Mennesker med nedsatt hørsel er mer oppmerksomme og forsiktige på veien. Fordi hørselen er hemmet, er sidespeilene spesielt viktige.  (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Mennesker med nedsatt hørsel er mer oppmerksomme og forsiktige på veien. Fordi hørselen er hemmet, er sidespeilene spesielt viktige. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Klarer seg bra i trafikken med dårlig hørsel

Bilførere med nedsatt hørsel er ikke dårligere til å kjøre bil enn andre.

Publisert

Slik ble forskningen gjort

Studien bestod av tre deler: en spørreundersøkelse, en studie i kjøresimulator og en studie utført i virkelig trafikk, har hun sammenlignet to grupper med sjåfører. Den ene gruppen hadde normal hørsel, og den andre nedsatt hørsel.

Vurdering av trafikksikkerheten ble utført gjennom flere ulike metoder:

Formålet med den første studien var å undersøke hvordan ulike trafikanter erfarte trafikksikkerheten.

En kjøresimulator sammenlignet trafikkantenes kognitive arbeidsbelastning i varierende kjøresituasjoner og kartla øyebevegelsene. Kognisjon er en fellesbetegnelse på en rekke prosesser i hjernen, som oppmerksomhet, hukommelse, tolking og problemløsning.

Her ble det også brukt vibrasjon i setet for å gjøre førerne oppmerksomme.

Den tredje studien testet bilistene i den virkelige trafikken. Her ble funnene fra kjøresimulatoren undersøkt og gjentatt. Vibrasjon i setet ble også brukt her. 

Setevibrasjon viste seg å være en god måte å varsle sjåfører på, både normalhørende og de med nedsatt hørsel.

Avhandlingen består av en samling på fire artikler som er publisert fra 2012-2014. 

Obstruktiv søvnapne

Søvnapné er en sykdom hvor en sovende person opplever pustestopp som varer over 10 sekunder. Selv om forekomsten av korte pustepauser er vanlige, er det varigheten og antallet av pausene som definerer om en har sykommen eller ikke. 

Studier viser også at personer med søvnapné har syv ganger forhøyet risiko for å være involvert i en bilulykke.

De vanligste symptomene er snorking, unormal trøtthet om dagen, observerte pustestopp om natten, stadige oppvåkninger, hyppige toalettbesøk, hodepine, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, redusert seksuell lyst/evne og vektproblemer.

Søvnapné er også sterkt forbundet med diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag.

Kilde: Sovnapne.no

– De forskjellene som jeg har sett i mine studier peker tydelig på at sjåfører med hørselstap er generelt mer forsiktige enn bilførere med normal hørsel, sier Birgitta Thorslund. Hun har nylig avlagt en doktorgradsavhandling ved Linköpings universitetet.

Resultatene hennes viser at hørselshemmede ikke utgjør noe større risiko i trafikken enn bilførere med normal hørsel.

Lite studert felt

Thorslund forteller at det har blitt gjort svært lite forskning på hørsel og trafikk, og at forskningen som finnes er lite entydig. Noen av studiene har vist at det finnes en høyere risiko forbundet med hørselstap, mens andre studier ikke har funnet denne sammenhengen.

– Vi hører i 360 grader og ser i 180 grader. Hørselen er viktig for oppfatningen av både tid og rom. Det er nesten rart at man ser så lite forskning på hørselens betydning for trafikksikkerheten, sier Thorslund til forskning.no.

Mange vil dermed tenke seg at bilister med dårlig hørsel utgjør en større fare for både seg selv, men også for andre i trafikken. Men å ha hørselshemming betyr ikke at man automatisk skal bli stemplet som dårlig sjåfør. Kanskje tvert imot.

I Norge kan alle med nedsatt hørsel, fra de med lettere hørselstap til de som er helt døve, ta førerkort.

Men en slik hemming i hverdagen stiller helt spesielle krav til personen i framsetet. For når man kjører bil er det viktig å bruke alle sansene.

Forsiktige og oppmerksomme

Birgitta Thorslund. (Foto: VTI)
Birgitta Thorslund. (Foto: VTI)

Ved hjelp av tre delstudier: en spørreundersøkelse, en studie i kjøresimulator og en studie utført ute i trafikken, har Thorslund sammenlignet to grupper med sjåfører. Den ene gruppen hadde normal hørsel, og den andre nedsatt hørsel.

