«Understøttet af Hans Majestæt Kongen, tiltraadte jeg i Foraaret 1819, paa tvende Aar, en videnskabelig Reise i Udlandet. Iblandt de Gjenstande, paa hvilke den kongelige Norske Regjering paalagde mig at henvende min fortrinlige Opmærksomhed, vare ogsaa Fængslerne, et Hverv, der i lige Grad maatte interessere mig som Menneske og som Embedsmand. Jeg besøgte saaledes disse Elendighedens Boeliger overalt, hvor jeg paa min Reise hadde Anledning dertil…»

(Fra innledningen til Frederik Holst: Betragtninger over de nyere Britiske Fængsler, 1823.)

Frederik Holst (1791 - ­1871) var den store pioneren i arbeidet for et mer humant fengselsvesen og forsvarlig «sinnssygeomsorg» i Norge. Han utøvde en omfattende samfunnsvirksomhet på mange felter og la det faglige grunnlaget for oppbygging og utforming av norsk helsepolitikk.

I januar i år ble Holsts navn knyttet til en bygning på Ullevål Terrasse, som leies av Det medisinske fakultet. Her holder Instituttgruppe for samfunnsmedisinske fag og Institutt for sykepleievitenskap hus.

Før sin tid

Etter sin doktordisputas var Holst i drøye to år på reise i en rekke europeiske land for å studere hygiene, sinnssykdommer, fattigvesen og fengselsvesen. Ved hjemkomsten skrev han en lang innberetning om sine observasjoner og refleksjoner som blant annet resulterte i boken Betragtninger over de nyere Britiske Fængsler, 1823. Tidligere stadsfysikus Fredrik Mellbye har hevdet at Norsk forening for kriminalreform (KROM) forfekter mye av det samme som Holst skrev i 1823.

«Fængslers ædleste Øiemed er Fangernes moralske Velbefinnende: men dette Øiemed kan alene opnaaes, naar Fængslerne ere hensigtsmæssigen indrettede og bestyrede. Man har saaledes i de nyere Britiske Fængsler havt ei blot Fangens sikkre Bevaring og Straf for den af ham begagne Brøde, men og Vedligeholdelsen av hans Helbred og hans moralske Forbedring for Øine.»

(Fra Holsts innberetning.)

Radsyken

I 1817 avla Holst sin doktorgradseksamen ­ den første ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania. Avhandlingen handlet om årsaker til og behandling av radsyken.

Radsyken spilte nærmest den samme sosiale rollen som tuberkulosen gjorde på den tiden. Sykdommen var ikke klart avgrenset fra syfilis, skjørbuk, lepra og andre utbredte sykdommer. Til tross for Holsts avhandling forble radsyken uklart klassifisert. Noen god behandlingsform fantes ikke før den forsvant i løpet av 1800-tallet.

De som ble rammet av radsyken, fikk ondartede sår på kroppen og knoklene ble angrepet før døden som oftest inntraff etter åtte til ti år ­ under hektisk feber og diaré.

Holst mente at den viktigste årsaken til sykdommen var befolkningens levesett. De som bodde langs kysten, hvor klimaet var fuktig, kaldt og stormfullt, ernærte seg av fisk som var lite næringsrik og ofte ble spist halvråtten eller dårlig tilberedt. Holst ga råd om å utvikle et variert næringsgrunnlag langs kysten i form av husdyrhold og jordbruk. Han ønsket flere sykehus med godt legetilsyn og bedre allmennutdanning.

Hygieneprofessor

Holst ble den første professoren i hygiene ­ kombinert med farmakologi ­ ved Universitetet i Oslo i 1824. Han var professor i hele 41 år. Dette var en tid da norsk helsevesen og norsk samfunnsmedisin ble bygd opp fra omtrent ingenting til en forholdsvis moderne forfatning. Holst var med på å sette sitt tydelige preg på denne utviklingen, blant annet som en av grunnleggerne av Rigshospitalet i 1826 og som drivkraft bak utviklingen av en medisinsk forsvarlig sinnssygeomsorg i Norge.

Allerede i 1822 skrev Holst om de usle og nedverdigende forhold for de sinnssyge i Christiania. Han fremmet forslag om en rask utbygging av statlige sykehus for helbredelige sinnssyke. Holsts initiativ og statistiske opplysninger la grunnlaget for Herman Wedel Majors forslag til sinnssykelov av 1848 og byggingen av Gaustad sykehus i 1855.

Fra 1826 redigerte Holst det første norske medisinske tidsskrift. Eyr utkom med fire hefter i året ­ med opp til hundre sider per nummer ­ inntil 1837.

«Tidsskriftet er nå en ren sjeldenhet. Det burde trykkes i faksimileutgave, og ville kunne forebygge at dagens leger omtaler som nytenkning det som forlengst er tenkt, og til dels klarere og dypere, av kolleger i tidligere generasjoner.»

(Fra Fredrik Mellbye: Hva er samfunnsmedisin? )

Holst opprettet et legat for «trængende norske Læger og deres Enker» og et annet for «løsladte Straffanger», og han ble utnevnt til ridder av St. Olavs orden samme dag som denne orden ble innstiftet.

Litteratur:

Frederik Holst: Betragtninger over de nyere Britiske Fængsler. Eyr, 1827.

Frederik Holst: Betragtninger over de nyere Britiske Fængsler. Jacob Lehmann, Christiania, 1823.

Øivind Larsen: Diverse artikler.

Fredrik Mellbye: Hva er samfunnsmedisin? Tidsskrift for Den norske lægeforening, nr. 30, 1993.