- Hårreisende konklusjoner om sur nedbør

-Sur nedbør er en trussel mot det biologiske mangfoldet i skogen, sier Arnodd Håpnes fra miljøvernorganisasjonen WWF. Han er rystet over uttalelser som antyder det motsatte. -Nå bør naturvernerne tenke seg litt om, sier forsker Svein Solberg.

Publisert

forskning.no omtalte tidligere denne uken en rapport fra Skogforsk som sier at gran- og furuskogen i Sør-Norge har fått en økt skogvekst på 25 prosent - på grunn av sur nedbør.

Den sure nedbøren fører nemlig med seg mye nitrogen, og dette gjødsler trærne, i følge forskerne.

Mer enn tømmer

- De glemmer totalt det økologiske og biologiske mangfoldet. Skog er mer enn tømmer! utbryter miljøverner Håpnes, og karakteriserer konklusjonen om at det er flere positive enn negative virkninger av sur nedbør som hårreisende.

- Dette er forferdelig unyansert. Forskerne har ikke noe grunnlag for å si dette i forhold til alle de 10-20.000 forskjellige arter som finnes i skogen, sier han.

- Det har Håpnes litt rett i. Det kan tenkes at det finnes andre negative effekter, vi har først og fremst undersøkt trærne. Men vi undersøker jo bunnvegetasjonen også, og alt ser ganske normalt og stabilt ut for oss, sier Solberg. Han poengterer at det kan finnes følsomme lokaliteter hvor det har vært større negative effekter av sur nedbør, for eksempel der jordsmonnet er tynt eller fattig på næringsstoffer.

- Miljøvernerne må tenke seg om

Solberg mener miljøvernerne må se at det finnes andre trusselbilder som har kommet i skyggen av sur nedbør alt for lenge.

- De må ikke dumme seg ut nå. Vi må få diskusjonen om skogskader over på riktig spor, og det sporet heter klimaendring. Det er ulike trusler som konkurrerer om oppmerksomheten. Om vi fortsetter å snakke om sur nedbør, og bruke penger på dette, så hjelper det kanskje ingen ting. Isteden burde vi bruke penger på klimaendringspolitikken, sier Solberg.

- WWF er sterkt engasjert i svært mange andre miljøutfrodringer, men vi mener at det ene ikke må utelukke det andre. Og folk må ikke tro at sur nedbør er bra. Det er negativt for de aller fleste arter i skog. Man har dokumentert tilbakegang på flere arter, for eksempel karplantene, sier miljøverner Håpnes, og refererer til en forskningsrapport fra NIJOS og NINA.

Færre karplanter på grunn av sur nedbør?

Rapporten kom ut akkompagnert av et visst medierabalder i fjor. Her mener nemlig forskerne at det har blitt færre planter i skogen på grunn av sur nedbør. Rapporten Vegetasjonsendringer i Nasjonalt nettverk av flater for intenisvovervåkning i skog, var et resultat av den første felles bearbeidingen av analyserte overvåkningsflater i gran- og bjørkeskog i Norge, og baserte seg på data samlet opp siden 1988.

Siden slutten av 1980-tallet har det blitt mindre av en del plantearter i granskogen på Sørøstlandet, heter det i rapporten, og forskerne peker ut den sure nedbøren som synderen. Argumentet som ligger til grunn, er at de områdene som har størst nedgang for karplantene, sammenfaller med områdene som har mest sur nedbør.

Fant ingen vesentlige endringer i jorda

Men forskerne fant ingen klare trender i endringene i jordkjemi som kunne knyttes direkte til karplanteendringene. For å forklare nedgangen for karplantene lanserte de en teori om en tidsforskjøvet respons fra plantene.

- Jeg kjenner rapporten ut og inn. Hovedkonklusjonen er basert på et syltynt grunnlag, sier Solberg ved Skogforsk.

- Den debatten kan vi gjerne ta i et vitenskapelig tidsskrift, svarer Odd Eilertsen, avdelingsdirektør i NIJOS. Eilertsen sier seg enig med Håpnes i at det er unyansert å si at sur nedbør er bra for skogen, slik det har blitt fremstilt av media de siste dagene.

Vi fortsette overvåkningsprogrammene

Den påståtte effekten av sur nedbør legges til grunn for anbefalingen i NIJOS-rapportens hovedkonklusjon. Her står det at overvåkningsprogrammet bør fortsette, og helst med rapportens 17 overvåkningsområder som grunnstammen i et nasjonalt overvåkningsprosjekt for biologisk mangfold.

