Gir Indias kasteløse historiene tilbake

De kasteløse og urfolk er de aller laveste på rangstigen i det indiske samfunnet. Forskning kan bidra til å gi dem deres språk og fortellinger tilbake.
24.8 2012 05:00


En indisk kvinne sitter foran portretter av de kasteløses viktigste symbol, juristen og politikeren B. R. Ambedkar, under feiringen av Ambedkars 122. fødselsdag i byen Hyderabad tidligere i år. Ambedkar er fortsatt, lenge etter sin død, en viktig inspirasjon for forskning på dalit-spørsmål.

- På grunn av kastesystemet har vi ulikhet, diskriminering, overgrep og sosial og økonomisk utbytting, sier den indiske professoren V. Krishna.

Han er koordinator for et senter ved University of Hyderabad i den indiske delstaten Andhra Pradesh som skal bidra til å samle og bevare kulturen til de kasteløse og urfolk.

Dalit er et annet ord for de som på norsk også kalles kasteløse, og betegner de kastene som er uberørbare og aller lavest på rangstigen i Indias kastesystem.

Et annet ord som tidligere ble brukt om denne gruppen er ”untochables”, noe som reflekterer deres status som urene i høykasteversjoner av hinduismen.

Urfolk

Urfolk eller adivasi er en paraplybetegnelse for ulike grupper urfolk som i likhet med dalitene ofte lever under vanskelige kår.

Myndighetene bruker ikke begrepet dalit, men Scheduled Casts. Antallet som tilhører disse gruppene skal være om lag 170 millioner i India i dag.  I kategorien Scheduled Tribes, som omfatter urfolkene, skal det være om lag 85 millioner.

Forskning.no møter Krishna og flere av de andre forskerne ved senteret i en lav bygning under grønne trær med sterkt duftende gule blomster på den vidstrakte campusen til University of Hyderabad.

Millionbyen som ligger i det sentrale India er kjent som en av Indias IT-hovedsteder. Det er imidlertid ikke høyteknologi som dominerer på campusen, heller enkle fasiliteter og en rolig stemning av alvor midt i det grønne.

- Fortsatt utestengt

Dagen før har India feiret at det er 66 år siden frigjøringen fra britisk herredømme. Høykastehinduenes undertrykking av de lavere kastene er imidlertid fortsatt til stede, ifølge mange.


Professor V. Krishna leder Centre for Dalit and Adivasi Studies and Translation ved University of Hyderabad i den indiske delstaten Andhra Pradesh.

- Etter 66 år med uavhengighet er mennesker fortsatt utestengt fra utvikling og like muligheter, sier Krishna til forskning.no.

På tross av at det er forbudt etter indisk lov, og at staten bidrar med tiltak som kvotering av arbeidsplasser og stipend til studieplasser, blir daliter fortsatt diskriminert.

Det kan dreie seg om alle former for diskriminering - utestengelse fra templer og spisesteder, problemer med å få leie et sted å bo, eller vold og overgrep.

Krishna viser til B. R. Ambedkar, juristen og politikeren som er kjent som far til det uavhengige Indias nye grunnlov fra 1950.

Ambedkar var en forkjemper for dalitenes rettigheter.

Hans portrett henger på en sentral plass på Krishnas kontor.

Ambedkar mente at det var nødvendig å knuse kastesystemet for å oppnå utvikling, forklarer Krishna:

- Han ville bygge et nytt samfunn, et samfunn preget av likhet.

For Ambedkar var det ikke nok å snakke om å fjerne kastesystemet, understreker Krishna, det skulle tilintetgjøres.

Sterkere krav

Det har tatt mange tiår, men dalitene markerer seg stadig kraftigere med sine krav i det indiske samfunnet. Spesielt på 1990-tallet har politiske partier og bevegelser med basis i dalitenes krav vokst seg sterke og oppnådd politisk makt.

Bevegelsene finner blant annet styrke i å framheve kvaliteter og egenart i dalitenes kultur.

- En gang følte folk seg underlegne. Men nå er de på vei framover. De er ikke lenger underlegne. De kan fortelle om seg selv og de er i ferd med å reise seg, sier Krishna.

- De vil lære mer om sin historie, sine tradisjoner og sin kultur. Det skjer en forming av en identitet.

Som akademiker ser han det naturlig å være en del av dette.

Første akademiker

Professoren kommer selv fra en dalit-bakgrunn i millionbyen Hyderabad. Han er den første fra hans miljø som har gjort en akademisk karriere.

På spørsmål om han regner seg om hindu, sier han at han kun tror på ambedkarismen, etter B. R. Ambedkar. Og legger til at Karl Marx også er en viktig retningsgiver.

Mange daliter har søkt seg bort fra hinduismen. I hans egen familie har Krishnas onkel og tante begge konvertert til islam.

Ambedkar er koordinator for Center for Dalit and Adivasi Studies and Translation (CDAST), som ble startet opp i fjor. Det er i utgangspunktet tverrfaglig, selv om forskningsprosjektene som hittil er startet er knyttet til litteratur. Se lenke til senterets nettside her.

Senteret har seks mastergradstudenter og to doktorgradsstudenter tilknyttet. De bygger videre på tidligere forskning fra før senteret ble etablert.

Forskerne skal blant annet samle og dokumentere muntlige tradisjoner og gjøre tradisjonelle sanger, fortellinger og ordspråk kjent ved publisering og oversettelse til majoritetsspråket hindi.

Fra Rajasthan


Bhim Singh fra delstaten Rajasthan forsker på språk og kultur hos sitt eget folk.

Ved siden av arbeidet med dalitenes litteratur og folk tar man også for seg kulturen til flere av Indias mange adivasi – urfolk.

