Europeisk livsstil truer marine økosystemer

Forventninger om billig kjøtt, billig bensin og feriehus med strandlinje, ødelegger for Europas marine ressurser. Et stort tverrfaglig forskningsprosjekt finansiert av EU, har for første gang analysert de mange sammenhengene mellom tilstanden i havet og økonomiske og sosiale forhold.

Publisert

Bak sluttrapporten til ELME (European Lifestyles and Marine Ecosystems) står forskere fra 15 land og 28 institusjoner. De har studert tilstanden til Østersjøen, Svartehavet, Middelhavet og Nordøst-Atlanteren og skissert ulike fremtidsscenarioer.

- Dersom det ikke taes noen overordnete politiske grep, ser fremtiden mørk ut for samtlige områder. Det største problemet er eutrofiering, altså overproduksjon av alger og lite oksygen som følge av for høyt fosfat- og nitrogeninnhold. Dette kan for eksempel spores tilbake til endring i matvareproduksjon og arbeidsforhold, transport og turisme. På sikt vil dette få store konsekvenser for blant annet fiskebestandene, sier Ståle Knudsen fra Institutt for sosialantropologi, Universitetet i Bergen.

Komplekse sammenhenger

Knudsen har ledet en av forskergruppene i ELME. Foruten ham selv som antropolog, har denne bestått av fiskerieksperter, økonomer og biologer som gjennom noen casestudier har sett på hva som er drivkreftene bak overfiske i europeiske havområder.

Til analysene har ELME benyttet en miljøøkonomisk modell som inkluderer mange ulike årsaksforhold. Et viktig poeng for forskerne er at for å gjøre noe med situasjonen, må man ha overordnete strategier som griper alle de komplekse sammenhengene mellom drivkrefter og press på marine økosystemer.

"Antropolog Ståle Knudsen har ledet en forskergruppe av økonomer, fiskerieksperter og biologer som har sett på drivkreftene bak overfiske. (foto: Silje Gripsrud)"
"Antropolog Ståle Knudsen har ledet en forskergruppe av økonomer, fiskerieksperter og biologer som har sett på drivkreftene bak overfiske. (foto: Silje Gripsrud)"

Miljøproblemer har generelt fått større oppmerksomhet de siste årene, og det er kommet på plass direktiver som skal redusere landbaserte forurensingskilder, regulere fiskeindustrien og verne om dyrearter. Likevel mener de at det ikke har vært god nok oversikt over, og fokus på, konsekvensene for marine økosystemer.

- For havområdene har policyene vært for fragmenterte og for dårlig koordinert. Nå har imidlertid EU ute et direktiv til marin strategi som man håper vil bøte på dette, sier Knudsen som har arbeidet med fiskerinæringen i Svartehavsområdet siden 1990.

Fiskeripolitikk spiller en viktig rolle for fiskeintensiteten i Europa, men i enkelte områder, som rundt Svartehavet, er det en nær kobling mellom fiske og fattigdom. Til tross for dårlige arbeidsvilkår og lite fangst, søker mange inn i fiskerinæringen i mangel på andre jobbmuligheter. Fiskeripolitikk kan dermed ikke sees isolert.

- Et annet eksempel på dette er at mange industrielle fiskerier i Europa nå kan kutte kostnader, og dermed fiske mer, ved å ansette billig arbeidskraft fra Øst-Europa og Afrika.

Mer penger, mer protein

Studier har vist at det er en klar sammenheng mellom økt inntekt og en mer proteinrik diett, inkludert meieriprodukter, kjøtt og fisk.

I Portugal har for eksempel proteinkonsumet økt med 50 prosent siden landet ble med i EU. Samme utvikling er forventet i Sentral- og Øst- Europa de kommende årene. Det betyr at landbruket endrer seg og presset blir større.

En typisk vegetardiett krever bare en tredjedel av det jordbruksområdet som en gjennomsnittlig europeisk diett har bruk for. Intensivering av landbruket fører til mer utslipp. I følge rapporten skal cirka 94 000 tonn ammoniakk fra grise- og fjørfefarmer ha blitt sluppet ut i EU i 2004, noe som til slutt vil ende opp i havet og bidra til økt eutrofiering.

Forskerne i ELME er også bekymret for konsekvensene av økningen i det de kaller livsstilskjemikaliene. Dette er syntetiske kjemikalier som brukes i vareproduksjon som PCB og DDT. I tillegg kommer “nye” som bromerte flammehemmende midler og fluorforbindelser, ofte brukt i for eksempel tekstilproduksjon.

Vil arbeide videre

Knudsen sier at arbeidet i ELME har vært spennende og utfordrende.

- Særlig har det vært stimulerende å bli kjent med mange nye arbeidsmåter. Men med utgangspunkt i en slik miljøøkonomisk modell, som krever kvantifiserbare data, har det vært en tendens til at utarbeiding av de konseptuelle modellene har blitt for mye styrt av hvilke parametere det finnes gode dataserier for, påpeker antropologen.