Norges Bank og sentralbanksjef Øystein Olsen åpner for at styringsrenten kan bli negativ.

Hva betyr det når styringsrenten blir negativ?

Kan holde kronekursen lav og lånene billige.

23.3 2016 04:00

Styringsrenten i Norge er nå på rekordlave 0,5 prosent, etter nok et kutt forrige torsdag. Renten er blitt kuttet seks ganger siden mai 2011. Og nå kan den gå i minus.

Sentralbanken sier nå, for første gang, at det er mulig at vi får en negativ styringsrente i Norge. Sentralbanken mener ikke dette betyr at styringsrenten må bli negativ, men skriver selv at det kan skje dersom norsk økonomi går enda tøffere tider i møte.

– Skulle norsk økonomi bli utsatt for nye store forstyrrelser, vil hovedstyret likevel ikke utelukke at styringsrenten kan bli negativ, skriver sentralbanken i den pengepolitiske rapporten som kom sammen med torsdagens rentekutt.

Men hva i alle dager betyr det at styringsrenten blir negativ?

Presser bankene til å låne ut penger

Styringsrenten er sentralbankens viktigste verktøy for å holde styr på norsk økonomi.

Når norske banker har penger de ikke har lyst til å ha i kontanter, setter de dem inn i Norges Bank, som er sentralbanken i Norge. Der får de en renteinntekt, på samme måte som du får på sparepengene dine.

Når styringsrenten blir negativ er det lite lønnsomt for bankene å ha penger på bok hos sentralbanken. De betaler rett og slett en avgift dersom de ikke klarer å kvitte seg med midlene sine, gjennom å for eksempel tilby billige lån. En høy styringsrente fungerer på motsatt måte, desto høyere den er desto høyere må bankene sette utlånsrenta si for at det skal være lønnsomt å låne ut penger. 

En lav styringsrente skal derfor, i teorien, gjøre at det kommer mer penger i omløp i økonomien.

– Renten virker veldig stimulerende boliginvesteringer og andre investeringer. Det er få som tror at det lave rentenivået vil være vedvarende,  renten vil nok komme opp igjen på sikt, sier professor Erling Steigum ved Handelshøyskolen BI. 

Han vil ikke si noe om hvor lang tid det kan ta før vi får et mer normalt rentenivå igjen, men mener det spørs på hvor tregt næringslivet er på å tilpasse seg en så lav rente.

Steigum er overrasket over at de lave rentene vi har hatt de siste årene ikke har fått næringslivet til å investere mer penger i for eksempel nye bygg, nytt utstyr og andre ting. De eneste som virkelig har begynt å bruke mer penger, er boligkjøpere og boligbyggere.

– Vi har sett en effekt i boligmarkedene, men man skulle tro at man ville se noe lignende i næringslivet ellers, sier Steigum. 

Holder kronekursen lav

En lav styringsrente gjør også at kronekursen holder seg lav. Dette gjør norske selskap billigere i konkurransen på det internasjonale markedet, noe som gjør dem mer konkurransedyktige.

Selv om økonomene er usikre på hva som skjer når vi får en negativ styringsrente, kan vi få et hint dersom vi ser til våre nærmeste naboer. I Danmark er styringsrenten på minus 0,65 prosent, mens den er på minus 0,5 i Sverige.

Den danske sentralbanken innførte negativ styringsrente allerede i 2012. Til nå har ikke danske forbrukere tatt ut alle pengene sine for å stappe dem inn i madrasser eller sparegriser. Heller ikke i Sverige har det vært få dramatiske konsekvenser av den negative styringsrenten.

I begge landene har valutaen holdt seg svak, som en direkte følge av den negative styringsrenten, ifølge Dagens Næringsliv.

Vil ikke få dramatiske konsekvenser for deg og meg

Styringsrenten skal være en referanse for rentene bankene setter for sine egne kunder, både når de låner ut penger og forvalter sparepengene våre, men det er likevel liten sjanse for at vi blir å se negative renter på boliglån eller sparepenger.

– Innskuddsrentene vil neppe bli negative, men bankenes margin på utlånsrenter kan bli veldig små, mener professor Steigum.

Desto høyere utlånsrenten er, desto mer penger tjener bankene på å gi ut lån. En lav margin på utlånsrenter gjør at bankene tjener mindre, samtidig som det blir mer fristende for bedrifter og privatpersoner å ta opp lån – det koster jo så lite.

Les også: – Norges Bank var inkonsekvente og uforutsigbare i 2015

Etter torsdagens rentekutt har Sparebank 1 Nord-Norge har allerede lovet rentekutt for forbrukerne, mens Dnb og Nordea venter med å si hva som skal skje. Dersom det blir enda billigere å låne penger kan det føre til økte priser i boligmarkedet og ellers.

– Det kan drive fram en gjelds- og prisspiral som ikke er bærekraftig på sikt, og som kan føre til finansielle problemer for både husholdninger og banker når konjunkturene snur, sier Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund til NTB.  

Kan føre til at bankene tar større risiko

Sentralbankene i Sverige, Danmark, Japan, Sveits har allerede innført en negativ styringsrente. Det samme gjorde de 19 landene som bruker euro som valuta, da krisen i eurosonen raste som verst.

Den amerikanske sentralbanken har tidligere åpnet for negativ styringsrente dersom situasjonen skulle kreve det, selv om de bestemte seg for å holde renten uendret på tirsdag.  

– Det finnes banker som ikke vet hva de skal gjøre med innskuddene sine, så alle prøver å slå hverandre på pris på lån, sier Sergio Ermotti i den sveitsiske investeringsbanken UBS AG til Bloomberg TV.

Han frykter at dette vil føre til at banker tar valg de ellers ville ment var for risikable, i håp om å tjene penger – eller i det minste ikke tape dem ved å holde dem på bok.

– Alt er lagt til rette for at bankene skal være villig til å låne ut. Når renten er så rekordlav  vil det være fristende for bankene å låne ut mer for å tjene penger, forklarer Steigum.

Referanser: 

John B. Taylor: The Role of the Exchange Rate in Monetary-Policy Rules. The American Economics Review 2001. DOI: 10.1257/aer.91.2.263

Pengepolitisk rapport med vurdering av finansiell stabilitet 1/16. Norges Bank 2016.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse