Sporer rømt oppdrettsfisk gjennom fôret

Ved å merke fiskeskjellene gjennom fôring i en kort periode, kan en rømt oppdrettsfisk på en enkel og billig måte spores tilbake til det oppdrettsanlegget den rømte fra.

Publisert
 (Foto: Marcus Österberg/SXC)
(Foto: Marcus Österberg/SXC)

Det sies at oppdrettslaks ofte kan skilles fra villaks fordi den er rundere, feitere og kan ha litt slitte finner og hale etter oppholdet i merden. Det er også mulig å analysere DNA for å finne ut om det er en oppdrettslaks på ville veier.

Men verken visuell betraktning eller DNA kan avsløre hvilken oppdretter fisken har rømt fra.

Et forsøk gjennomført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) viser at ved å blande inn litt av ett eller flere av grunnstoffene i gruppen sjeldne jordelementer (Rear Earth Elements, REE) i fôret, kan ungfisken ”merkes” med oppdretterens spesielle REE-blanding. 

– Senere kan rømlingen spores tilbake ved å analysere forekomsten av REE i fiskeskjellene, forteller professor Magny Thomassen ved UMB.

Ved å skrape av noen få fiskeskjell og analysere dem kan profilen av sjeldne jordelementer lede tilbake til oppdretteren som bruker merkefôret med denne profilen.

Beinsøkende grunnstoff

Sjeldne jordelementer er en samling av 17 grunnstoff som egentlig verken er jord eller sjeldne. De metalliske elementene finnes naturlig i moderate mengder i naturen. Grunnstoffene ligner på kalsium og natrium. Natriumklorid eller koksalt løser seg opp i vann.

Det samme skjer med klorider av jordelementene. De er beinsøkende og de avleires permanent i beinstrukturen og i skjellene på fisken.  De finnes allerede i skjell hos fisk, men i svært små mengder.

– Jordelementene er omtrent like giftige som koksalt. Det vil si at tilsettingen er ufarlig, forteller Thomassen.

Ved å blande flere REE kan det lages veldig mange forskjellige markørkombinasjoner. Og det er ikke behov for de store mengdene. I forsøket med merkefôr ble det blandet inn 250 mg jordelementer pr kg fôr.

– Metoden blir derfor ikke spesielt dyr. Den har også den fordelen at det ikke er behov for å håndtere hver enkelt fisk, slik som ved flere av de andre vanlige merkemetodene som elektronisk merking, frysemerking eller klipping av fettfinne, forteller Thomassen.

Varig merking?

I Thomassens forsøk ble fiskene gitt merkefôr i 4-8 uker, før de gikk over på vanlig fôr. To måneder senere var nivået av REE halvert, men ved analyse av fiskeskjellene gikk det fortsatt greit å spore fisken tilbake til merkefôret.

Prøven er enkel å ta, og det er ikke behov for å avlive fisken. - Det er bare å putte skjellprøven i en konvolutt og sende den inn til analyse, sier professor Magny Thomassen. (Foto: Janne Karin Brodin)
Prøven er enkel å ta, og det er ikke behov for å avlive fisken. - Det er bare å putte skjellprøven i en konvolutt og sende den inn til analyse, sier professor Magny Thomassen. (Foto: Janne Karin Brodin)

– Grunnen til halveringen er at skjellene vokser når fisken vokser, forteller Thomassen.

Det vil derfor muligens være nyttig å gi merkefôret mer enn en gang i fiskens liv i sjøen.

Stikker av

Fisk i alle aldre rømmer. Oftest skjer det ved flytting mellom merder eller ved avlusing. Det hender også at det går hull i nota, og da rømmer et større antall.

Hvis det er småfisk som smolt som rømmer vil den etter hvert søke ut i havet, og siden den ikke har noen elv å vende tilbake til kan den muligens ende opp andre steder enn i fjorden den kom i fra.

– Men er den en trekilos laks, vil jeg tro at den blir stående i fjorden inntil den blir moden og er klar for å gå opp i elvene i nærheten.

– Og hvis alle oppdrettere i en fjord eller i et område har fôrmerket sin fisk, vil det være lett å finne ut hvilket anlegg fisken kommer fra, avslutter Thomassen.

Sjeldne jordelementer brukes mye i moderne teknologi, slik som i datamaskiner, mobiltelefoner, biler, røntgenmaskiner og ledlys. REE er også nødvendig i grønne produkter som magneter i vindmøller og hybridbiler. Kina er den største leverandøren av REE.

Lenke:

Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfonds prosjektbeskrivelse: Identifisering og sporing av rømt oppdrettslaks med sjeldne grunnstoffer