En voksende befolkning stiller høyere krav til verdens matproduksjon. For å møte fremtidens behov for fisk, har andelen plantevekster i fôr til oppdrettsfisk skutt i været og nærmer seg med rekordfart 100 prosent.

Nå står en ny type fôr på menyen – konsentrert proteinfôr fra bakterier, gjær eller alger.

Rovfisk blir vegetarianer

Den naturlige føden for fisk er annen fisk. Det er derfor et stort fremskritt når oppdrettsfisk kan spise plantefôr og ikke fiskemel. Da spares verdifull villfisk.

Men å fôre fisk med soya eller bønner er ikke problemfritt. Planter inneholder mye karbohydrater, fiber og stivelse – og de karnivore fiskene klarer ikke helt å utnytte det.

Den største utfordringen med plantefôr er at de inneholder det fiskefôrforsker Margareth Øverland kaller for ‘antinæringsstoffer’.

– Dette er stoffer som kan påvirke vekst, fôrutnyttelse og helse hos fisken. De kan skade fordøyelsessystemet og binde mineralene i planteforet slik at fisken som spiser det risikerer at benstrukturen deres, skjelettet, blir for mykt.

• Les også: Fisk trenger ikke spise fisk

– Dessuten gjør de ofte fôret bittert på smak, slik at fisken ikke liker det, sier Øverland som er professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Hennes team av aquaforskere har funnet at ved å varme- og trykkbehandle plantefôret, samt tilsette høyverdig proteinfôr av bakterier, gjær eller alger kan de negative effektene ved plantefôr reduseres betraktelig.

Superfood

Det nye er at forskningen på de mikrobielle proteinkildene åpner for at gode matplanter som soya og bønner etter hvert kan reserveres utelukkende til mennesker.

– Fiskefôret i fremtiden bør primært være basert på råmateriale som ikke er mat for mennesker – og vi har funnet fram at mikroorganismer som bakterier og gjær er svært lovende fôrressurser.

– Det er altså snakk om å bruke ting som overhodet ikke er mat for folk og fore fisken med det?

– Ja, det stemmer. I et forsøk ble gruppe fisk fôret med høykvalitets fiskemel og andre grupper fisk med ulike typer gjær. Fiskene som fikk gjær vokste godt og utnyttet proteinet veldig godt, så dette har stort potensial, sier Øverland.

Bakterier - som i yoghurt

Hun synes også bakteriene er fascinerende:

– De kan vi produsere fra naturgass eller biogass og lett omdanne til høyverdig protein. Bakterien er steril og har et proteininnhold som ligner veldig på fiskemel.

– Den har like høy andel protein og fett og fungerer faktisk veldig bra som et alternativ til fiskeråstoff.

– Å fôre fisk med bakterier, det høres ganske ekkelt ut?

– Nei, egentlig er det helt naturlig. Vi bruker det jo i menneskemat, i yoghurt for eksempel – og bakteriene smaker godt og fungerer godt i fiskefôret.

– Fisken vokser og det som er spennende med bakteriene er at de inneholder en del funksjonelle komponenter som har vist seg å fremme helsen til fisken.

– Hvor kommer bakteriene fra?

– Bakteriene vi brukes kalles Methylococcus capsulatus og de klarer å utnytte gassen metan som energikilde. Vi dyrker de på naturgass, tilfører ammoniakk og litt mineraler og skaper høyverdig proteinfôr for fisk.

Fra tre til filet

Øverland sier at det fullt mulig å fore oppdrettsfisk med vanlig brødgjær.

– Ja, man kan egentlig det. Men vi har jobba med andre gjærtyper som gir bedre resultater enn vanlig bakegjær. Det er disse gjærtypene som kan utnytte biomasse fra skogen og landbruket.

Dette gjæret kan man dyrke det på ulike næringssubstrat, som for eksempel melkeprodukter.

– På sikt så kan man dyrke det på biomasse fra skog – grantrær for eksempel. Utgangspunkter er en tømmerstokk som kuttes til flis, så blir denne omdanna til fermenterbare sukker ved hjelp av enzymer og det er dette sukkeret som disse gjærtypene vokser på, sier Øverland.

Det tredje produktet forskerne har testet ut, er mikroalger.

– Dette er også spennende, for utgangspunktet er sollys og CO2  til dyrkning av algene. Da får vi biomassen som kan brukes i fiskefôret, og fordelen her er innholdet av de viktige omega-3-fettsyrene som fiskene er avhengig av.

– Vi har vist at algefôr er interessant og gir gode resultater, men det er stor variasjon mellom de ulike typene av alger. Her må vi inn med en prosess for å optimalisere det hvis det skal egne seg som fôr til fisk.

– Fordelene med disse typene av fôr er først og fremst at slike fôringredienser er tilgjengelige i store kvanta, de er billige og med ny teknologi har vi muligheten til å bruke dem til å fôre oppdrettsfisk, sier Øverland.

Se Margareth Øverland fortelle om forskningen i videoen under: