I desember økte lesertallene våre med 46 prosent til sammenligning med desember året før.

Slike hopp kan være tilfeldig: én eller flere artikler kan ha blitt spesielt mye lest. Men økningen har holdt seg. Hver måned siden leserhoppet har vi ligget 30-40 prosent over fjoråret.

forskning.no er ti år i år. Og vi har hatt god stigning i lesertallene siden oppstarten, med 12-15 prosent økning i antall besøk hvert år.

Men tilstrømmingen de siste månedene har vært gledelig stor. Samtidig har vi undret oss over årsaken.

Kvinner i hopetall

Den årlige leserundersøkelsen vi gjennomførte rett før sommeren ga svaret: Kvinnene har kommet i hopetall.

Siden oppstarten av forskning.no i 2002 har vi alltid hatt flest mannlige lesere. Andelen har ligget ganske jevnt på 65 prosent menn, og 35 prosent kvinner. Nå har vi halvparten av hvert kjønn. Faktisk kan hele økningen i lesertall forklares i at vi nå har langt flere kvinnelige lesere.

Og de er unge. En tredjedel av de kvinnelige leserne er under 29 år, mot en femtedel av mennene.

Et tiår med leserundersøkelser viser alder, kjønn, utdanning og yrkeskategori på leserne våre. De siste årene har vi også spurt om hvor ofte de leser forskning.no, hva de er interessert i, hva de leser av temaer og spalter, hvordan de vurderer kvalitet, nytte og forståelighet.

Vi vet likevel ikke helt hva de siste måneders kvinnetilstrømming skyldes. En mulig forklaring er at vi skriver mer om norsk forskning enn før - som har større relevans for folks liv og levnet. Økningen i artikler om norske studier har vært en nødvendighet for å fôre vår nysatsning på engelskspråklige nyheter, ScienceNordic, som bare bringer artikler om nordisk forskning.

En annen årsak kan være at vi publiserte noen grundige og godt leste artikler om temaet helse på tampen av fjoråret, og det kan ha gitt stabil mersmak.

Kvinner leser helse, menn teknologi

For kvinner leser mer helsestoff enn menn. De er også mer interessert i  forskning på samfunn og kultur. Kvinner leser i mindre grad artikler om naturvitenskap og teknologi enn det våre mannlige lesere gjør. Dette er kanskje ikke overraskende, ut fra hva kvinner og menn velger av fag i utdanning og yrke.

Men kjønnsforskjellene jevnes ut blant yngre lesere. Unge kvinner er betydelig mer interessert i artikler om naturvitenskap og teknologi enn eldre kvinner.

Grunnfjellet av mannlige leserne er mer stabilt og sprer seg mer over fagfeltene enn kvinner gjør. Våre mannlige lesere er også eldre. De leser oss oftere hver dag, og er mye mer aktive i leserkommentarfeltene.

Ti år med en fjerdedel unge lesere

Spørsmålet om hvordan man skal få tak i de unge leserne er et gjennomgangstema i pressen og etermediene. Det arrangeres konferanser om unge lesere og tiltak iverksettes, som egne bilag, sider og spalter.

På forskning.no har ungdommen holdt til i ti år. Til sammen er 25 prosent av leserne våre under 29 år – seks prosent er under 19 år.

Vi har gjort uforskammet lite for dem, men servert samme tilbud til alle. Kanskje det er årsaken? Det har vært kjemisk fritt for ungdomssider og –satsninger i nettavisa forskning.no.

I april i år utsatte vi oss for et ungdomspanel, som fikk i oppdrag å lese forskning.no og vurdere innholdet. Resultatet var strengt i forhold til faguttrykk og tema, men ungdommene var i hovedsak positive. Best likte vi kommentaren til Brynjar: ”forskning.no er som et et intelligent VG”.

Les artikkelen her: Hva mener ungdommen om forskning.no?

Nå skal vi allikevel prøve oss på egne satsninger for de aller yngste leserne. Vi lager egen inngang til forskning.no med artikler som vi mener er ekstra godt egnet for bruk i skolen. Og vi har fridd til en videregående skole i Oslo om samarbeid.

Veien videre

Noen ganger planlegger man for en bestemt utvikling, andre ganger bare skjer det. Økningen i kvinnelige lesere er ønsket, men ikke helt planlagt.

Men vi tror at oppskriften til forskning.no har noe for seg. Å ikke undervurdere leserne, men presentere forskning fra mange fagfelt, ufortrødent av hva som er viktigst i nyhetsbildet akkurat nå.

Nyheter og samfunnsdebatt dekker vi også, men gjennom å vise fram forskningsresultater, eller få inn kommentarer fra forskere som har aktuelle studier på feltet. Slik vil vi styrke den kunnskapsbaserte samfunnsdebatten.

Vi er ikke klikkstyrte, men får lesernes meninger om oss gjennom årlige leserundersøkelser og gjennom kommentarfelt og epost.

Og vi vil gjerne ha mer. Har du ønsker, tanker og meninger om hvor forskning.no skal gå i sitt andre tiår, så legg igjen en kommentar eller send meg en epost: nina@forskning.no