Ny kunnskap viser at kysttorsk og skrei har svært unike genetiske ressurser. Derfor kan vi ikke regne med ”etterfylling” av skrei der kysttorsken svikter eller omvendt. Colourbox
Ny kunnskap viser at kysttorsk og skrei har svært unike genetiske ressurser. Derfor kan vi ikke regne med ”etterfylling” av skrei der kysttorsken svikter eller omvendt. Colourbox

Kronikk: Forskning på fisk bør ikke stå ukritisert

Er forskning på fisk blitt for nær knyttet til forretning? Eller kanskje det er uvant for forskere å være objektiv når det kommer til fiskens status i forhold til andre dyr, skriver Susanna Lybæk i denne kronikken.

Publisert

I Aftenpostens Uviten-spalte, beskriver forskning.no-redaktør Nina Kristensen problemet:

”I norske medier, forskning.no inkludert, publiserer vi nok av saker basert på én kilde: forskeren som står bak det nye resultatet. Dette er en lang og lettbeint tradisjon i forskningsjournalistikken. Slike saker er ikke nødvendigvis dårlige, men de er oftest ukritiske,” skriver hun.

Utsagnet eksemplifiseres i en nylig artikkel på forskning.no, hvor vi kunne lese at Torsk tåler å bli sluppet ut igjen. Her beskriver en informasjonsmedarbeider i Havforskningsinstituttet hvordan en forskningsgruppe har studert effekten av fang-og-slipp-fiske på torskens adferd.

Forskningen hylles som et endelig svar på moralske vrangforestillinger mot fang-og-slipp-fiske. Det er bare å gripe fiskestanga fatt. Som så ofte når resultatene svinger i flertallets favør, er det en påfallende mangel på kritiske stemmer i debatten.

Innfanging og merking av torsk

I forsøket ble 80 torsk fanget inn, utstyrt med sendere og ID-merker, og sluppet ut igjen. Forskerne gjør en innsats for å sikre at alle normale torskestørrelser er representert, så de merkede torskene er jevnt fordelt i størrelse mellom 11 og 80 centimeter. Etter merkingen var det ni torsk som forsvant fra området eller døde.

Her dukker første røde flagg opp: Skal resultatene fra et forsøk være representative for ville fisk, er det kritisk at forsøksdyrene både ser ut som, og oppfører seg mest mulig som de andre fiskene i området. Ser vi nærmere på de ni som falt fra, oppdager vi at noen av dem er blant forsøkets minste fisk, noen så små som 11 centimeter lange. Størrelsene er ikke lenger jevnt fordelt. Med tanke på at fiskene har fått operert inn en 3,8 centimeter lang sender og et tre centimenter langt ID-merke, er det ikke overraskende at de minste forsvinner. Merkingen kan for de minste fiskene sammenlignes med å operere inn en murstein i en golden retriever.

Fisken er ikke en normal torsk i etterkant av inngrepet, men forskerne ser ikke ut til å ta hensyn til dette, til tross for advarsler fra Vitenskapekomiteen for Mattrygghet

Lite utvalg og unormal fisk

Senere ble ni av de merkede torskene fanget og sluppet ut igjen. Dette er altså utvalgsstørrelsen i denne studien, ni fisk. En liten utvalgsstørrelse trenger ikke å være ødeleggende for en studie, men det kan bety at resultatene må tolkes med ekstra forsiktighet.

Deretter overvåket forskerne hvor dypt i vannet torskene svømte i etterkant av innfangningen. Ingen andre adferdsparametere ble målt. Ut av disse ni var det tre som viste “unormal” adferd, altså beveget de seg dypere eller lenger opp i vannet enn hva forskerne forventet.

Metodisk uheldig

Det er verdt å merke seg at det også kun er de mest robuste fiskene som tas med i forsøket. De av torskene som tålte stresset ved innfangingen og merkingen dårlig, er alt forsvunnet eller døde innen det egentlige forsøket starter.

