Psykolog Ayna Johansen har ingen negative språklige hang-ups, men syns ordet «tverrfaglig» brukes for mye og sier lite om hva behandlere egentlig gjør.  (Foto: privat)
Psykolog Ayna Johansen har ingen negative språklige hang-ups, men syns ordet «tverrfaglig» brukes for mye og sier lite om hva behandlere egentlig gjør. (Foto: privat)

Under tellekanten: Boikotter Harald Eia

Psykolog og forsker Ayna Johansen ser verken på Farmen eller Forsker grand prix, men vil gjerne benytte anledningen til å nevne at hun boikotter Harald Eia. – Dum TV er dum TV, sier hun. 

Publisert

Ayna Johansen

Tittel: Forsker og psykolog

Institusjon: SERAF - Senter for rus og avhengighetsforskning og Centre for Study of Mind in Nature, begge ved UiO

Fagfelt: Psykologi, rusavhengighet

Alder: 39 år

Sivilstand: Samboer

Barn: Alexandra 5 år, Sebastian 1 år

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Hun er utdannet psykolog fra USA og begynte som forsker på smertelidelser.

Etter noen år ved Blå Kors holder Ayna Johansen nå på med et prosjekt ved Seraf på Universitetet i Oslo, hvor hun ser på holdninger til fagpersoner som behandler rus- og psykiske lidelser.

– Behandlere er for lite forsket på, og det er viktig å studere ulike profesjoners kunnskap om sammenhengen mellom komplekse traumer og rus, sier hun.

I spalten Under tellekanten må forskerne svare på faste spørsmål, men Johansen vil gjerne benytte muligheten til å fortelle hvorfor hun blir sprø av Harald Eia.

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Da drar jeg til USA hvor jeg har utdannelsen min fra, for å bygge kunnskap med kollegaer som jeg ser for sjelden.

Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker grand prix?

– Har hørt om Farmen og kjenner noen som liker det. Forsker gand prix har jeg aldri hørt om. Den eneste grunnen til å se noe av det vil være at jeg da har noe å snakke om på jobben. Siden begge programmene er for kjedelig til å gå i dybden, ville jeg nok endt opp med å zappe mellom begge. 

– Siden jeg nå har muligheten, vil jeg bare for øvrig nevne at jeg boikotter Harald Eia. Vil han noe mer enn å ha seertall? Dum TV er dum TV. Det blir ikke bedre av å prøve å rive ned noe som skulle være smartere liksom.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Dette er to sider av samme sak. Vi forsker for å kunne dele kunnskapen etterpå, og jeg er heldig som har både introverte og ekstroverte kvaliteter slik at jeg trives med hele bredden av arbeidet. Det gjør for øvrig også at jeg trenger hele bredden for å være i balanse.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap?

– Teselskap skal vel helst være ganske hyggelige, skal de ikke? Det blir jo lett litt mye ego på sånne forskerfester, så jeg tror jeg inviterer Carl Jung for han var fleksibel og vil passe til alle. Og så håper jeg han vil bli litt lenger enn de andre slik at vi kan analysere gjestene sammen etterpå.

– Så inviterer jeg Leonardo da Vinci. Han blir sikkert kveldens «wild card». Jeg tror han vil pushe de andres knapper for å få litt fart i tingene, og vi får enten en hyggelig debatt eller en heftig krangel. Og hvis festen blir for kjedelig, kan han og jeg ta en tur ut.

– Til slutt vil jeg ha med meg Friedrich Nietzsche. Han var så flink til å gjøre Arthur Schopenhauers viljekonsept mer objektivt, så kanskje han kan ha en lignende innflytelse på festen slik at vi faktisk kan komme noen vei med vår diskusjon.

– Nei, men nå ble det ikke kjønnsbalanse her. Moder rullan og! Men det blir sikkert bedre segregert uansett. Og dette var jo bare hypotetisk, så da kan jeg bare ta en fest til.

Faguttrykk du elsker?

– Empati. Jeg synes det er et nydelig ord. Det er mykt å si, har en konkret betydning og gir mening til den viktigste menneskelige prosessen.

Faguttrykk du hater?

– Hat? Hva er det? Jeg har ingen negative, språklige hang-ups å skrive hjem om, men et ord jeg tenker er brukt for mye er «tverrfaglig». Ordet sier lite om hva behandlere egentlig gjør selv om det fremstiller det som noe positivt. Det er også politisk motivert og tar egentlig utgangspunkt i en holdning til, og behov hos behandlere, mer enn det beskriver behov hos, eller holdning til pasientene.

Nobelpris eller verdens beste mamma?

– Verdens beste mamma. Den nobelprisen trenger ikke å leveres i barnehagen i morgen.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Selvfølgelig gjør det det. Tellekantene gir oss forskere struktur og kultur. Noe må vi jo mislike for å elske.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– Ønsker er oppskrytt. Lag din egen hverdag og tenk for deg selv så får vi se.

Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Begge deler. Dumt av forskere å favorisere verktøy når det er målsettingen som teller. Jeg bruker det som tar meg til målet.