En betydelig andel av befolkningen mener at norske forskere i stor grad lar seg styre av egne politiske oppfatninger. Det viser en undersøkelse gjennomført av Ipsos for Norges forskningsråd.

Denne mistroen er ganske lik hos både menn og kvinner, og gir omtrent det samme resultatet som tilsvarende undersøkelser i 2016 og 2017. Også når det gjelder alder og geografi, er resultatene ganske jevne.

Men professor emeritus Ottar Hellevik mener spørreundersøkelsens utforming gir et for negativt bilde av befolkningens oppfatninger om forskning.

Blå velgere mest skeptisk

På den politiske skalaen har Ipsos funnet noen forskjeller: Det er Høyre- og FrP-velgere som er mest skeptiske til forskernes nøytralitet, med henholdsvis 46 og 52 prosent.

Les også

Stoler virkelig ikke nordmenn på forskning?

MDG-, SV-, AP- og Venstre-velgere har større tillit til at forskerne ikke lar seg påvirke av egne oppfatninger. Blant disse velgerne svarer mellom 23 og 32 prosent at de tror forskerne lar seg påvirke.

Tror resultater er kjøpt og betalt

De politiske preferansene gjør seg også gjeldende i spørsmålet om forskningsresultater kan være bestilt og betalt for av industri eller myndigheter.

Hele 67 prosent av FrP-velgerne mener at dette ofte er tilfelle, og at resultatene dermed ikke er til å stole på. Bare 21 prosent av Venstre-velgerne og 27 prosent av MDG-velgerne mener det samme.

Politikere velger forskning som passer

Aller minst tillit har befolkningen til politikernes omgang med forskningsresultater. Totalt mener 77 prosent at politikerne bruker de resultatene som underbygger deres egne synspunkter.

Dette er også tilsvarende som i tidligere undersøkelser. Her er det SV-velgerne som har aller minst tillit til politikernes objektive omgang med forskningsresultater, med hele 86 prosent.

Derfor er professor skeptisk til funn

Ottar Hellevik mener spørsmålene gir et for negativt inntrykk av befolkningens holdninger.

Han er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og kritiserte også i fjor en lignende undersøkelse som Forskningsrådet bestilte. Han har fått spørsmål og svaralternativer fra undersøkelsen fra forskning.no, og utdyper:

- Måten spørsmålene er stilt på, gjør at mange svarer på spørsmålene uten at de egentlig har gjort seg opp en mening om temaet på forhånd, sier han.

- Deltakerne får servert påstander som de skal si seg enig eller uenig i. Men dette er en uheldig spørsmålsform, fordi en del respondenter sier seg enig i en av påstandene stedet for å svare «vet ikke/ingen mening», selv om de ikke har noen klar mening, forklarer Hellevik til forskning.no.

Dette vil særlig være tilfelle når påstandene gjelder forhold de har tenkt lite på og mangler klare oppfatninger om.

På metodespråket kalles denne tilbøyeligheten «ja-siing», og skyldes at mange av oss foretrekker å si ja fremfor å si at vi ikke vet noe om et tema.

Sterk støtte til mer offentlig støtte til forskning

Hellevik mener spørsmålsstillingen er særlig uheldig når flere av påstandene har en negativ tendens, ved at deltakerne blir spurt om de er kritiske til forskning/bruken av forskning.

Mye tyder på at disse spørsmålene gir et for negativt inntrykk av befolkningens holdninger til forskning, mener han, og viser til at svarene rimer dårlig med andre deler av undersøkelsen som ble gjort i fjor.

- Blant annet var det sterk støtte til påstander om at det offentlige bør støtte grunnforskning, og satse mer på forskning enn hva gjennomsnittet av andre industrialiserte land gjør. Her sa henholdsvis 81 og 69 prosent seg enige.

Dilemma når forskere skal måle utvikling

Men det at disse spørsmålene fortsatt brukes, illustrerer et dilemma når man ønsker å følge utvikling av holdninger over tid.

- Da kan en ikke endre formuleringene, selv om de er uheldige, som i dette tilfellet, forklarer han.

Hvis vi forutsetter at tendensen til ja-siing ikke endres, kan resultatene si noe om utvikling, men er dårlig egnet til å bedømme nivået på et gitt tidspunkt, sier han.

Forskningssektoren må styrke sin posisjon

Også administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet maner til å være forsiktig med å overfortolke resultatene.

- Men det er viktig at vi tar det vi oppfatter som signaler om en sterk skepsis på alvor, forklarer Røttingen i en pressemelding.

Undersøkelsen er en ny påminnelse om at forskningen har en jobb å gjøre overfor opinionen, mener han.

- I et stadig mer uoversiktlig medielandskap kan vi ikke ta for gitt at forskning og fakta skal trumfe alle andre budskap. Vi må gjøre en innsats for å styrke forskningens posisjon, mener han.

Ikke ønskelig med tabloide budskap

Forskning er en omstendelig prosess. Det er vanskelig å skape tabloide budskap av forskningsresultater, og ikke er det spesielt ønskelig heller. Men vi må arbeide målrettet for å skape en forståelse for forskningsmetoder og den betydningen forskningen har for samfunnets beste, sier Røttingen.

Undersøkelsen ble gjennomført av Ipsos på oppdrag for Forskningsrådet siste uken i juni og hadde 1002 respondenter.