Penger er limet i store samfunn

Penger får verden til å gå rundt, sang Liza Minnelli. Et eksperiment viser nå at det stemmer: Samarbeid i store grupper fungerer mye bedre når det forsterkes av spenn.

Publisert
"Tralala, vi hjelper hverandre og drar alle i samme retning!" I virkeligheten, utenfor illustrasjonsbildedatabasenes solfylte verden, trengs det mer enn fagre ord om folk skal hjelpe en anonym fremmed. (Foto: Colourbox)
"Tralala, vi hjelper hverandre og drar alle i samme retning!" I virkeligheten, utenfor illustrasjonsbildedatabasenes solfylte verden, trengs det mer enn fagre ord om folk skal hjelpe en anonym fremmed. (Foto: Colourbox)

Det er kanskje ikke veldig overraskende at penger gjør oss mer villige til å samarbeide.

De aller fleste av oss synes det er bedre å hjelpe andre om det er en belønning inne i bildet, enn om du må hjelpe kun fordi du føler deg ekstra edel den dagen.

Likevel var det en gang en tid da det å være edel var nok. Vi levde i så små grupper at du kunne regne med å få hjelpen tilbake neste gang du var i knipa, selv uten en håndfast forpliktelse eller belønning.

En gruppe italienske og amerikanske forskere funderte på pengenes betydning i menneskenes verden, og særlig i fremveksten av den globale verdenen, der millioner av mennesker må forholde seg til hverandre.

Kan en slik samfunnsorganisering forklare hvorfor du bærer på lapper med Kristian Birkelands tryne på i lommeboka di?

Ja, mener forskerne etter å ha eksperimentert litt med collegestudenter:

Da muligheten for å lage et betalingssystem ble innført i eksperimenter som testet studentens villighet til å hjelpe andre, ble verdiløse poletter spontant oppfattet som klingende mynt. Det sikret at store grupper mennesker som ikke stolte på hverandre, likevel hjalp hverandre.

Lettere å sluntre unna i mengden

Studentene skulle spille et hjelpe-hverandre-spill med ukjente motstandere, i grupper av varierende størrelse. På det minste var det bare to personer som var med, andre ganger måtte hver deltager forholde seg til 31 motparter.

I et intrikat eksperiment fikk hver person mulighet til å hjelpe andre – mot en liten personlig kostnad. Det fungerer bra i de små gruppene:

De fleste av oss vil synes at følelsen av å la én spesifikk person i stikken er såpass ubehagelig at vi godtar litt kostnad for å hjelpe.

I store grupper er det verre.

Det er nemlig veletablert i eksperimentell psykologisk og økonomisk forskning at samarbeid fungerer dårligere, jo flere som er med. Da blir det lett å gjemme seg bak ”jeg satser på at noen andre gjør noe”-argumentet. Det stemte også denne gangen.

Nesten doblet hjelpevilje med penger

Så kom vrien: Økonomiprofessor Gabriele Camera og hans kolleger ga deltagerne en liten mengde verdiløse poletter. Deltagerne fikk ingen beskjed om hva polettene skulle brukes til. De kunne bli brukt som pynt, for alt forskerne visste.

Deltagerne oppfattet dem imidlertid umiddelbart som penger. Det kalles fiat-penger: Penger der verdien ikke er bundet opp i noe fysisk, som for eksempel en viss mengde gull, men heller en felles forståelse av at de er verdt noe.

Egentlig er ikke lapper med Kristian Birkeland verdt noe mer enn andre lapper. Men tilliten til at pengene er verdt noe holder systemet i gang. Store samfunn gjorde et slik håndfast symbol på tillit nødvendig, tror forskerne. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))
Egentlig er ikke lapper med Kristian Birkeland verdt noe mer enn andre lapper. Men tilliten til at pengene er verdt noe holder systemet i gang. Store samfunn gjorde et slik håndfast symbol på tillit nødvendig, tror forskerne. (Foto: (Illustrasjon: Per Byhring))

Med fiat-poletter endret samarbeidsviljen seg.

Studentene kunne be om betaling for å hjelpe, og de kunne signalisere at de var villige til å betale for å få hjelp. Og dermed holdt andelen av studenter som hjalp hverandre seg høy gjennom hele eksperimentet, også i de store gruppene.

Bare rundt 28 prosent av deltagerne i de største kontrollgruppene valgte å hjelpe andre. Da polettene ble innført, steg andelen til nesten 52 prosent.

Penger som bevis på tillit

Det er kanskje litt rart å dra konklusjoner om millioner av mennesker fra et eksperiment med noen hundre amerikanske collegestudenter. Men forskerne er altså trygge i sin sak:

– Denne studien har identifisert en atferdsmessig grunn til at penger eksisterer, skriver Camera og kollegene i studien.

Tillit er broen mellom nåtiden og fremtiden, som de noe poetisk sier det, og penger blir en håndfast metode vi mennesker kan bruke til å vise frem tillitt.

Eksperimenter som dette er interessante for forskere som vil vite hvordan vi mennesker er skrudd sammen, sånn generelt. For eksempel har tidligere forskning vist at man ikke blir mer egoistisk av å gå på Norges Handelshøgkole.

Gabriele Camera og de andre tror imidlertid at atferdsforklaringen på penger også kan være et nyttig utgangspunkt for studier av samfunnet vi lever i:

Hva med for eksempel pengepolitikken? Den blir styrt av mennesker, og om de menneskene bruker penger som et symbol for tillit, kan det påvirke hvordan de velger å bruke penger som virkemiddel i stor skala.

Kilde:

C. Camera, M. Casari og M. Begoni (2013) Money and trust among strangers. PNAS, publisert på nett 26. august 2013 (les sammendrag)