Francesca R. Jensenius er blitt svakt positiv til kvoteringssystemet i indisk politikk etter å ha forsket på de langsiktige konsekvensene for lavkaste-grupper. Hun mener kvoteringen har bidratt til å redusere ulikhet i India. (Foto: Christopher Olssøn)
Francesca R. Jensenius er blitt svakt positiv til kvoteringssystemet i indisk politikk etter å ha forsket på de langsiktige konsekvensene for lavkaste-grupper. Hun mener kvoteringen har bidratt til å redusere ulikhet i India. (Foto: Christopher Olssøn)

Norsk statsviter får pris for å forske på folk nederst på samfunnets rangstige

Francesca R. Jensenius fant uventede effekter av å inkludere indiske lavkaster i politikken.

Published

Nils Klim-prisen

En pris for yngre nordiske forskere med fremragende bidrag innenfor fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi.

Oppkalt etter hovedpersonen i Ludvig Holbergs roman «Nils Klims reise til den underjordiske verden».

Ved tildeling legges det særlig vekt på forskerens selvstendighet og evne til nyskapning.

Utdelt for første gang i 2004, som en del av Holbergprisens aktiviteter.

Prisen har en verdi på 500 000 norske kroner.

Francesca R. Jensenius, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), får årets Nils Klim-pris, en nordisk pris for forskere under 35 år.

Prisen går til en yngre forsker som har utmerket seg innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss eller teologi. I likhet med Holbergprisen, deles den ut ved Universitetet i Bergen.

Jensenius får prisen for forskningen sin på valg, utvikling og likestilling i India og andre land.

Statsviteren kombinerer utviklingsstudier, kjønnsstudier og er også innom jus og økonomi.

Hun har forsket særlig på valgsystemer og hvordan det påvirker de som bor i landet.

Inkluderer det politiske systemet både kvinner og menn, fattig og rik? Hvordan virker kvotering og hva kan vi egentlig forvente av slike tiltak?

Hvilke konsekvenser oppstår som ingen hadde tenkt på på forhånd?

I fjor ga hun ut en bok med noen overraskende funn.

India har kvotert inn lavkastemedlemmer siden 1950, men en del indere har vært misfornøyde med ordningen.

– Mange har hevdet at dette tiltaket har vært «mislykket», mens jeg finner at det har hatt en rekke positive følger som man kanskje ikke ventet seg, sier hun i en pressemelding.

Valgsystem endret holdninger

Denne forskningen er noe av det Nils Klim-komiteen trekker fram i sin begrunnelse for at hun fortjener prisen:

Jensenius «kombinerer kvantitative og kvalitative metoder i en nyansert utforskning av hva det betyr for de laveste kastene (tidligere kalt untouchables) i India å inneha reserverte seter. Hun viser på en overbevisende måte at kvotesystemet er positivt for hvordan kasten oppfattes av omverdenen, men det tjener ikke nødvendigvis kasten selv.»

Det har blitt mindre diskriminering av lavkastene, kalt daliter, og de har fått mer innflytelse i politikken. Selv om lavkastene fortsatt blir behandlet dårlig mange steder i landet – de må blant annet tømme toaletter, ifølge NTB – opplever de kvoterte politikerne at de stort sett blir møtt med respekt.

Spørreundersøkelser viser at velgerne er like positive til dem som til andre politikere og at velgere som har erfaring med lavkastepolitikere oppgir mindre diskriminering av lavkastene der de bor.

Men «de urørlige» innbyggerne nederst på rangstigen i det indiske kastesystemet har verken fått mer økonomiske eller andre ressurser i sine lokalsamfunn.

De kvoterte politikerne blir nemlig valgt inn i områder der det er få velgere med slik bakgrunn. Dermed jobber de med saker som andre politikere – de fremmer ikke primært interessene til sin kaste.

Vil være som alle andre

Politikerne Jensenius snakket med, er dessuten ikke så interesserte i å representere en bestemt gruppe.

– De vil gjerne få fokusere på det de selv er opptatt av politisk, sier hun.

Det mener hun kan gjelde i andre sammenhenger også, avhengig av hva systemet legger opp til at kvotering skal innebære. At for eksempel kvinner blir kvotert inn i politikken, trenger ikke bety at de snakker kvinnesak hele tida. Men kvinnene kan få mer makt, og det kan endre oppfatninger av hvem som bør styre slik at det etter hvert framstår like selvfølgelig at kvinnene skal det som mennene.

Indisk politikk utforsket Jensenius allerede i doktorgraden sin.

Men hun synes fortsatt det er vanskelig å konkludere med at kvotering har vært positivt for landet.

– Det er ikke noe enkelt svar på spørsmålet. Likevel må jeg si at jeg har falt ned på å være svakt positiv til kvoteringssystemet i India, fordi jeg mener at det har bidratt til å redusere langvarig ulikhet i samfunnet, og det anser jeg for å være positivt og viktig, sier hun i et intervju med arbeidsgiveren Nupi.

Nils Klim-komiteen er imponert over at Jensenius både intervjuer folk, bruker historiske kilder og statistikk. Det er ikke vanlig at forskere bruker mange ulike metoder på en gang. Hun har også laget en stor database over alle indiske valg som hun har delt med andre forskere og gjort tilgjengelig på nett.

Nå forsker hun på blant annet konsekvensene av lovgivning om vold mot kvinner i Mexico.

Selv om det ikke har blitt flere voldsanmeldelser på kort sikt, har holdningene til hva som er vold endret seg. På lengre sikt vil det kanskje gi en høyere andel anmeldelser og mindre vold, håper forskeren, som snart begynner i en stilling som førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.