Også dette er grupper som tradisjonelt har begrensede muligheter i det indiske samfunnet.

Bhim Singh, en av forskerne tilknyttet senteret, har i sin doktorgrad studert folkelige fortellinger fra meena-folket i den nordvestlige delstaten Rajasthan, folket han selv tilhører.

- Det er viktig å ta vare på kulturen, fastslår han.

Forskningen skal blant annet dokumentere muntlig kultur ved å oppsøke de eldre i samfunnet. Både eventyr, skuespill og sanger inngår.

Singh arbeider også med å samle opptak og tekster som skal dokumentere også språket selv.

Deltar i samfunnet

Som mange andre akademikere i den tredje verden som arbeider med aktuelle samfunnsspørsmål – det være seg HIV/AIDS i Sør-Afrika eller fattigdom i Latin-Amerikas storbyer – føler også indiske forskere innenfor dette feltet en forpliktelse til å delta i samfunnet.

- Det jeg føler som en akademiker er at akademikere ikke er isolert fra dagliglivet. Det ville være uvitenskapelig å si at det er en forskjell på akademisk liv og daglig liv. Vi må se på folks håp og forventninger, og også landets behov. Akademikere bør se på alle typer problemer i samfunnet, sier professor V. Krishna.

Han er ikke i tvil om forskningen ved senteret vil ha en påvirkning, og viser til stor interesse for konferanser som senteret har arrangert så langt.

Det dreier seg ikke minst om en kamp om hvordan historien og skal fortolkes. Indias historie har typisk vært beskrevet fra høykastenes synspunkt.

- Dalit- og adivasi-studier er bare i begynnelsen, mener Krishna.

Oppblomstring

Hjemme i Norge snakker forskning.no med den norske forskeren Dag Erik Berg.

Han har skrevet doktorgrad om rettsutvikling i India når det gjelder dalitenes rettigheter og er nå tilknyttet britiske University of Essex.

Berg sier at det i dag skjer en oppblomstring i studiene av dalitenes situasjon. Forskningen skjer ved ulike institutter over hele India og fra ulike fagdisipliner.

- Det er en økende interesse. Mye av grunnen er at det er har vært en stor politisk mobilisering, særlig på 1990-tallet.

- Å hente fram dalitenes historie med kunnskap og ferdigheter har vært en del av en bred mobilisering hos dalit-intellektuelle og aktivister, sier Berg.

Denne utviklingen skjedde særlig fra 1970-tallet av, påpeker han.

Mange daliters oppfatning er at de historisk tilhører en kultur med særskilte kjennetegn som har blitt overtatt og forvrengt av høykastehinduene. Kastesystemet har blitt påtvunget dem ovenfra og de har blitt plassert i underordnet situasjon der de egentlig ikke hører hjemme.

- Dalit-bevegelsen har søkt å hente ressurser i sin egen historie. Man ønsker å etablere en stolthet rundt egen identitet. Samtidig vil det for mange være et ekstremt stigma å stå fram som dalit, sier han.


Forskere ved senteret CDAST ved Hyderabad University. Professor V. Krishna i mørk skjorte midt på bildet, omgitt av forskere som alle har tatt sin doktograd innenfor dalit- eller adivasistudier. Fra venstre P. K. Thakur, G. Raju, B. Singh, Venkat og C. S. Vithal.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Daliter:


En tilhenger av Bahujan Samaj Party, et parti som skal forsvare dalitenes interesser, under et valgmøte i 2006. (Foto: iStockphoto)

- Daliter, eller kasteløse, er de aller laveste på rangstigen i Indias kastesystem.

- Begrepet dalit, som betyr ”undertrykt” brukes i stedet for det tidligere ”untouchables”.

- Offisiell statistikk bruker begrepet Scheduled Casts og oppgir at 16,2 prosent av Indias befolkning tilhørte denne kategorien ved siste folketelling.

Bhimrao Ramji Ambedkar (1893-1956):


- En av de ledende skikkelsene i den indiske uavhengighetskampen, og forkjemper for dalitenes rettigheter.

- B. R. Ambedkar er fortsatt et viktig symbol for dagens kasteløse i India.

- Ambedkar var kritisk til Gandhis tradisjonalistiske omfavnelse av hinduverdier, som Ambedkar så som en bremse mot likhet og frihet.

- Spilte en vesentlig rolle i utformingen av Indias grunnlov fra 1950 og var den nye statens første justisminister under statsminister Nehru.

- Avviste hinduismen og konvertere til buddhismen.

Urfolk:

- Adivasi, eller urfolk, blir offisielt omtalt som Scheduled Tribes. Ved siste telling utgjorde de 8,2 prosent av befolkningen i India.

- Dette er paraplybetegnelse på ulike folkeslag med ulike språk og ulike tradisjoner.

- Mange av stammefolkene holder til i jungel- og fjellområder i usentrale deler av landet.

- De har ofte ikke fått ta del i det moderne Indias økonomiske og kulturelle utvikling og lever ofte under dårlige sosiale forhold.

Positiv diskriminering:

- Indisk lov forbyr diskrimering på basis av kaste- eller stammetilhørighet.

- Landet praktiserer positiv diskriminering ved at en viss andel av offentlige jobber øremerkes de laveste i kastesystemet (Scheduled Casts - SC) og urfolk (Scheduled Tribes - ST).

- Det gis også særskilte stipender for høyere utdanning til Scheduled Casts og Scheduled Tribes.

- Det er også særordningen for andre lavkastegrupper, kalt Other Backward Classes (OBC) og andre minoriteter.

Annonse

Annonse