Desto lavere fart som er tillatt på en veistrekning, desto mer sannsynlig er det at fartsgrensen ikke overholdes, viser en undersøkelse gjort av Statens Väg och transportforskningsinstitut i Sverige.

Da forskerne nylig målte farten på 69 ulike steder i Sverige i en uke, var det bare litt over halvparten av de svenske bilistene som holdt fartsgrensen i 40-sonen. Til sammenligning holdt 77 prosent fartsgrensen i 70-sonen.

• Les også: På vei mot trafikksikkerhet

– Dette høres kjent ut også her i Norge, sier Fridulv Sagberg ved Transportøkonomisk institutt i Oslo.

Fortere i Norge enn i Sverige

Totalt holdt 63 prosent av svenskene seg innenfor fartsgrensen.

Tilsvarende 2012-tall fra det norske Vegdirektoratet, viste at 54 prosent av trafikantene holdt fartsgrensen.

Farten på vei nedover

Sammenligner vi 2012-farten i Norge med gjennomsnittsfarten i Norge i 2009, var det for fem år siden bare 50 prosent av de norske bilistene som hold fartsgrensen.

– Gjennomsnittsfarten har gått ned i alle fartssoner, bortsett fra i 100-sonen, forteller avdelingsdirektør Guro Ranes i Statens vegvesen.

Utviklingen de siste årene går altså klart i retning av at flere setter ned farten og er flinkere til å overholde fartsgrensa.

Redusert fart har stor betydning for arbeidet med å redusere antallet ulykker i trafikken.

Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017 ble lagt fram 13. mars i år. Her presenteres en beregning som viser at 56 færre vil bli drept og hardt skadd på norske veier i 2018 sammenlignet med nå, dersom utviklingen med redusert fart fortsetter.

Færre dør på grunn av fart

Samtlige dødsulykker på norske veier fra 2005 til 2012 er analysert av Statens vegvesen. Høy fart var viktigste årsak til 45 prosent av disse dødsulykkene.

Manglende førerdyktighet var aller viktigste ulykkesårsak (54 prosent) og ruspåvirkning var tredje viktigste årsak (22 prosent).

• Les også: Sikre bilførere kan belønnes

I takt med at farten går ned på norske veier, vil en stadig mindre del av ulykkene med død og alvorlig skade ha høy fart som viktigste årsak.

Hva forklarer fartsreduksjon?

Hva som får bilistene til å kjøre saktere, er både trafikkforskere og veimyndighetene litt usikre på.

– Vi er rimelig sikre på at kampanjer i trafikken har effekt, men hvor mye kampanjer bidrar med er vi ikke helt sikre på, sier Guro Ranes og legger til:

– Politiets kontroller er også et svært effektiv virkemiddel.

• Les også: Derfor er unge menn involvert i flest ulykker

At myndighetene setter riktig fartsgrense, har trolig også effekt for å få ned farten.

– Men vi trenger absolutt mer forskningsbasert kunnskap om bilister og fart. Vi må vite mer om årsaker til fartsvalg, og vi må vite mer om hvilke tiltak det er som virker og hva som ikke virker i sammenheng med fart på veiene, sier Ranes.