Finanskrisa har allerede fått direkte innvirkning på mange av verdens forskningsrelaterte institusjoner ved at budsjetter strammes inn og nyansettelser begrenses – spesielt i USA.

Det er knyttet mye spenning til hvordan forskningsbudsjettene blir i 2009.

Les mer: Finanskrisen rammer forskningsmålene
Les mer: Innovasjonslån til bioteknologinæringen
Les mer: - Staten må trå til

Opprettholdelsen av investeringer i forskning kan vise seg å bli avgjørende for hvordan vi kommer gjennom de økonomiske nedgangstidene.

─ Vi må unngå at bedriftene reduserer forskningsaktiviteten og svekker sitt grunnlag for fremtidig verdiskaping, sa Arvid Hallén, administerende direktør i Forskningsrådet, i en pressemelding i november.

I et brev til Regjeringen pekte Forskningsrådet på at man kan benytte nedgangen til å bygge kompetanse i næringslivet og utsatte forskningsinstitusjoner.

Årsakene

Økonomer har hatt mye å melde om hva som forårsaket den økonomiske kollapsen.

Mange har fått med seg at finanskrisa i 2008 ble utløst av en finansboble i USA, først og fremst relatert til markedet for boliglån. Men det er et sammensatt årsaksbilde bak situasjonen som preger den globale økonomien i dag.

- En cocktail av politiske styringsmekanismer, makroøkonomiske og finansielle ubalanser, markedspsykologi og fortolkningen av nye spilleregler, sa BI-professor Sverre Knutsen i september.

Les mer: Cocktailen som utløste krisen
Les mer: Trenger vi psykologi for å forklare finanskrisen?
Les mer: Finanskriser før og nå
Les mer: Umulig å forutse kriser?
Les mer: Hvor blir det av pengene?
Les mer: Konkurs med konsekvenser

Økonomene har også hatt en del å melde i forhold til hvordan situasjonen best kan håndteres.

Noen mener det er nødvendlig med økt kontroll med finansverden.

Andre mener at det er viktig å lage modeller som styrer investorer vekk fra store risikoer, ved å bygge modellene mer på observasjoner av hvordan mennesker faktisk oppfører seg, heller enn hva som er rasjonelle økonomiske prinsipper.

Debattene har bare så vidt begynt å varme seg opp, og vil nok holde økonomene og analytikerne i gang i flere år framover.

Les mer: Slik blir bankene friskere
Les mer: Krisetid er omstillingstid
Les mer: - Ikke noe sjakktrekk å ta de rike
Les mer: Boligsalg i krisetider

Det vi imidlertid ikke har sett like mye av, er økonomer som har stått frem og åpnet for at noen av teoriene deres kan ha inneholdt feil.

Trenger vi nye teorier?

Alan Greenspan, styreformann i U.S. Federal Reserve, sentralbanken i USA, innrømmet overfor granskerne fra den amerikanske kongressen at en feil i hans ideologi om det frie marked bidro til det han kalte en kreditt-tsunami.

Men det er stadig flere stemmer som sier at tradisjonell økonomisk teori ikke holder, at vi trenger noe nytt. Markedene er kanskje ikke så stabile som vi trodde de var. Og vi har kanskje overvurdert markedenes evne til å regulere seg selv.

En ting er i alle fall sikkert: Med den pågående finanskrisa har økonomene fått mye nytt å forske på - fra teoriene om hvor flinke markedene er til å korrigere seg selv, til hvordan den nåværende krisa påvirker mengden polsk arbeidskraft i Norge:

Les mer: Fører krisen til færre polakker?