Forsiktige nettredaktører

Skandinaviske redaktører mener nettavisene må fornyes, men er forsiktige med å bruke penger på produktutvikling av sin nettsatsing.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vi leser stadig færre papiraviser. Til gjengjeld har vi en stadig økende appetitt på nettaviser og andre digitale plattformer for nyheter og underholdning.

Og nå kommer de elektroniske lesebrettene for fullt, anført av Apples iPad.

Mediehusene har gått gjennom store endringer de siste årene. Bransjen er langt fra ferdig med sine omstillinger.

Mediehusene arbeider intenst med både strategi, forretningsutvikling og organisering for å tjene penger i en helt ny mediehverdag.

Skandinavisk studie

Professor Guri Hjeltnes, førsteamanuensis Jo Bech-Karlsen og medieforsker Ragnhild Kr. Olsen ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en omfattende undersøkelse for å ta pulsen på mediebransjen i Skandinavia.

Guri Hjeltnes (Foto: BI)
Guri Hjeltnes (Foto: BI)

Den skandinaviske Mediehusundersøkelsen 2010 baserer seg på intervjuer med 552 sjefredaktører, nyhetsredaktører og nettredaktører i mediehus i Norge, Sverige og Danmark.

Felles for de intervjuede redaktørene er at de opererer med mer enn én publiseringsplattform (tradisjonelle plattformer som papiravis og kringkasting og nye publiseringsplattformer som for eksempel nettavis, mobil og sosiale medier).

Nettet trenger ansiktsløfting

Så mange som seks av ti skandinaviske redaktører oppgir at nettet er den publiseringsplattformen som har størst behov for produktutvikling.

Til sammenligning svarer én fjerdedel av redaktørene at det er den tradisjonelle plattformen (papiravis eller kringkasting) som har størst behov for opprustning.

– Det er trolig uttrykk for en erkjennelse av at nettets kapasitet og potensial langt fra er utnyttet, fremholder Hjeltnes, Bech-Karlsen og Olsen.

De peker på at dette også kan ha vært starten på en ond spiral fra et forretningsmessig ståsted:

Mediehusene har ikke utnyttet alle muligheter for storytelling, levende bilder, spesialtilbud og interaksjon med brukerne. Dermed har de heller ikke klart å skape betalingsvilje hos brukere og annonsører.

Ifølge forskertrioen kan det bidra til å forklare at de fleste mediehus likevel ikke satser store ressurser på nettet når det kommer til stykket.

Selv om redaktørene fremhever utviklingsbehovet på nett, følges det ikke opp gjennom prioritering av økonomiske resurser. Sju av ti redaktører svarer at mindre enn 30 prosent av utviklingsressursene går til nettet. Bare én av ti svarer mer enn 50 prosent.

Fremtiden er digital

Redaktørene har i liten grad tro på at det er mulig å ta seg betalt for nyheter på nett. Bare én av fire redaktører i undersøkelsen mener de bør ta seg betalt for nettnyhetene.

Halvparten av redaktørene mener de bør ta seg betalt for andre tjenester enn nyheter i sine nettutgaver.

Hver femte skandinaviske redaktør tror at mediehuset om ti år utelukkende publiserer på digitale plattformer.

Frykter ikke Facebook

Facebook har gjennom de siste par årene seilet opp til å bli et av de mest besøkte nettstedene i Norge. Likevel er det nesten ingen av de skandinaviske redaktørene som i 2010 ser på Facebook som noen trussel for sin virksomheten.

Medieforskerne antyder at det kan tolkes på minst to måter:

  1. Det kan bety at de ikke tar sosiale medier på alvor.
  2. Mer sannsynlig betyr det at mediehusene ser for seg sambruk med de sosiale mediene, både som nye publiseringsplattformer og kommunikasjonskanaler.

Intervjuene ble gjennomført i løpet av juni 2010. På det tidspunktet var de fleste mediehusene avventende til både nettbrett, leseplater og sosiale medier.

Så får vi se om de nye lesebrettene forandrer det bildet.

Referanse:

Hjeltnes, Bech-Karlsen og Olsen: Den skandinaviske Mediehusundersøkelsen 2010 (sammendrag). Publisert på fagbloggen www.mediehus.org