Nær halvparten av de spurte svarer at de er ganske mistroisk til forskning. Men forsker er kritisk til om alle virkelig har gjort seg opp en mening. (Faksimile: forskning.no)
Stoler virkelig ikke nordmenn på forskning?
Nesten halvparten av oss mener at forskningsresultater ikke er til å stole på, ifølge ny undersøkelse. – Måten undersøkelsen er utført på er misvisende om hva folk sannsynligvis egentlig mener, sier ekspert.
Ottar Hellevik mener svaralternativene øker andelen som svarer ja på mange av spørsmålene. (Foto: UiO)
Derfor påvirker svaralternativene resultatene
Det har vist seg at noen av de som ikke har klare meninger om en påstand de skal si seg enig eller uenig i, velger å svare «enig» i stedet for «helt umulig å svare», eller «vet ikke». Dette kalles «ja-siing.»
Dette har forskere kommet frem til ved å stille spørsmål med påstander om samme emne, men med stikk motsatt tendens, ulike steder i et intervju, og det viser seg at samme person sier seg enig i begge påstander.
Dette innebærer at andelen som sier seg enig består av to ulike grupper: de som mener påstanden er riktig og de som egentlig ikke har noen mening om den, men likevel sier seg enig.
Særlig hvis påstanden tar opp et lite kjent tema eller har et uklart innhold, kan tendensen til ja-siing være forbløffende sterk, ifølge Ottar Hellevik.
Tendensen til «ja-siing» er mindre jo høyere utdanning en person har.
Som et eksempel var det i en undersøkelse 38 prosent som var enig i begge disse to påstandene:
– Det er alltid viktig å holde hodet kaldt, og ikke la seg rive med av følelser.
– Følelser er viktigere enn logikk og fornuft.
Kilde: Ottar Hellevik.
Hele 46 prosent sier de er helt eller ganske enig i at forskningsresultater ikke er til å stole på, fordi resultatene er kjøpt av industri eller myndigheter.
Det viser en undersøkelse av folks holdninger til forskning som Aftenposten omtalte på mandag, som er bestilt av Forskningsrådet.
Samtidig oppgir bare to av ti at de er ganske godt informert om utviklingen innen forskning. Over halvparten svarer at de er verken godt eller dårlig informert om forskning.
– Litt ironisk
Ottar Hellevik, professor emeritus ved Universitetet i Oslo, har selv oppfordret lesere til å være kritisk til forskningsstudier og måten mange av dem blir presentert på i media.
– Ofte blir forskningsfunn presentert ut av sine proporsjoner, så det er bra at leserne er kritiske, sier han.
Likevel er dette en undersøkelse som har store svakheter, mener han.
– Måten undersøkelsen er utført på er misvisende om hva folk sannsynligvis egentlig mener. Det er jo nærmest litt ironisk, sier han.
Flertall mistror forskere
Hele undersøkelsen tyder på at folk er svært skeptisk til forskning, forskere og medier.
Fire av ti er helt eller ganske enig i at forskningsresultater i stor grad er preget av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter. Av disse er 32 prosent ganske enig i denne påstanden.
Mellom fire og fem av ti deltakere mener at forskningsresultater ikke er til å stole på, fordi de ofte er innkjøpt av industri og myndigheter. (Graf: Kantar/Forskningsrådet)
De som har svart på undersøkelsen mener dette i størst grad gjelder klimaforskere. Over halvparten oppgir at miljø- og klimaforskere i ganske stor eller svært stor grad er påvirket av sine egne politiske holdninger og synspunkter.
Mest kritisk til klima- og samfunnsforskere
Også samfunnsforskere mistenkes av deltakerne for å påvirkes av sine egne holdninger. Her svarer fire av ti at forskningen er ganske eller i svært stor grad grad påvirket av forskernes holdninger.
Mistanken gjelder i mindre grad medisinsk forskning, hvor en av tre svarer det samme. Forskere innen teknologifag og historie, språk og kultur, blir i minst grad mistenkt for å ha egne agendaer.
Halvparten mener dessuten at journalister kun presenterer forskningsresultater som underbygger deres egne synspunkter.
Nesten tre av ti sier seg helt eller ganske enig i at det gis for mye offentlig støtte til forskningsformål som ikke kommer samfunnet til gode.
Pussig nok mener likevel åtte av ti at det offentlige bør støtte grunnforskning, selv om resultatene ikke er synlige eller nyttige i første omgang. Grunnforskning kan bidra til kunnskap på lang sikt.
Og syv av ti sier seg også enig i at Norge (det offentlige) bør satse mer på forskning enn hva gjennomsnittet er i andre industrialiserte land.
Mange mener at forskningsresultater i stor grad preges av forskernes egne politiske holdninger og synspunkter. Like mange svarer vet ikke eller verken eller. (Graf: Kantar/Forskningsrådet)
Fire av ti er også enig i at næringslivet bør ta et større ansvar for forskning i Norge enn det offentlige.
