Han er en spiller med et stort talent, og en stjerne golfsporten ikke har sett maken til. Bare med sitt blotte nærvær oste han seier.

Fra 1999 til 2009 vant Woods 14 majorturneringer, og kunne gå triumferende av 18. green over 70 ganger på den amerikanske PGA-touren.

Nettopp Tigers voldsomme status har gitt ham en klar fordel, rapporterer forsker i nyeste utgave av tidsskriftet Journal of Political Economy.

De andre toppspillerne begynte rett og slett å prestere litt dårligere med amerikaneren i startfeltet, viser den nye studien fra Northwestern University, USA.

34 millioner kroner ekstra

Økonom Jennifer Brown beregner at Woods sopte inn rundt 34 millioner kroner ekstra over en sjuårsperiode. Fordi konkurrentene skalv mer i buksene enn når amerikaneren uteble fra en turnering.

Om Tiger Woods får tilbake ”touchen”, som golfere gjerne kaller godfølelsen, gjenstår å se.

De siste årene hans har vært preget av medieoppslag om utenomsportslig turbulens, med utroskap og påfølgende skilsmisse. Dette har naturlig nok gitt nedturer både privat - og på golfbanen.

Slik sett kommer den nye studien på et tidspunkt da Woods har falt fra sin posisjon som verdensener og sportens mest fryktede. I stedet befinner han seg nå på 21. plass på verdensrankingen.

Men; nylig vant han Chevron World Challenge-turneringen i California, med 18 av de beste ameriakanske spillerne i startfeltet, 749 dager etter forrige seier.

Konkurranse innad i bedrifter

Jennifer Browns forskning er i utgangspunktet designet for å undersøke turneringsliknende konkurranse innad i bedrifter.

For eksempel kan et firma finne på å belønne månedens beste selger med en premie.
Tanken bak er at konkurranse vil bedre hele ansattegruppens prestasjoner.

Men; hva hvis samme selger vinner måned etter måned? Da kan det hende resten faller litt av lasset, fordi de føler seg sjanseløse på premien.

Særlig topp ti-spillere i trøbbel

Samme påvirkningskraft har Woods hatt på sine konkurrenter.

Brown viser at særlig resten av de 10 høyest rankede spillerne i verden opplevde en negativ effekt på sine resultater da Woods hadde sine glansdager.

De tok verken større sjanser eller prøvde å presse ballen lenger. De spilte sitt vanlige spill, men ble bare litt dårligere.

Samtidig skal det sies at Woods også spilte svært bra i mange turneringer.

Effekt av superstjerne i firmaet

Brown anslår at Woods sine prispenger på PGA -touren hadde falt fra 54,5 millioner dollar til 48,4 millioner i perioden 1999-2006, hvis ikke konkurrentene hadde vært rammet av superstjerne-effekten.

- Mine beregninger viser at Tiger kunne putte nesten 34 millioner kroner ekstra i lommene som følge av at resten av de beste spillerne ikke presterte opp mot sitt beste. Dette er premiepenger som ellers ville ha tilfalt andre i startfeltet, sier Brown.

Northwestern-forskeren mener resultatene hun legger fram, vil ha betydning for virksomheter som benytter intern konkurranse som virkemiddel for å oppnå bedre resultater.

- For eksempel burde ledere i salgsrettede virksomheter, og advokatkontorer, være klar over effekten det kan ha på de ansatte å introdusere en superstjerne, sier Brown i en pressemelding fra University of Chicago Press Journals.

Referanse:

Jennifer Brown, “Quitters Never Win: The (Adverse) Incentive Effects of Competing with Superstars.” Journal of Political Economy 119:5.