Selv ikke de ni torskene som inkluderes i forsøket er en homogen gruppe, og de gjennomgår ikke samme behandling. Torskene fikk ulik tid til å komme seg etter merkingen. Én fisk ble gjenfanget etter kun to uker, mens en annen fikk hele fem uker til å komme seg. For å kontrollere for personlighet, er fiskenes adferd målt før andre innfanging. For én av fiskene vil det si at adferd kun fire dager etter merking er brukt som et mål på naturlig adferd. Fisken er altså både stresset etter merking, og viser normaladferd samtidig, ifølge forskerne. Metodisk uheldig – for å si det mildt.

Ikke relevant for forvaltning eller dyreetikk

Fang-og-slipp er ikke kun relevant med tanke på sportsfiske, hvor fisken slippes ut som en del av sporten. Fang-og-slipp-metoden er også relevant når det gjelder reguleringsstyrt fang-og-slipp, det vil si når fiskere slipper ut torsk som er under et bestemt minstemål, som i dette området er fastsatt til 40 centimeter.

Problemet er at det kun er én fisk i dette forsøket som er under minstemålet (fisken målte 39 centimeter). Det vil si at de resterende åtte torskene ikke er representative for reguleringsstyrt fang-og-slipp i Norge. Studien dreier seg altså nærmest utelukkende om fang-og-slipp for rekreasjonens del.

I den vitenskapelige artikkelen publisert i Canadian Journal of Fisheries and Aquatic Sciences, nevnes ikke dyrevelferd med ett ord. Forsøket dreier seg kun om overlevelse. Forsøket kan altså ikke brukes til å undersøke fang-og-slipp i et dyreetisk perspektiv, kun – i beste fall – om metoden er skadelig for forvaltningen. Stress og lidelse er ikke undersøkt eller vurdert, men likevel uttaler forskeren til NRK at torskene ”klarer seg fint”.

Del av et større, gjennomgående problem

Forsøket blir ukritisk fremhevet og videreformidlet av forskerne selv og av media, til støtte for fang-og-slipp. Samtidig ser vi at forsøk som antyder at fisk føler smerte blir avfeiet med intrikate bortforklaringer som ikke ville bli tatt seriøst dersom det var snakk om pattedyr.

Bevisbyrden som utløser en kritisk holdning til dyrs lidelser hos forskere er oppsiktsvekkende ofte betydelig høyere enn bevisbyrden som skal til for å godta nedsatt velferd hos dyr . Til tross for at norsk miljø- og dyrevernlovgivning legger føre vár-prinsippet til grunn, ser vi at tvilen ofte kommer næringsinteressene til gode.

Næringsinteresser skal selvsagt legges i vektskålen, sammen med mange andre hensyn, når myndigheter og politikere tar stilling til dyrevernsaker. Problemet oppstår når forskere trekker konklusjoner i næringsinteressenes favør, uten støtte i datagrunnlaget.

Muligens skyldes dette at forskning er blitt for nær knyttet til forretning. Eller kanskje er det uvant for forskere å være uhildet når det kommer til fiskens status i forhold til andre dyr. Til tross for at fisk har krav på samme beskyttelse etter dyrevelferdsloven.

Fang-og-slipp er etisk uakseptabelt

Dyrevelferdsloven sier at fiske skal utføres på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og at fisken ikke skal påføres unødige påkjenninger og belastninger. Rådet for Dyreetikk og alle norske dyrevernorganisasjoner er enige i at fang-og-slipp er etisk uakseptabelt. Også Mattilsynet mener at fang-og-slipp er dyreetisk problematisk.

Fang-og-slipp medfører med stor sannsynlighet en negativ effekt på fiskevelferden, ifølge VKM. Det er også risiko for dødelighet, fare for infeksjoner og konsekvenser for fiskens forplantningsevne, noe som er katastrofalt fra et forvaltningsperspektiv.

Dyrevernalliansen mener at når menneskers rekreasjon settes opp mot dyrs lidelser, bør tvilen komme fisken til gode. Det er lett å akseptere svake resultater vi liker, og avfeie sterke bevis vi ikke liker. Enhver må være bevisst på mulige egeninteresser, og arbeide for å ikke la sitt syn farge av dette. Forskning – uansett forskningsområde – bør ikke få stå ukritisert.