Renter etter finanskrisen

Finanskrisen har gitt oss nye lærdommer. – Vi må være mer forsiktige med å bruke rentevåpenet, sier BI-professor Kai Leitemo, som foreslår to nye prinsipper for å fastsette rentenivået.

Publisert
(illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Sentralbanksjef Svein Gjedrem i Norges Bank var i første rekke blant verdens sentralbanksjefer da han på rentemøtemøte 28. oktober 2009 satte opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng til 1,5 prosent.

I kjølvannet av finanskrisen har Norges Bank satt ned renten fra 5,75 prosent til rekordlave 1,25 prosent. Renten har vært brukt for å bidra til å motvirke effektene av den verste krisen siden 1930-tallet.

– Dagens pengepolitikk har først og fremst vært innrettet for å hindre effekten av den nåværende krisen. Hensynet til å forhindre fremtidige kriser har midlertidig vært lagt bort.

– Banksektoren har vært under press, og myndighetene har måttet bruke ekstraordinære virkemidler, fremholder professor Kai Leitemo ved Handelshøyskolen BI.

Leitemo er en av Norges fremste eksperter på pengepolitikk og fastsettelse av renter. Renteøkningen på siste rentemøte kan være et første skritt mot en mer normal rentesituasjon.

Trenger nye prinsipper

Norge innførte i 2001 et inflasjonsmål for pengepolitikken som innebærer at Norges Bank skal innrette sin pengepolitikk slik at vi får en inflasjon på nær 2,5 prosent over tid.

Inflasjonsmålstyringen har vist seg å være et fleksibelt rammeverk for pengepolitikken.
– Selv i etterdønningene av finanskrisen er det få som har tatt til orde for å avvikle dette rammeverket, sier Kai Leitemo.

Det er flere årsaker til det. For det første eksisterer det ikke gode alternativer til inflasjonsmål.

– Rammeverket er dessuten så fleksibelt at det er mulig å foreta tilpasninger som gjør det mulig å ta hensyn til de fleste av læredommene man gjør fra analysen av finanskrisen, mer Leitemo.

Lærdommer fra finanskrisen

Speilhallen i Norges Banks hovedkontor. (Foto: Norges Bank)
Speilhallen i Norges Banks hovedkontor. (Foto: Norges Bank)

En viktig lærdom fra finanskrisen er at sentralbanker verden over må være mer forsikte med å bruke rentevåpenet.

– Vi har først og fremst lært at vi må ha mer stabile renter i normale tider. Rentevåpenet med svært lave renter, må forbeholdes krisetider der vi forsøker å avverge skrekkscenarioer, fremholder samfunnsøkonomen.

Professor Leitemo tar til orde for å innfører to nye prinsipper for norsk pengepolitikk som en følge av lærdommer fra finanskrisen.

  1. Normal rente i normale tider
  2. Robust kontroll for å avverge skrekkscenarier.

Normalrente mellom 2 og 8 prosent

Ifølge Leitemo vil en normal rente i Norge ligge mellom to og åtte prosent. Grensene er ikke absolutte, og vil trolig kunne variere noe avhengig av tilstanden i norsk økonomi.

Lave renter gjør det finansielle systemet spesielt sårbart i tider med høy ressursutnyttelse og høy økonomisk vekst.

Sårbarheten oppstår fordi det normalt sett eksisterer en grad av overoptimisme blant aktørene. I en slik situasjon ville det kanskje være naturlig å sette den laveste normalrenten til tre prosent.

– Når vi kommer over i en mer stabil situasjon om rundt ett år og ting begynner å normalisere seg i utlandet, må vi være mer forsiktige med å bruke renten som et virkemiddel for å nå inflasjonsmålet, fremholder Leitemo.

Ifølge Leitemo kan ikke renten over lengre tid være spesielt lav eller høy.

– En for lav rente underbygger en fremtidig finanskrise og for høy rente kan utløse den, hevder han, og gir et eksempel på dette:

– I ettertid kan vi vel konkludere med at sentralbankene brukte for sterk lut i sine forsøk på å motvirke fallet i inflasjonen på midten av 2000-tallet.

– Fallet skyldtes billigere importvarer fra Kina, og økt produktivitet. Fallet i inflasjon ble motvirket av at sentralbankene gjennom lavere rente genererte en sterk oppgangskonjunktur.

Forsiktigere bruk av renten vil innebære at inflasjonsmålet vil nås på noe lengre sikt. Dette har også sentralbanksjef Svein Gjedrem annonsert muligheten for.

Motvirke skrekkscenarier

Kai Leitemo er professor ved Handelshøyskolen BI.
Kai Leitemo er professor ved Handelshøyskolen BI.

Kai Leitemo tar altså til orde for en mer forsiktig rentesetting i normalsituasjoner. Han ser likevel grunn til å svinge heftigere og mer ekstremt med rentefoten i spesielle situasjoner.

Dette leder til Leitemos andre hovedprinsipp, robust kontroll, som skal bidra til tilpasning under usikkerhet.

– I situasjoner hvor virkemekanismen i pengepolitikken er mer uklar og en ønsker å motvirke et skrekkscenario som en økonomisk depresjon vil kunne innebære, bør virkemidlene benyttes aggressivt og resolutt. Da vil alle andre hensyn måtte vike, sier Leitemo.

For finanskrisens del innebar det å sørge for at krisen ikke ble en gjentakelse av den i 1930-årene da banksektoren falt tildels totalt i sammen.

– I løpet av finanskrisen har vi sett at sentralbankene satte renten hurtig ned på et spesielt lavt nivå. De benyttet også nye, mer risikopregede måter å få ut likviditet i banksektoren. Alt i alt ble de normale hensynene lagt på hylla.

Nå kan det altså se ut som om vi er på vei mot mer normale tider, og da må du og jeg være forberedt på mer normale renter, som altså betyr et høyere rentenivå enn vi har i dag.