Bakterien som forårsaker fiskesykdommen rødmunnssyke, kan nå spores ved hjelp av en 3D-skanner ved Københavns Universitet.
Anne MarieLykkegaardjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De røde flekkene er de områdene på regnbueørretens gjeller som har blitt infisert med rødmunnssyke.
Vi hører ofte at antibiotikaforbruket i landbruket er for høyt. Men det samme gjelder fiskeoppdrett, hvor 75 prosent av forbruket er rettet mot sykdommen rødmunnssyke.
Sykdommen er ikke farlig for mennesker, men kan øke dødeligheten og senke trivselen blant fiskene.
Ved hjelp av en OPT-skanner (Optical Projection Tomography) har forskere fra Københavns Universitet skannet regnbueørret og funnet ut hvordan den dødelige bakterien smitter fiskene.
Smittes gjennom gjellene
De typiske symptomene på rødmunnssyke er rød farge eller blødninger i munnen til fisken. (Foto: Københavns Universitet)
– De nye skanningene viser at de blir smittet gjennom gjellene, forklarer postdoktor Maki Otani fra Institut for Veterinær Sygdomsbiolog i en pressemelding fra Københavns Universitet.
Gjellene sørger for å ta opp oksygen fra vannet, og det er bare to cellelag som skiller vannet fra blodårene.
Ifølge pressemeldingen gikk bare ett minutt fra bakterien ble sluppet ut i vannet til den kunne registreres i fiskenes blod.
Forskerne fant ut at bakterien infiserer fisken gjennom en bestemt celletype i gjellen. Deretter sprer den seg via tarmen og gjennom det såkalte sidelinjesystemet, som er et sanseapparat i skinnet langs begge sider av kroppen.
Kutter i antibiotikaforbruket
3D-skanneren kan følge infeksjonen svært presist, og det overrasket forskerne.
– Resultatene er trolig de første av sitt slag, og bildene overgår våre villeste forventninger, forteller førsteamanuensis Martin Raida, som har stått i spissen for prosjektet.
Den nye kunnskapen kan ifølge forskerne gjøre det lettere å utvikle en bedre vaksine. I så fall kan forbruket av antibiotika reduseres, og det vil være bra for miljøet.
