Sporer kaviarrutene

Fisken belugastør produserer kaviar til over 60 000 kroner kiloet. Likevel vet vi lite om hvor den ferdes og hvordan den tilbringer dagene. Nå har fem store stør i Donau fått satellittsendere.

Publisert

Den verdifulle kaviaren fra belugastør har bidratt til at bestanden i Donau er truet. I dag er bestanden bare 10 prosent av det den var for 50 år siden.

Norske og rumenske forskere har i samarbeid festet satellittsendere på fem belugastør denne uka, for å følge vandringene deres i Donau og Svartehavet de neste to årene.

[gallery:1]

Formålet er blant annet å øke fiskebestanden og undersøke hva man kan gjøre for lokalsamfunn som mistet næringsgrunnlag da det ble fiskeforbud på belugastør i Romanias del av Donau i 2006.

Kan fisken for eksempel danne grunnlag for en turistnæring? Er det mulig å tjene penger på oppdrett? I tillegg er det et mål i seg selv å forstå fiskens biologi bedre.

- For fristende

Fiskeforbudet har vært en stor suksess for bestanden, som har begynt å ta seg litt opp igjen, men det var en katastrofe for flere lokalsamfunn som var bygd opp rundt belugastøren.

2,5 tonn kaviar ble eksportert fra Romania det året fiskeforbudet ble innført.

Det er kanskje ikke så rart at presset på fiskebestanden ble stort, siden kaviaren fra belugastøren er den dyreste kaviaren det er mulig å få tak i.

Dette er også årsaken til at fiske fortsatt er uimotståelig for mange.

- Det er for fristende å fiske ulovlig. Dersom man ikke gir folk et alternativ, kan man ikke klandre dem for ulovlig fiske heller, sier prosjektleder Carolyn Knight ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), fra mobiltelefon ved Donaus bredd.

Ble borgermester

Hun forteller en historie hun har hørt fra forskningslederen for den rumenske størgruppa, for å illustrere poenget:

- Før fiskeforbudet var det en mann her som fanget en belugastør som var fire meter lang og veide 300 kilo. Fra denne fikk han 80 kilo kaviar. Han ga opp fiskinga, kjøpte seg nytt hus, to biler, og har siden den gang blitt landsbyens borgermester.

I tillegg mistet belugastøren halvparten av sine gyteområder da Donau ble kanalisert og det ble bygget dammer i grenseområdet mellom Jugoslavia og Romania på 1970-tallet, for å produsere vannkraft og bedre fremkommeligheten for båter.

Utfordringen nå er å finne ut hvordan støren i Donau kan utnyttes uten at det truer fiskens eksistens.

Gyter sjelden

Belugastøren er den største støren. Den lever i opp til 100 år, og før i tiden ble den opp til seks meter lang. Nå om dagen blir den ikke større enn fire meter.

Det er en fisk som gyter sjelden – bare hvert syvende år, og den blir ikke kjønnsmoden før den er 14 eller 15 år gammel.

- En fisker som fanger en stør, får dermed en fisk på kroken som kanskje har vokst i 20 år før den kommer tilbake til elva for å gyte, sier Knight.

Med et slikt tempo for vekst og reproduksjon kan selv litt fiske utgjøre et stort press.

Belugastøren i Donau er den siste gjenlevende europeiske bestanden. Ellers i verden finnes det bare fem eller seks andre elver med belugastør.

Vet lite om biologien

Biologien til denne fisken er merkverdig lite kjent. Forskerne er derfor veldig interesserte i belugastørens bevegelsesmønster.

Ingen vet hvor denne støren drar når den svømmer ut i Svartehavet. Men nå er fem store belugastører altså merket med satellittsendere som skal avsløre hvor de legger ferden.

- Senderne fungerer som hydromobiltelefoner. Instrumenter på fisken gjør målinger av hvor den svømmer. Dette blir deretter lastet ned via en satellitt, forklarer Knight.

Forskerne vil også kartlegge migrasjonen i Donau. I tillegg ser de på fiskens genetikk, for å undersøkte hvordan bestanden har blitt påvirket av å være så redusert.

De håper dessuten å feste fiskens gyting på film – for aller første gang.

- Donau er veldig grumsete, så for å få til dette må vi bruke et lydkamera. Vi kan følge fiskene som har satellittsendere, og forhåpentligvis observere gytingen, sier Knight.

Turisme og oppdrett

Ut fra alt dette kan det kanskje komme kunnskap som kan brukes som grunnlag for en turistnæring.

Håpet er å utvikle en bærekraftig turisme basert på å formidle og vise størens biologi.

I tillegg er rumenerne i gang med oppdrett av fisken. Knight forteller at det hvert år blir hentet opp fisk fra elva til et avlsprogram. Noen av de unge fiskene blir sluppet tilbake i elva for å øke bestanden.

Resten av ungfiskene som klekkes skal inngå i akvakultur. Flere av dem har vokst seg ganske store allerede.

- Denne typen oppdrett er fortsatt under utvikling. De har noen belugastør som er fem år gamle, og bare trenger et par år til før de er kjønnsmodne og kan gyte. Alt ser bra ut så langt. Fiskene utvikler seg fint, og jeg ser ingen grunn til at dette ikke skulle fungere, sier Knight.

- Dele og lære

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom NIVA, NTNU, Danube Delta National Institute (DDNI) og en størforskningsgruppe i Romania ledet av Radu Suciu.

Finansieringen er på 1,3 millioner euro, ifølge Knight. Innovasjon Norge står for 85 prosent av dette, mens det rumenske miljøverndepartementet står for resten.

- Med dette prosjektet får vi en enorm mengde erfaring som vi også kan bruke i Norge, sier Knight.

Formelt heter det at programmet skal bidra til økonomisk og sosial utvikling i de to landene, og fremme innovasjon og teknologioverføring.

- Formålet er å dele og lære, sier Knight.