- Dette er ikke et anslag mot den akademiske frihet, sier universitetets talsmann Ludo Koks i en pressemelding, etter at instituttleder Gijs van Ginkels bok om den kjente fysikeren/kjemikeren Peter Debye ble stoppet.

Van Ginkel skal ifølge Koks ha brutt en avtale om å ikke gi personlige kommentarer til Debye-affæren i sin bok. Han vedgår også at universitetets ansatte er blitt beordret om ikke å snakke med pressen, ettersom universitetet i Utrecht ønsker å “strømlinjeforme informasjonen” i etterkant at universitetsstyret den 16. februar i år vedtok å omdøpe sitt Debye-institutt.

Nobelpris

Peter Debye er en av nederlandsk vitenskaps store sønner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1936 “for sitt bidrag til vår kunnskap om molekylenes struktur gjennom sine studier av dipol momenter og diffraksjon av røntgenstråler og elektroner i gasser”.

Den verdenskjente forskeren nøt stor aktelse fram til sin død i 1966, og for så vidt også i sin ettertid - fram til journalisten og vitenskapshistorikeren Sybe Rispens publiserte boka “Einstein in Nederland: Een intellectuele biografie”.

“Heil Hitler!”

Ett av kapitlene, som tar for seg Einsteins forhold til Peter Debye, ble gjengitt i et nederlandsk ukeblad. Her blir det dokumentert at Debye, da han i 1938 var direktør ved det prestisjetunge Max Planck instituttet i Berlin (På den tiden kalt Kaiser Wilhelm Institut), og samtidig president i Deutsche Physikalische Gesellschaft (DPG), oppfordret jødiske fysikere til å si opp sine jobber. Brevet var undertegnet med et “Heil Hitler!”

Nederlandske universiteter reagerte på en måte som kanskje vinner gehør her i Knut Hamsuns hjemland:

Den 16. februar besluttet universitetet i Utrecht å endre navn på sitt Debye-institutt for nanoteknologi.

Universitetet i Debyes fødeby Maastricht vedtok samtidig å stoppe utdelingen av sin Peter Debye-pris.

Gijs van Ginkel, direktør ved “det tidligere Debye-instituttet”, som det kalte seg i våres, reagerte med å skrive en bok der han sterkt imøtegår konklusjonene i Rispens bok.

Men universitetet i Utrecht besluttet altså i juni å stanse utgivelsen av boka. van Ginkel har imidlertid fått støtte fra flere hold.

- Ikke nazisympatisør

Vitenskapshistorikerne Dieter Hoffmann og Mark Walker er eksperter på vitenskap i naziperioden, og skriver i artikkelen Peter Debye: A typical scientist in an untypical time på nettstedet til det tyske fysiske selskap, DPG, at selv om Debye ikke viste stort personlig mot i forhold til nazismen, var han selv ikke nazisympatisør.

De påpeker også at det å undertegne sine brev med frasen “Heil Hitler!” var vanlig i Tyskland i årene før krigen, og at også uttalte motstandere av regimet gjorde dette. Blant annet påpeker de at fysikeren Max von Laue - en av de få tyske fysikere nazihateren Albert Einstein var villig til å snakke med etter krigen - undertegnet sine brev på denne måten.

Gijs van Ginkel påpeker på sin side at da Peter Debye fikk Max Planck-medaljen i 1950 av DPG, var det ingen som protesterte. Heller ikke den ovenfor nevnte og uttalte nazimotstanderen von Laue.

von Ginkel og Hoffmann/Walker påpeker i stedet at DPG under Debyes ledelse var det siste av Tysklands vitenskapelige selskap som gitt ut og oppfordret sine jødiske medlemmer til å trekke seg. Da det til slutt ble gjort, var det etter gjentatte ordre fra Riksministeriet for vitenskap.

Deltakere i debatten har også trukket fram det faktum at Debye i 1938 - 1939 hjalp den jødiske fysikeren Lise Meitner med å komme ut av Tyskland og slå seg ned i Sverige - en handling som til syvende og sist endte med at USA og ikke Tyskland utviklet atombomben.

USA avviser ikke Debye

Før krigen brøt ut slo Debye seg ned i USA, som professor i kjemi ved Cornell, hvor han fikk stor innflytelse helt fram til sin død i 1966. Etter tre måneders nærmere undersøkelser ser kjemiinstituttet Cornell ingen grunn til å endre navn på verken på professoratet eller forelesningsserien som er oppkalt etter Debye.

I en pressemelding skriver de:

“Basert på den informasjon vi kjenner, finnes det ikke bevis for at Debye var nazisympatisør, kollaboratør eller antisemitt .. det er derfor ingen grunn for the Department of Chemistry and Chemical Biology ved Cornell til å distansere seg fra Debyes navn.”

ACS, Amercan Chemical Society ser heller ingen grunn til å endre sin årlige Peter Debye Award in Physical Chemistry.

Samtidig fortsetter debatten i Nederland. I mai oppfordret nobelprisvinneren Martinus Veltman de to universitetene Utrecht og Maastricht til å innrømme at de har tabbet seg ut, omgjøre sine vedtak og deretter glemme hele greia.

Nederlands store sønn

Peter Debye ga store bidrag til både fysikk og kjemi i første halvdel av det tjuende århundre. Han arbeidet med elektrolyttiske oppløsninger, studerte dipoler og ga verden mye ny kunnskap om atomenes plassering i molekylene og om avstanden mellom dem - blant annet gjennom sitt arbeid med røntgendiffraksjon.

Han fikk Nobelprisen i 1936, men hans originalitet vises kanskje best gjennom alle de vitenskapelige begreper han har fått oppkalt etter seg. Blant disse finner vi Debye-teorien om varmekapasitet, Debye-Hückel-teorien, Debye-Scherrer-metoden for røntgendiffraksjon, Debye-Sears-effekten, Debye-teorien om bølgemekanikk, Debye-temperaturen, The Debye shielding distance, Debye-frekvensen og enheten for en dipols moment - debye (D).