Undersøkelsene viste at hørselshemmede er mer forsiktige og oppmerksomme under kjøringen. Blant annet kjørte de oftere saktere i mer kompliserte situasjoner enn det normalhørende gjorde.

Thorslund fant også ut at at nedsatt hørsel tvinger sjåføren til å bruke synet mer aktivt. Omgivelsene fikk altså mer oppmerksomhet og de var flinkere til å bruke speilene, se bak og til siden av veien.

Både unge og eldre rammes

Nedsatt hørsel på ett eller begge ørene kan være forbigående eller varig og kan inntreffe brått, eller gradvis i løpet av en periode over flere år. Dette kan oppstå i forbindelse med sykdommer som for eksempel mellomørebetennelse, Ménièrs sykdom – periodevise anfall av øresus, kraftig svimmelhet og nedsatt hørsel eller døvhet – eller lignende.

Ofte kan problemene også komme med alderen. I den medisinske verdenen kalles dette for presbyacusis, og skyldes både langvarig støybelastning og arv. 

Tidligere forskning viser at mellom 20 og 30 prosent av bilister over 70 år har dårlig hørsel.

Men unge kan også rammes. Her i landet har undersøkelser vist at rundt 600 000 personer hører dårlig. Men det var før iPod og MP3 fantes i nordmenns vokabular.

Nå risikerer millioner å få svekket hørsel. Flere undersøkelser viser at våre uunnværlige musikkspillere kan ha skylden for at mange unge mennesker rammes av hørselstap. Antall tilfeller av nedsatt hørsel blant ungdom har blant annet steget betraktelig siden 1990-tallet, ifølge en tidligere amerikansk studie.

Ikke nødvendig med strengere krav

Thorslund synes at det var overraskende at alle de tre studiene viste så store forskjeller mellom billister med normal hørsel og billister med nedsatt hørsel. 

– At vi faktisk skulle finne så klare forskjeller som vi gjorde, var overraskende. Vi visste ikke i starten om det ville være ulikheter, men våre resultater fra de tre studiene er i overensstemmelse med hverandre og alle peker på en mer forsiktig atferd blant de hørselshemmede, utdyper hun.

På denne måten konkluderer avhandlingen med at det ikke er behov for å justere høyere krav til førerkort med tanke på det økende antallet av eldre sjåfører både i Sverige og i Europa.

– Nå har vi fått mer kunnskap om denne gruppen og sett at de kompenserer for at de har dårlig hørsel.

Heller ingen endringer i Norge

Ole Bjørn Herland jobber med å vurdere helsekravene til førerkort, og er prosjektleder for nye helsekrav til førerett ved Helsedirektoratet.

I løpet av disse dagene skjer det en høring om endringer av førerkort, men det har ikke blitt vurdert å sette høyere krav til hørselshemmede i Norge.

– For hørsel har vi ingen endringer, fordi vi ikke finner noen økt trafikksikkerhetsrisiko ved å ha nedsatt hørsel, sier Herland.

– Hørselskrav gjelder kun for de som skal kjøre førerkort gruppe 3, de tyngre klassene som vi kaller det.

Kravene er strengere jo større og tyngre kjøretøyet er, og skal sikre at fører har tilstrekkelig helse til å kunne kjøre sikkert.

Kravene er også høyere når det skal drives yrkesmessig persontransport ved for eksempel busser.

– Bussjåfører er avhengige av kommunikasjon. Det er ikke så lett å være en døv bussjåfør, påpeker Herland.

Han tror ikke at det vil gå an å påvise om mennesker med nedsatt hørsel utgjør en fare for sikkerheten på norske veier. Men han støtter seg til tidligere studier.

– Det har blitt gjort metastudier som har vist hva nedsatt hørsel har å si for de ulykkene som har skjedd. Studiene konkluderte med at hørselen har minst betydning, mens obstruktiv søvnapné, altså pustepauser under søvn, har hovedskylden for de fleste ulykker.

Referanser:

En del av doktorgraden: Thorslund, Birgitta, m.fl.:The influence of hearing loss on transport safety and mobility, European Transport Research Review, September 2013, 10.1007/s12544-012-0087-4. 

Shargorodsky, Josef, m.fl.: Change in Prevalence of Hearing Loss in US Adolescents, The Journal of the American Medical AssociationAugust 2010, doi:10.1001/jama.2010.1124.