– Islandsk kvinnebevegelse har ikke gitt opp håpet om en kjønnsrevolusjon i kjølvannet av krisen, forteller økonomen Lilja Mósesdóttir, som gjestet Oslo i anledning kvinnedagen 8. mars.
”Redningskvinnen Johanna” gir håp til Islands kvinnebevegelse. Johanna Sigurdardottir tiltrådte i januar og er landets første kvinnelige statsminister. Illustrasjonen er av ukjent opphav og har sirkulert som kjede-epost på Island.
Island og kvinnene
Vigdis Finnbogaadottir ble valgt til president på Island i 1980 og ble verdens første kvinnelige folkevalgte statsoverhode. Hun satt fram til 1996.
Verdens første kvinneparti ble dannet på Island i 1983 og fikk 5,5% av stemmene i Alltinget. Kvinnepartiet levde fra 1983 – 1994. Da inngikk det i en storkoalisjon på venstresiden, med sosialdemokratene som det største partiet. Den nye venstrekoalisjonen skulle ta vare på kvinners interesser, kvinnesaker og likestilling. Men kvinnesakene forsvant, mer eller mindre.
Kilder: Wikipedia og KILDEN.
Seminar 8. mars
Lilja Mósesdóttir er doktor i økonomi ved Islands universitet. 8. mars holdt hun foredraget The financial crisis in Iceland. The unfinished gender revolution på seminaret Finanskrise og næringsliv - Kjønn og likestilling arrangert av Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
Den islandske bankkrisa er den mest omfattende Det internasjonale pengefondet (IMF) noen gang har håndtert med hensyn til bruttonasjonalprodukt (BNP).
Brutto statlig gjeld vil i 2009 være 138 prosent av BNP.
Det islandske samfunnet står overfor et vendepunkt, også når det gjelder kjønns- og maktrelasjoner, ifølge Lilja Mósesdóttir, doktor i økonomi ved Islands universitet.
– Erfaringen tilsier at kriser fører til en forverring for de svakeste. Forskjellen mellom fattig og rik øker, og det samme gjelder ulikheter mellom kjønn, sier Mósesdóttir.
Hun har tidligere studert ettervirkninger av finansielle kriser i Sørøst-Asia og Sør-Amerika.
– Men på Island har kvinnebevegelsen vært oppmerksom på denne faren. De har satt kreftene inn, ikke bare på å forhindre en likestillingsbacklash, men på å utnytte det store vendepunktet offensivt til å gjennomføre en kjønnsrevolusjon, forteller Mósesdóttir.
8. mars holdt hun foredraget The financial crisis in Iceland. The unfinished gender revolution på Senter for tverrfaglig kjønnsforskning i Oslo.
Aktiv kvinnebevegelse
Kvinnebevegelsen har ifølge Mósesdóttir vært svært aktiv i protestene som har oppstått i kjølvannet av krisen. Nettverket Kvinnenes kriseregjering ble opprettet høsten 2008.
De var tidlig på banen med likestillingskrav til byggingen av Island etter krisen, kalt Nye Island.
Kvinnene fikk nokså umiddelbar uttelling: To av tre utpekte sjefer for de nye bankene, som skulle ta over for bankene som hadde gått konkurs, var kvinner. I januar 2009 fikk Island sin første kvinnelige statsminister, da den forrige regjeringen måtte gå av etter vedvarende folkelige protester.
Den nye venstre/sentrum-regjeringen var den aller første med kjønnsbalanse, like mange kvinner som menn.
– Disse tilløpene til likestilling gjorde kvinnebevegelsen optimistiske, sier Mósesdóttir.
Samtidig registrerte man tilbakeslag: Bare to av 15 medlemmer av konkursnemndene for de gamle bankene var kvinner. I april er det valg til parlamentet, og bare 37 prosent av kandidatene er kvinner.
Fra Range Rover til Game over. Denne bildemanipulasjonen som henspiller på islandske mannlige bankansattes forkjærlighet for bilmerket Range Rover, sirkulerte på e-post blant islendinger etter kollapsen i fjor høst. (Bildemanipulasjon: Birgir R. Baldursson)
Tallenes tale
Kvinner har erfaringsvis større risiko for å bli arbeidsløse, undersysselsatte eller bli midlertidig ansatte i kjølvannet av en krise. På Island har dette ikke skjedd så langt.
Årsaken er at kvinner er overrepresentert i offentlig sektor. Fordi IMF har tillatt Island å underbudsjettere i 2009, vil de nødvendige kuttene i offentlig sektor først bli gjennomført i 2010 og utover.
Annonse
Så langt er det ansatte i typiske mannsbransjer – bankavdelinger utenlands og bygning – som har blitt hardest rammet. Dette har gjort det vanskeligere for kvinnebevegelen å kreve tiltak for likestilling i Nye Island, ifølge Mósesdóttir
– Sympatien og bekymringen retter seg foreløpig mot mennene. Men noen år fram i tid venter vanskelige tider for islandske kvinner, ettersom de vil bli hardest rammet når statspengene tar slutt.
I januar var arbeidsløsheten blant menn 7,5 prosent, mens andelen kvinner uten jobb var 5,4 prosent. Men arbeidsløsheten blant kvinner har nå begynt å vokse like raskt som menns, ifølge Mósesdóttir.
– Det er allerede innført ansettelsesstopp i mange deler av offentlig sektor, noe som særlig rammer unge, nyutdannede kvinner hardt.
Fortsatt optimisme
Mósesdottirs foreløpige konklusjon er at kvinnebevegelsen må fortsette å kjempe for å sikre likestilling i Nye Island. De gamle maktkonstellasjonene vedvarer.
– Det har ikke blitt tatt noe oppgjør med mannsmakten som førte til kollapsen. Ingen har blitt etterforsket eller stilt for retten. Bare det øverste laget av ledere i banksystemet har gått av, noe som ikke har ført til annet enn at det neste laget av mannlige ledere har rykket opp.
Kvinnebevegelsen har vært svært aktiv i de omfattende protestene i kjølvannet av krisen på Island. (Foto: Salvör K. Gissurardóttir)
Mósesdottir vil likevel ikke gå så langt som til å si at kvinnebevegelsen har mislyktes.
– Vi har fortsatt ikke oversikt over de sosiale konsekvensene av krisen, og mye kan ennå skje.
– Men skal man utnytte mulighetene til å få en virkelig endring, må årsakene til bankkollapsen gjøres offentlige, de ansvarlige må rettsforfølges og kvotering må brukes aktivt for å bryte opp maktblokker, konkluderer Mósesdóttir, som mener det er fortsatt grunn til optimisme på vegne av likestillingen i Nye Island:
– Jeg vil snakke om ufullendt kjønnsrevolusjon, framfor en mislykket en.
