Fra 1976 til 2006 har andelen samfunnsvitere i norske departementer økt fra 4 til 22 prosent. Andelen jurister derimot, ligger fortsatt på rundt 20 prosent. Det har de gjort siden 1970-tallet, skriver Stat & Styring.

Statsviter og forsker Tom Christensen har forsket på sammensetningen av profesjoner i statsforvaltningen fra 1976 til 2006.

Han mener at det brygger opp til en ny profesjonskamp i forvaltningen i løpet av de neste ti årene. Da vil det skje et generasjonsskifte.

- Forrige store generasjonsskifte i sentralforvaltningen skjedde mellom 1976 til 1986. Etterkrigsbyråkratene ledet av sosialøkonomer som Ragnar Frisch, pensjonerte seg.

- 68-generasjonen av samfunnsvitere danket ut juristene og økonomene. Profesjonskampen ble skjerpet, sier Christensen til Stat & Styring.

Farlig for rettssikkerheten

I løpet av åtti år har juristene mistet sin dominerende posisjon i departementene. I dag utgjør de under en fjerdedel av de ansatte. I Justisdepartementet er bare halvparten jurister, tidligere var åtte av ti jurister.

- Vi frykter for den norske rettssikkerheten , dersom juristenes kompetanse ikke blir prioritert, sier utredningssjef Gry Hellberg Munthe i Norges Juristforbund til forskning.no

- Vi ser i dag at stadig flere områder blir lovfestet i Norge. Samtidig må vi i større grad forholde oss til internasjonale regelverk. Det er derfor alvorlig at det er færre jurister i forvaltningen, og at det heller ikke satses på juridisk forskning, sier Hellberg Munthe.

Hun mener dette får alvorlige konsekvenser for rettsikkerheten i Norge.

- Det er ikke lett å sette seg inn i en komplisert rettskildesituasjon. Jeg frykter at andre faggrupper ikke forstår lovene.

Myten om jurister

- Det hersker en myte om at jurister er konserverende, at vi er regelryttere og lite innovative, sier Hellberg Munthe.

Dette kan ha ført til oppfatningen om at jurister ikke trengs i departementene.

Professor Tom Christensen forklarer økningen i andelen samfunnsvitere med at departementene har blitt mer politiske verksteder og planleggingsarenaer, og ikke lenger bare driver med saksbehandling. Samtidig har tilbudet av akademikere med samfunnsvitenskapelig utdanning blitt langt større på 30 år.

- Selv om departementene i dag driver med mer politikk og planlegging, enn ren saksbehandling, er det helt feil å tro at det ikke er behov for jurister på den politiske arena, mener utredningssjefen i Juristforbundet.

- Det er nettopp der jurister bør inn. Det er stort behov for jurister som vet hvordan lover, normer og regler anvendes. Vi trenger jurister som kan gjøre regelverket mer treffsikkert.

Behov for forskning

- Lover utvikler seg stadig, og det trengs forskning for å sikre at lovene er i takt med moderne lovteknikk. Det satses altfor lite på forskning omkring lovers utvikling og hvordan de virker i Norge. Vi skriver lover på samme måte som for 50 år siden, sier Hellberg Munthe.

- Har du eksempler?

- Vi har lenge forsøkt å få ned antall uføre og flere tilbake til arbeid gjennom endring av regelverket. Vi har forsøkt ulike strategier uten å lykkes, siden antall uføre er stadig like høyt. Dette kunne etter mitt syn ha vært bedre dersom vi hadde en bedre lovgivningsteknikk.

- Norges EØS-tilpasning og vekt på regulering og tilsyn øker kanskje behovet for jurister?

- Absolutt. Om vi ignorerer EØS-regelverket, får det ikke en umiddelbar konsekvens. Men den langsiktige virkningen er faretruende. Selv om vi i fremtiden må forholde oss til et stadig mer komplisert regelverk, frykter jeg likevel juristene blir stilt på sidelinjen, sier Hellberg Munthe.

Også kritisk for økonomene

- Siviløkonomene har også tapt terreng i departementene. De siste tretti årene har antall ansatte i departementene ligget på syv prosent.

De fleste av dem jobber i Finansdepartementet, Handels- og næringsdepartementet samt Olje- og energidepartementet.

Professor Tom Christensen mener at siviløkonomene kunne stått sterkt, men at de gikk glipp av sin sjanse.

- De kjente ikke sin besøkelsestid på 1990-tallet under new public management-ideologiens inntog i norsk offentlig sektor, og privatiseringen av flere statsforetak. De har ikke blitt noen dominerende gruppe og nå vil andre grupper vokse seg sterke i forvaltningen, sier Christensen til Stat&Styring.

I siviløkonomenes interesseorganisasjon er de også bekymret for utviklingen.

- Vi frykter for konsekvensene av fravær av økonomikompetanse i forvaltningen. Denne kompetansen  er nødvendig for å gjennomføre en saksbehandling som sikrer de politiske beslutningsprosessene.

-Det er store verdier som skal tas vare på og videreutvikles gjennom forsvarlig økonomistyring, sier administrerende direktør Elisabeth Kristensen i Siviløkonomene til forskning.no.

Referanse:

Henrik Pryser Libell: Samfunnsviterne har vunnet staten, Stat & Styring, 03/2009