Mens laksefôr for 20 år siden besto av hovedsakelig ingredienser fra havet, består det i dag i stor grad av planteingredienser.

Grunnen er at det ikke finnes nok fiskeolje og fiskemel til å holde tritt med produksjonsveksten, selv om marine oljer og proteiner fortsatt er viktige. Forskere intensiverer derfor jakten på nye, alternative råvarer til fôret.

Fungerer i praksis

Planteplankton, også kalt mikroalger, som inneholder mye fett med langkjedete omega-3-fettsyrer, er en potensiell kilde som kan erstatte fiskeolje i fôret til laks. Forskere har nå undersøkt om det er praktisk mulig å bruke spraytørket algemel i fôr til laks.

– Fôrproduksjonsforsøk har vist at mel av råvarer med høyt fettinnhold, som mikroalger, må tilsettes i moderate mengder for å kunne produsere pellet av god teknisk kvalitet, sier prosjektleder Katerina Kousoulaki ved Nofima.

I en studie på laks fra yngel og fram til slaktevekt har forskerne undersøkt effekten av dietter hvor 50 og 100 prosent av fiskeoljen er erstattet av algemel. 

– Så langt ser vi ingen negative effekter. Derimot ser vi noen positive effekter, blant annet på filetkvaliteten. Resultatene hittil viser at alger er en positiv kilde for omega-3 som kan erstatte fiskeolje i fôr til laks, sier André S. Bogevik, som forsker på ernæring og fôrteknologi ved Nofima.

Gulsjøpung slår blåskjell

Også blåskjell og sekkedyr, som for eksempel gulsjøpung, er pekt på som mulige ingredienser i fiskefôr. Disse artene livnærer seg på små partikler, som planteplankton, og kan filtrere sjøen for organiske utslipp fra laksemerder. Men hvor mye og hvor store partikler kan gulsjøpung og blåskjell konsumere?

– Forsøkene vi har gjort, viser at blåskjell er mindre effektive til å fange små partikler enn tidligere antatt, forteller forsker Tore Strohmeier ved Havforskningsinstituttet.

– Men vi ser også at gulsjøpung er langt mer effektiv til å fange de minste partiklene enn blåskjell.

Proteinrike fluelarver

Men det er ikke bare i havet forskerne leter etter nye ingredienser til fôrindustrien. De ser også om det er mulig å bruke insektmel som ingrediens i et laksefôr.

Insekter er en god proteinkilde. Nå vil forskerne finne ut om de også kan bli en kilde til omega-3-fettsyren EPA og DHA som er sentrale for fiskens helse. Siden insekter ikke kan produsere fettsyrene selv, har forskerne fôret larvene til svart soldatflue med grisetang som inneholder både EPA og DHA.

– Vi finner igjen om lag en fjerdedel av EPA-fettsyrene fra tangen i insektene. Med disse nivåene vil svart soldatflue aldri bli en viktig kilde for omega-3 i laksefôr, men den kan bidra med et tilskudd, sier forsker Erik-Jan Lock ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES).

Fluelarver som har spist grisetang, kan derfor bli en verdifull ingrediens i fiskefôr.

Først og fremst fordi proteinsammensetningen i insektmelet er godt egnet for laks. I tillegg kan det være en god kilde til viktige mineraler og vitaminer. Og noe omega-3-fettsyrer vil insektmelet altså også kunne bidra med.

Det produseres allerede i dag insektmel fra svart soldatfluelarver. Den potensielle produksjonskapasiteten er enorm: I løpet av levetiden på tre uker blir larven 5000 ganger tyngre.