Universitets- og høyskoleansatte mener at Kvalitetsreformen først og fremst handler om effektivitet, ikke om kvalitet.

Hele 75 prosent av vitenskapelig ansatte mener at reformen vil bidra til økt studiepoengproduksjon, men føre til mindre forskningstid.

Seks av ti mener at reformen vil bidra til å senke nivået på utdanningen, mens fire av ti er uenige i denne påstanden.

Bare tre av ti ser Kvalitetsreformen primært som en pedagogisk reform, melder bladet Forskningspolitikk.

Clemet

Kvalitetsreformen ble innført under daværende utdanningsminister Kristin Clemet (H) for litt over to år siden. Det klare målet var å styrke den høyere utdanningen i Norge.

Utdanningen skulle gjøres mer effektiv, og den skulle opp på et høyere nivå.

- Å plassere kvalitet i sentrum av utdannings- og forskningsdebatten, var noe av det viktigste jeg bidro med, sier Clemet til Forskningspolitikk.

Ett av grepene som ble gjort, var en omfattende endring av gradsstrukturen og en nedkorting av studietiden.

Ett år kortere grunnstudium

De gamle gradene cand.mag. og hovedfag er nå erstattet av de mer internasjonale bachelor og master. Det innebærer en nedkorting av grunnstudietiden med ett år - fra fire til tre. De tidligere grunn- og mellomfagene er erstattet av kortere fagemner og kurs.

Sammenlignet med den gamle cand.mag.-graden er det kun fire prosent som mener den nye bachelorgraden vil heve nivået. Hele 57 prosent anser den som en nivåsenking.

Samtidig anser nesten 40 prosent bachelorgraden for å være like god som den tidligere cand.mag.-graden.

Mindre helhetsforståelse

- Man har fått redusert tid til studier, og studentene har fått mindre tid til fordypning og kritisk refleksjon, sier Sigmund Grønmo, rektor ved Universitetet i Bergen, til NRK.

Grønmo mener i tillegg at flere av studiene er blitt splittet opp i mindre emner, og at mulighetene for faglig helhetsforståelse er svekket. Han ser også en tendens til at det brukes mer tid til å følge opp studentene, både når det gjelder veiledning, undervisning og i forberedelse til eksamen.

- Det fører til at de vitenskapelig ansatte bruker mindre tid til forskning. Dermed blir også den forskningsbaserte undervisningen svekket, sier Grønmo.

- Bemerkelsesverdig

Det er forskere ved Rokkansenteret i Bergen og NIFU/STEP i Oslo som har gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i høyere utdanning i Norge. Resultatene som nå er lagt frem er bare en del av arbeidet, og forskerne maner til varsomhet i tolkningen av tallene.

- Det er ikke urimelig at en nedkorting i studietid på ett år vurderes som nivåsenkning. Men at hele 40 prosent vurderer den nye graden som ekvivalent med den gamle ordningen, er bemerkelsesverdig i et system som i stor grad verdsetter fordypning og omfang som kvalitetskriterium, skriver Svein Michelsen ved Rokkansenteret og Per Olaf Aamodt ved NIFU/STEP i siste nummer av Forskningspolitikk.

- En mulig årsak er at kvalitetsreformen også har åpnet for nye fagkombinasjoner og fagutvikling som vurderes positivt av de faglig ansatte.

- Kritiske røster taler høyest

Forskerne bak den nasjonale spørreundersøkelsen advarer også om at kunnskapen om Kvalitetsreformen kan være noe mangelfull.

- Selv om kvalitetsreformen har fått mye oppmerksomhet, er vårt inntrykk at ikke alle norske lesere og heller ikke alle de som jobber innenfor høyere utdanning, har full informasjon om reformen.

- Det er naturlig nok de kritiske røstene som taler høyest, selv om mange også har gitt sin støtte til deler av reformen, og spesielt målet om en bedre oppfølging av studentene. De fleste debattantene har plukket ut bestemte elementer av reformen som de mener er spesielt uheldige, mens få tar opp reformen i hele dens bredde.

Finansieringssystemet

De sentrale elementene i den omfattende Kvalitetsreformen er den nye gradsstrukturen, tettere oppfølging av studentene, nye eksamens- og evalueringsformer, ny studiestøtteordning og økt internasjonalisering.

Det siste året er det særlig debatten om det nye finansieringssystemet som har kommet i fokus. Ett av ankepunktene har vært at det nye systemet frister til å holde strykprosenten nede.

I den nye finansieringsmodellen knyttes nemlig lærestedenes budsjetter til målbar produksjon, slik at økt utdannings- og forskningsproduksjon øker budsjettrammen.

Mål om økt produksjon

- Intensjonen er å stimulere de vitenskapelig ansatte til å vri faglige prioriteringer i retning av aktiviteter som øker utdannings- og forskningsproduksjonen, skriver Nikoline Frølich ved NIFU/STEP i Forskningspolitikk.

Halvparten av de vitenskapelig ansatte oppgir nå at de bruker mer tid på undervisning enn tidligere, men at de ikke bruker mer tid på forskning. De oppgir at de heller ikke publiserer mer internasjonalt, og de mener ikke at de har bedre forskningsfinansiering.

- Det vitenskapelige personalet mener altså de ikke omprioriterer sin innsats på en slik måte at det gir bedre økonomisk uttelling for lærestedet, skriver Frølich.

Samtidig har den faktiske utdanningsproduksjonen målt i avlagte studiepoeng fortsatt å øke i perioden 2001-2004. Det samme gjelder antall publiserte artikler.

Kommer mer

Av et utvalg på 3416 svarte 60 prosent på spørreundersøkelsen fra Rokkansenteret og NIFU/STEP.

Evalueringsgruppen har i løpet av de siste årene besøkt åtte institusjoner, gjort intervjuer og foretatt dokumentanalyser.

Det omfattende datamaterialet skal ligge til grunn for en rekke rapporter som vil komme i løpet av våren 2006.

Lenker:

Forskningspolitikk: Kvalitetsreformen møter praksis
Forskningspolitikk: Ny gradsstruktur: kvalitet eller effektivitet?
Forskningspolitikk: Effekter av ny finansieringsmodell
Forskningspolitikk: En ex-statsråd ser tilbake
Forskningspolitikk: Myter om kvalitetsreformen
Universitetet i Bergen - På Høyden: Bekrefter forskernes reformskepsis
NRK: - Reform fremmer ikke kvalitet