Allerede under Gulf-krigen i februar 1991 var det representanter i den amerikanske administrasjonen som ønsket å gå helt til Bagdad. Siden har en gruppe i Washington arbeidet for å nå målet om en regimeendring i Irak.

Terrorangrepet mot USA den 11. september satte kampen mot terrorisme i første rekke og i forlengelsen av kampen mot Al`Qaida har Georg Bush innlemmet kampen mot såkalte “røverstater” og masseødeleggelsesvåpen. Bush-administrasjonen hevder at Irak har masseødeleggelsesvåpen og slik sett har brutt med nedrustningsregimet som FN har vedtatt overfor Irak.

Inspeksjoner siden november

I nesten tre år nektet Irak enhver inspeksjon fra UNMOVIC (FNs inspektørkorps). Det var kun etter anmodning fra FNs generalsekretær, fra Arabiske stater og under press fra USA at Irak den 16. september i fjor erklærte at landet ville akseptere inspeksjoner uten forbehold.

Etter 60 dager med inspeksjoner har lederen for FNs våpeninspektører, Hans Blix, lagt frem en foreløpig rapport over inspektørenes arbeid. Blix kritiserer Irak for ikke å ha samarbeidet med våpeninspektørene, slik de er forpliktet til. Blix gikk den 27. januar også langt i å antyde at Saddam Hussein holder kjemiske og biologiske våpen skjult, men sa og at inspektørene trenger mer tid.

Blix sier at det er tre spørsmål som er sentrale nå; hvor mye våpen ligger uavdekket og intakt fra før 1991. Hva eller hvor mye er illegalt produsert etter 1998 - da inspektørene ble trukket ut, og det siste spørsmålet er hvordan kan vi unngå at masseødeleggelsesvåpen blir produsert eller skaffet til veie i fremtiden.

Våpeninspeksjonene i Irak fra 1991 til 1998

Våpeninspeksjonene i Irak startet rett etter Gulf-krigen i 1991 og gikk frem til desember 1998, da inspektørene ble trukket ut. Inspeksjonene har vært en del av nedrustnings- og avvæpningsprosessen som FN har vedtatt overfor Irak.

Hensikten med inspeksjonene i Irak har vært å verifisere nedrustning. Resolusjon 687 fra 1991 ble vedtatt enstemmig som en del av våpenhvilen etter Gulf-krigen. Denne inneholdt fem elementer og de tre første var relatert til nedrustning.

Resolusjonen etterspurte:

En orientering fra Irak rundt landets program for masseødeleggelsesvåpen og langdistanseraketter. En verifikasjon av deklarasjonene gjennom UNSCOM (spesialkommisjon opprettet av FN etter Gulf-krigen for å granske bruk, lagring og produksjon av kjemiske og biologiske våpen i Irak) og IAEA (det internasjonale atomenergibyrået. IAEA fører tilsyn og kontroll og arbeider for en fredelig og sikker bruk av atomvåpen). Og sist; overvåkning gjennom disse organisasjonene av destruksjon eller eliminasjon av program som FN fordømmer.

Blix understreker at Resolusjon 687 krevde samarbeid fra Iraks side, men at samarbeid ofte var vanskelig. Blix sier også at ikke en gang idag virker det som om Irak har kommet til en genuin aksept om avvæpning som ble krevd av Irak og som Irak må oppfylle for å vinne utenomverdnens tillit.

Arbeidet med nedrustning under resolusjon 687 gikk ikke så raskt som forventet, men sivilbefolkningen betalte en høy pris. Olje for mat-programmet ble derfor opprettet i 1996 og virket formildende på effektene av sanksjonene. Men likevel ble større mengder våpen destruert under denne perioden enn under Gulf-krigen. Store mengder kjemiske våpen ble destruert og i 1996 ødela UNSCOM store produksjonsfasiliteter for biologiske våpen.

Bushs tale til Kongressen

Den 28. januar, dagen etter at våpeninsepktørene la frem sin rapport for FN, holdt Presiden Georg Bush sin halvårlige tale til Kongressen. I talen sier Bush at;” den alvorligste faren som truer USA og resten av verden er fredløse regimer som forsøker å skaffe seg, eller som allerede besitter kjernefysiske, kjemiske eller biologiske våpen. Disse regimene kan komme til å bruke våpnene til blackmailing, terrorisme og massemord”.

Han fortsatte med å understreke at verden har ventet 12 år på at Irak skulle avvæpnes.

Oljen er en årsak til ønsket om regimeskifte

Vi vet ikke nøyaktig hvor store oljeressursene i Irak er, men landet selv bekrefter et anslag på 112 milliarder fat. Man regner imidlertid med at tallet er dobbelt så høyt, noe som plasserer Irak på 2. plass etter Saudi Arabia.

USA har i flere år ønsket å sikre en stabil og mer rimelig olje fra Den persiske gulf til Vesten. Amerikanernes oljekilder i Midtvesten er i ferd med å tørke opp og høye produksjonskostnader og miljøhensyn begrenser utvinningen i Alaska. I tillegg øker det amerikanske oljeforbruket. Med et regimeskifte i Irak vil amerikanske oljeselskap også få tilgang til det irakiske oljemarkedet på samme måte som Kina, Russland og Frankrike allerede har avtaler om i dag. Det gjenstår imidlertid å se hvordan disse avtalene eventuelt vil bli fordelt.

Frykter ytterligere ustabilitet

USA argumenterer for at et mer stabilt styre i Irak vil virke gunstig inn på oljeprisen. En krise i midt-Østen vil få store følger for vestens energitilførsel. For å holde Saddam under en viss kontroll har amerikanerne stasjonert soldater i Saudi-Arabia. Men det amerikanske nærværet er blitt en kilde til betydelig muslimsk misnøye og var en av årsakene til Al`Qaidas angrep på USA den 11. september 2001. Dessuten ser USA det også som en fordel at Saudi-Arabia, som har stor makt innad i OPEC, skal få en mindre betydningsfull rolle. Saudi blir av USA sett på som svært fundamentalistisk og et land man egentlig ønsker å ha større avstand til.

Irak har lenge stått øverst på dagsordnen

Deler av Bush-administrasjonen har lenge hatt planer om regimeendring i Irak. Forskere på området mener at Irak-problematikken ville blitt satt øverst på den amerikanske dagsorden også uavhengig av terroraksjonene den 11. september 2001.

I følge representanter for administrasjonen skal Bush like etter terrorangrepene ha skrevet under på et dokument som inneholdt instrukser til Pentagon om å utrede mulige militære muligheter for en invasjon av Irak. Ved at deler av Bush-administrasjonen hektet Irak-spørsmålet på krigen om terrorisme, sørget de for at Irak alltid stod øverst på dagsorden.