Ordblinde reagerer mye tregere i trafikken

Mennesker med lese- og skrivevansker har opp til 30 prosent lengre reaksjonstid i trafikken, går det fram av et norsk forskningsprosjekt. Forskerne mener ekstra kjøreopplæring bør vurderes.

- Mange års forskning viser at dyslektikere kan ha problemer med visuell informasjonsbehandling, og dermed kan de ha problemer med å oppfatte raske endringer i omgivelsene.

- Vi vet også fra tidligere forskning at mange dyslektikere har problemer med reaksjonsevnen, sier forsker Hermundur Sigmundsson. Han mener det er nødvendig å undersøke om dyslektikere trenger ekstra kjøreopplæring.

Ti prosent

Én av ti nordmenn har lese- og skrivevansker, og 30-40 prosent av disse har også problemer med motorikken. Flere gutter enn jenter har disse problemene. Til nå har det vært veldig lite fokus på hvordan disse menneskene fungerer som bilførere i trafikken.

- Vi fikk tak i ungdom som akkurat hadde tatt teoridelen av førerprøven. Alle hadde altså i utgangspunktet like mye kjøreerfaring, sier Sigmundsson.

Plukket ut dyslektiske kjøreelever

Forskerne plukket ut kjøreelever som hadde fått innvilget en spesiell ordning for teoriprøven - for eksempel fikk de ta den muntlig - på grunn av lese- og skrivevansker.

De kjørte så en egen ordkjedetest på elevene for å kontrollere at de virkelig hadde dysleksi, og satt til slutt igjen med en gruppe på seks dyslektikere og elleve personer uten lese- og skrivevansker i en kontrollgruppe.

- Vår hypotese var at alle dyslektikere har problemer i trafikken, spesielt at de med visuell form for dysleksi kan ha problemer med reaksjonstid under kjøring, men at de som i tillegg har motoriske problemer sliter mest, forklarer Sigmundsson.

Kjøresimulator

Det er ikke mange steder omgivelsene skifter så raskt som i trafikken. Klarer dyslektikere i like stor grad å lese skilt? Ser de bilene som kommer inn i veibanen fort nok? Klarer de å forholde seg til all den visuelle informasjonen?

Dette er noen av spørsmålene Sigmundsson og kolleganene har stilt seg. For å finne ut mer plasserte de kjøreelevene som snart skulle få lappen i en kjøresimulator med et ratt og en stor skjerm.

- I den første testen skulle de holde fokus og ligge rett bak en bil som var foran dem på en landevei. Samtidig skulle de reagere når ulike typer skilt dukket opp på forskjellige steder. Når de så et skilt skulle de trykke på en knapp på styret med høyre hånd. Dette var en enkel responstest, forklarer Sigmundsson.

Klar forskjell

Det viste seg at det var en klar forskjell mellom de to gruppene. Dyslektikerne hadde en reaksjonstid på gjennomsnittlig 0,76 sekunder, mens den andre gruppen reagerte på gjennomsnittlig 0,63 sekunder.

- Den andre testen var litt vanskeligere. Da skulle kjøreelevene bruke stemmen og si “nå!” når de så et skilt, og de befant seg ikke lenger på landeveien, men i byen. Her hadde dyslektikerne en reaksjonstid på 0,85 sekunder, mens kontrollgruppa reagerte på 0,66 sek. Dette ga en en klar signifikant forskjell, sier Sigmundsson.

Dersom man sier at 0,66 er den vanlige gjennomsnittlige reaksjonstiden, representerer to tideler en økning av reaksjonstiden på over 30 prosent.

Sigmundsson mener dette støtter hypotesen forskerne hadde som utgangspunkt, og at problemet er noe man bør se nærmere på - for eksempel ved å undersøke hvordan dyslektiske sjåfører fungerer på veien i virkeligheten.

- Mye større problemer

- Når vi finner en signifikant forskjell hos en så liten gruppe, viser det klare forskjeller i reaksjonsevnen mellom de to gruppene. Dette kan være viktige tideler. På dette området trengs det mer forskning. Man bør også se nærmere på andre fenomener, som for eksempel togførere som kjører på rødt lys, sier Sigmundsson.

Det er selvfølgelig forskjell på dyslektikere, og begrepet blir brukt om mange. Noen har en visuell form for dysleksi, hvor for eksempel bokstavene flyter sammen. Andre har et fonologisk problem, som handler mer om behandlingen av informasjonen du tar inn og forståelsen av det du ser eller hører. En tredje type dyslektikere sliter med å skrive riktig og glemmer bokstaver.

- Det er et komplisert fenomen. Våre resultater sier mest om de dyslektikerne som har problemer med visuell informasjon, sier Sigmundsson.

Har ikke sjekket ulykkesstatistikken

Teorien bak denne typen dysleksi er at nerveceller som sender informasjon fra øyet til synsområdet i hjernebarken jobber litt langsommere hos dyslektikere. Derfor mener Sigmundsson og kollegaene at bearbeidelsen av informasjon i trafikken også kan svekkes.

- Har dere undersøkt om dyslektikere oftere er involvert i trafikkuhell enn andre?

- Nei, men det er helt klart noe vi skulle ha sett nærmere på.

- Bør bruke synstester med bevegelse

I dag er mange av synstestene i forbindelse med kjøreopplæring og evaluering av kjøreferdigheter (f.eks for eldre) basert på statiske figurer og bokstaver. Sigmundsson og kollegaene samarbeider med forskere ved Universitetet i Oxford, som har utviklet tester med små “dotter” i bevegelse. De mener slike tester bør tas i bruk istedenfor de statiske testene.

- Jeg mener ikke at man bør ta fra dem sertifikatet, men man bør vurdere en grundigere opplæring, og ihvertfall være oppmerksom på dette. Det gjelder også for togførere og kranførere. Dette er krevende yrker, og en liten feil kan få store konsekvenser. Derfor burde man sett litt nærmere på utgangspunktet folk har, sier Sigmundsson.

Sigmundsson er førsteamanuensis i kognisjon og persepsjon ved Psykologisk institutt ved Umeå Universitet i Sverige. I tillegg er han tilknyttet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Forskningsprosjektet på dyslektikere og trafikksikkerhet er finansiert av Statens vegvesen.

Powered by Labrador CMS