Fattigdom gir lavere IQ-skår

Hjernen går saktere når lommeboka er tom.
2.9 2013 05:00


Pengeproblemer kan gjøre at du skårer dårligere på IQ-tester.

Pengeproblemer kan legge en så stor begrensning på mentale evner at det gir dårligere resultater på IQ-tester, viser ny studie.

Forskerne sammenligner med en flygeleder som dirigerer luftrommet over en flyplass.

Når to fly er på kollisjonskurs med hverandre er det disse flyene som får all oppmerksomhet og andre fly neglisjeres.

På samme måte kan fattige miste kapasiteten til å gi andre problemer full oppmerksomhet når pengeproblemer legger beslag på en stor del av den mentale kapasiteten.

- Svikt

- Å være fattig betyr ikke bare å takle svikt i tilgang på penger, men også en samtidig svikt i tilgang på kognitive ressurser, skriver forskerne i sin artikkel i tidsskriftet Science.

Det kan gjelde både for lavinntektsgrupper i rike land og fattige i land i sør.

Bak studien står økonomer og psykologer fra Harvard University og Princeton University, begge USA, samt Warwick University i Storbritannia.

To sett med eksperimenter, et fra USA og et fra India, ligger til grunn for konklusjonene.

Kostbar reparasjon

I USA ble tilfeldig utvalgte personer på shoppingsenter i delstaten New Jersey bedt om å delta i klassiske intelligenstester.

Testene er blant annet basert på evnen til å se hva som mangler i en serie av ulike figurer, og evnen til utføre kompliserte oppgaver i rask rekkefølge.

Noen av deltagerne ble i forkant stilt spørsmål som bidro til å styre oppmerksomheten mot økonomiske problemer.

Et spørsmål kunne være hva de ville gjøre dersom bilen viste tegn til å trenge en seriøs overhaling. Ville man da levere den inn til service og betale kontant, ta opp et lån for å betale reparasjonen eller ta sjansen på å utsette besøket hos bilmekanikeren?

Fattige skåret lavere

Med et slikt problem surrende i bakhodet ble de minst velstående deltagerne i gjennomsnitt merkbart dårligere til å løse intelligenstestene.

For de mest velstående betydde det ingen forskjell om de ble påminnet på daglige problemer med å få endene til å møtes eller ikke.

Forskerne prøvde også spørsmål med bare små økonomiske konsekvenser. Da var det ingen forskjell på de to gruppene. Andre typer spørsmål i forkant av testen påvirket heller ikke resultatene.

Smalhans før innhøsting

I den sørindiske delstaten Tamil Nadu fikk en helt annen type mennesker, nemlig bønder som dyrker sukkerrør, bryne seg på lignende intelligenstester.

Testene ble gjort før og etter innhøsting. Sukkerrørene gir avling bare én gang i året og småbøndene som var med i studien får minst 60 prosent av sine inntekter fra denne avlingen. Når den er i hus er det derfor stor velstand og ingen økonomiske bekymringer.

Perioden før innhøsting er derimot preget av smalhans og problemer med å få pengene til å strekke til. Bøndene lever på kortsiktig gjeld, pantsetter verdisaker og sliter med å betale løpende utgifter.

Dette hadde en tydelig effekt på intelligenstestene. Hos en og samme person ga testene markert dårligere resultater før innhøsting sammenlignet med etter innhøsting.

Pengetrøbbel gir mindre kapasitet

Forskerne konkluderer med at færre økonomiske bekymringer gir bedre kapasitet til å løse mentale utfordringer.

I tilfellet med de indiske bøndene kunne man tenke seg at mindre tilgang på næringsrik mat eller mer fysisk krevende arbeid kunne påvirke resultatene, men studien leverer argumenter for at dette ikke var tilfelle.

Bøndene hadde nok å spise selv om det var trangt økonomisk, og de hadde ikke mer fysisk krevende arbeid i denne perioden.

Stress kan ha vært en faktor. Sukkerrørbøndene hadde høyere blodtrykk og puls i den urolige perioden før innhøsting. Forskerne finner imidlertid at dette ikke kunne forklare alt av ulikheten i resultater.

Det var heller ikke slik at deltagerne var blitt flinkere til å ta testene fordi de nå hadde prøvd to ganger.

Markerte forskjeller

Effektene som ble målt både fra USA og India var så merkbare at forskerne setter utropstegn bak resultatene.

Gapet mellom en person som der og da var preget av pengeproblemer og en velstående person uten slike bekymringer var svært stor. Det tilsvarte i gjennomsnitt nedgangen man får på en intelligenstest om man ikke har sovet natta før.

Effektene kan også sammenlignes med forskjellen mellom en kronisk alkoholiker og en sunn voksen, eller en forskjell på 13 poeng på en intelligensskala.

Forskerne bak studien mener at resultatene tyder på at folk som sliter økonomisk kan være i fare for å gjøre dårlige beslutninger rett og slett på grunn av manglende mental kapasitet.

Referanse:

Anandi Mani, Sendhil Mullainathan, Eldar Shafir og Jiaying Zhao: ”Poverty Impedes Cognitive Function,” Science, 30. august 2013. Se sammendrag.

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Annonse