Forskningskritisk tendens
Ottar Hellevik kritiserer måten meningsmålingen er utført på:
– Her er det brukt veldig mange enig-uenig påstander, som gjennomgående har en forskningskritisk tendens, sier han til forskning.no.
Dette er et eksempel på hvordan spørsmålene er stilt:
– Det er for mye offentlig støtte til forskningsformål som ikke kommer samfunnet til gode.
Annonse
Svaralternativene er helt uenig, ganske uenig, verken eller, ganske enig, helt enig og vet ikke.
– Når det i tillegg spørres om forhold mange neppe har tenkt mye over eller har klare oppfatninger om før de blir spurt, er faren for «ja-siing» stor, forklarer Hellevik.
Grunnen til dette er at de kan føle det er litt flaut ikke å ta standpunkt, eller at intervjueren forventer at de skal si seg enig.
– Det vil i dette tilfellet bety at de som sier seg enige består av to grupper, de som er reelt forskningskritiske, og «ja-siere», som ikke har noen klar mening, men sier seg enige likevel.
Han mener dette er et velkjent problem ved meningsmålinger, som han har omtalt i boken «Mål og mening. Om feiltolking av meningsmålinger».
– Vil du si at undersøkelsen er verdiløs?
– Det er brukt svaralternativer som øker sjansen for å få støtte til det standpunktet som påstanden framsetter. Det blir usikkert hva som er en reell holdning og hva som er ja-siing, forklarer han.
– Dermed blir det usikkert hvordan en skal tolke resultatene for spørsmålene med enig-uenig påstander. En slik tolkingsusikkerhet reduserer utvilsomt verdien av undersøkelsen, konkluderer Hellevik.
Hellevik har undervist i statistikk og metode i en årrekke ved Universitetet i Oslo.
Administrerende direktør John-Arne Røttingen i Forskningsrådet, svarer slik på kritikken av undersøkelsen:
– Det er all grunn til å ha en kritisk holdning til denne type undersøkelser, men mange av spørsmålene i undersøkelsen Kantar har utført for oss har positive vinklinger, som spørsmålene om troverdighet, tillit og om satsing på forskning.
– Vi synes uansett undersøkelsen er interessant som barometer knyttet til utfordringer vi står overfor, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen. (Foto: Foto: Lise Åserud, NTB scanpix)
I sum er det vel flere positivt ladede utsagn om temaet enn det er negative utsagn, skriver han i en epost til forskning.no.
Han mener det ellers er lite som tyder på at nettopp denne undersøkelsen er påvirket av «ja-siing», da respondentene bruker ulike deler av skalaen i ulike spørsmål.
– I tillegg er det også delvis brukt en gradsskala i stedet for påstander hvor respondentene blir bedt om å vurdere om forskningen er påvirket av forskernes politiske holdninger på fem forskningsområder.
Han understreker at dette er en undersøkelse og ikke et forskningsresultat over folks holdninger, og det må tolkes deretter.
– Vi synes uansett det er interessant som et barometer knyttet til utfordringer vi står overfor, forklarer Røttingen.
Dette ville gitt mer ekte svar
– Hvordan burde svaralternativene vært utformet for å få mer ekte svar?
– Hvis man har spørsmål med en påstand i, bør man heller ha svaralternativer som: Stemmer helt, ganske godt og stemmer ikke med det du selv mener, forklarer Hellevik.
Dette gir erfaringsvis mer konsistente svar, det vil si at svarene er et bedre uttrykk for hva deltakerne egentlig mener.
I andre deler av undersøkelsen er deltakerne spurt om hvor interessert de er i forskning på temaer som klima, medisin og teknologi.
– Her er det ingen problemer med hvordan spørsmålene er stilt, og dermed kan vi ha større tiltro til at de har svart i overenstemmelse med hva de virkelig mener, forklarer Hellevik.
Drøyt halvparten av befolkningen er litt eller svært interessert i forskning om medisin og teknologi. Halvparten oppgir at de er interessert i klimaforskning.
Minst interesse vekker forskning på samfunnsfag og historie, språk og kultur, der bare fire av ti svarer at de er ganske eller svært interessert.
Menn er mer informert
Dobbelt så mange menn som kvinner oppgir at de er informert om forskning, hvis vi skal ta disse tallene for god fisk. De med høyere utdanning og høy inntekt oppgir at de er mer informert om forskning, enn andre grupper oppgir.
De som stemmer Rødt og Miljøpartiet de grønne, er overrepresentert blant dem som sier de er godt informert om forskning. De som stemmer Krf er minst informert om forskning.
Elever og selvstendig næringsdrivende er mest interessert i forskning.
Nettundersøkelse
Undersøkelsen er utført av Kantar på oppdrag fra Forskningsrådet.
Kartleggingen er gjennomført som web-intervju med 2088 tilfeldig valgte voksne personer i alderen 18-80 år i juni 2017.
Datainnsamlingen er foretatt i perioden 21. juni – 03. juli 2017.
Hele undersøkelsen offentliggjøres onsdag ved oppstart av Forskningsdagene.