- Det er nedsatt et statlig utvalg som skal vurdere oppfølgingen av Stortingsmelding nr. 42 om biomangfold, og vi håper at en del av de eksisterende overvåkningsprogrammene kan fortsette, sier Eilertsen.

Endringer i sørøst

Forskerne ved NIJOS og NINA undersøkte til sammen 17 områder med både gran- og bjørkeskog fra Troms i nord til Vest-Agder i sør, og resultatene viste at endringene når det gjelder karplanter (urter, bregner, gras, lyng, etc) skjer i den sørøstlige delen av landet. Det er også de sørlige delene av landet som har fått mest sur nedbør.

- Karplanter i granskog, særlig på noe næringsrik grunn, har avtatt i mengde og antall i de sørlige delene av landet, noe som kan relateres til langvarig jordforsuring og tilførsler av langtransporterte luftforurensninger, heter det i rapporten fra NIJOS/NINA.

Forskerne skriver at den sure nedbøren langsomt har gjort jordsmonnet surere, noe som virker negativt inn på mange planters frøspiring og vekst.

Hvor er de jordkjemiske dataene?

- Jeg beklager at de ikke har presentert sine jordkjemiske data, for der ligger på en måte veldig mye av bevismaterialet. NIJOS og NINA har full pakke med data som de ikke har brukt. Om resultatene deres stemmer må det enten være slik at de sureste områdene har hatt de største endringene, eller at de områdene som har endret seg mest i sur retning, har hatt de største endringene av artsmangfoldet, sier Solberg.

- For 10 år siden var hypotesen at kjemiske målinger kunne vise jordforsuring, men dette ser vi ikke med våre data i dag. Surhetsgraden er på samme nivå som det var den gangen. Det er derfor vanskelig å tolke ut fra dette at endringene i plantene skyldes endringer i jord, men vi mener det er jordforsuring fra 1970- og 1980-tallet vi ser ettervirkningene av i dag, sier Eilertsen.

Har mye data

Han forteller at NIJOS/NINA har jordkjemiske analyser helt tilbake til 1988, men at forskerne fant ut at det var for komplisert å gjøre skikkelige analyser.

- Vi fant ut at jordkjemikere burde gjøre det. Våre analyser er ikke egnet til å gi svar på jordkjemiske endringer over tid. Dessuten var det aldri meningen at vi skulle gi svar på om det fantes en jordforsuring som følge av sur nedbør. Vi skulle se på endringer av plantenes mengde, artssammensetning og artsantall, sier Eilertsen.

For lite plass?

De standardiserte jordundersøkelsene og - analysene som ble utført ble ikke tatt med i rapporten.

- Det har med størrelsen på rapporten å gjøre, og hva som egentlig var oppdraget vårt, sier Eilertsen, og innrømmer at forskerne ved NIJOS og NINA ikke har påvist årsaken til at karplantene opplever en nedgang på Sørøstlandet.

- De har presentert en hypotese, sier han.

Klima er viktigere

- Både på rensningssida og på forskningssida konkurrerer man om midler, og det er ikke bra å tviholde på teorier. Klimaforskerne mener middeltemperaturen vil øke med mellom 1 og 4 grader celsius i løpet av 50 år. Dette vil garantert få følger for skogen, sier Solberg.

Eilertsen ved NIJOS innrømmer at faren i stor grad er over når det gjelder effekten av sur nedbør for trær, kanskje som en følge av at svovelutslippene har blitt mer enn halvert, men mener situasjonen er en annen for bunnvegetasjonen.

- Der ser vi at vi ikke har fått en tilsvarende endring i positiv retning. Rapporten vår diskuterer årsakene til at de positive effektene av mindre sur nedbør mangler. Dette er også grunnen til at vi ønsker å fortsette å utvikle overvåkningsprogrammet vi har på bunnvegetasjon, gjentar Eilertsen.

- Endringer på grunn av klima bør prioriteres

Men han sier seg enig med Solberg i at det er viktig å undersøke effektene av klimaendringene og den globale oppvarmingen.

- Man bør prioritere klimaforskning i tiden framover, men jeg er skeptisk til å kutte ut lange tidsserier når det gjelder forskning på sur nedbør. Internasjonalt sett er dette et økende problem, for eksempel i Asia, sier Eilertsen.

Her finner du rapporten fra NIJOS/NINA fra 2001
Rapporten fra Skogforsk er innsendt til et internasjonalt tidsskrift.