- I tidligere forsøk med vill torsk i fangenskap har vi hatt problemer med å få fisken til å spise tørrfôr, forteller seniorforsker Bjørn Steinar Sæther i Nofima.

Men nå kommer 40 prosent av den ville torsken i gang med spising etter fire uker.

Effektiv sortering av de som spiser pellets kan gjøre villtorsken til en attraktiv settefisk.

Ja takk til lodde, men…

Torsken ble delt i grupper, der en gruppe fikk lodde og den andre pellets. Etter en innledende periode på tre uker uten fôr, startet tilvenningen til fôring i merd.

Forsøkene er utført av Nofima, sammen med Havforskningsinstituttet og Sintef Fiskeri og Havbruk.

Interessen for å spise var relativt stabil fra første uke i gruppen som fikk pellets, mens andelen spisere økte mer de tre neste ukene i gruppen som fikk lodde.

Gruppen med torsk som fikk lodde hadde dermed flere som spiste og bedre vekst enn de som ble tilbudt pellets.

Torsken som fikk pellets viste imidlertid stor interesse for maten. Flere tok fôret i munnen, men spyttet det ut igjen, ofte gjentatte ganger.

Torsk som gikk inn i forsøket var i generelt godt hold, og dødeligheten var kun 1,7 prosent fra mottak til avsluttet forsøk.

Selv i gruppen som ble tilbudt naturlige byttedyr, det vil si lodde, ville rundt 20 prosent ikke spise. Så mye som 60 prosent ville ikke spise pellets.

Det er imidlertid så stor forskjell i fôrkostnadene mellom lodde og pellets at det er bedre økonomi ved oppfôring av vill torsk dersom man kan sortere ut de individene som vil spise pellets, og fôre videre på disse.

- Vi sto altså igjen med 40 prosent som ville ha pellets, og som vokste i samsvar med forventningen til vekst hos oppdrettstorsk.

- De gjenværende 60 prosent vil produseres som høykvalitets fersk torsk, forteller seniorforsker og prosjektleder Sæther.

Satser på pelletsspiserne

Forskerne har nå på agendaen å utvikle teknikker og metoder som kan skille torsk som spiser pellets fra resten på en effektiv måte. En slik teknologi vil gjøre det enklere for næringen å konsentrere seg om oppfôring av torsk som spiser og vokser.

Det ser ut som torsken finner lukt og smak av pellets attraktiv, men at det kanskje er pelletens struktur som får den til å forkaste den som mat.

- Siden andelen som begynner å spise pellets endrer seg lite etter innledende uke, mens andelen som spiser lodde øker betydelig over tid, synes bare den mest motiverte fisken å være villig til ta til seg pellets, forteller Sæther.

Prosjektet er en del av Fiskeri- og havbruksnæringens (FHF) hovedsatsing innen fangstbasert akvakultur. Det overordnede målet i dette prosjektet var å bidra til økt lønnsomhet for mellomlagring, oppfôring og foredeling av villfanget torsk.

Referanse:

Sæther m.fl.: Fangstbasert akvakultur: Mellomlagring, oppfôring og foredeling av villfanget fisk (pdf), Nofima-rapport nr. 14/2012.