Mari Hagenlund brukte arbeidet med mastergraden sin til å oppklare grov faunakriminalitet.  (Foto: Privat)
Mari Hagenlund brukte arbeidet med mastergraden sin til å oppklare grov faunakriminalitet. (Foto: Privat)

Krøkle-mysteriet i Storsjøen er løst

En bil, en henger, en liten robåt, noe garn og DNA-utstyr. Slik greide masterstudenten å oppklare grov faunakriminalitet i Østerdalen.

Published

Om prosjektet

Krøkleprosjektet ble ledet av Kjartan Østbye og Kim Præbel ved henholdsvis Høgskolen i Hedmark, avdeling Evenstad, og UiT Norges Arktiske Universitet. Begge var veiledere for Mari Hagenlund.

Studenten ved Høgskolen i Hedmark var ikke på jakt etter den skyldige. Men det meste annet rundt lovbruddet klarte Mari Hagenlund å oppklare.

Det gjorde hun under en ferd som brakte den vesle robåten hennes rundt i store deler av Sør-Norge og deler av Sverige.

Trussel mot røye og sik

Krøkle er en liten laksefisk i loddefamilien. Den finnes både i innsjøer og i havet. I Norge er den spredt til noen innsjøer på Østlandet.

Vi vil ikke ha den i flere vann.

Det er fordi den kan true attraktive fiskearter som røye og sik. Den kan også påvirke hele økosystemet i innsjøer negativt.

Når noen tar med seg krøkle til nye vann, er det antakelig i håp om å få opp bestanden av ørret. Dette er ulovlig.

Faunakriminalitet har ført til at det nå er blitt store mengder av den uønskede fiskearten Krøkle i Storsjøen i Nord-Østerdalen.  (Foto: Mari Hagenlund)
Faunakriminalitet har ført til at det nå er blitt store mengder av den uønskede fiskearten Krøkle i Storsjøen i Nord-Østerdalen. (Foto: Mari Hagenlund)

Ikke mulig å bli kvitt igjen

I 2008 fanget lokale fiskere for første gang krøkle i Storsjøen i Nord-Østerdalen.

– Der burde den avgjort ikke være, sier Mari Hagenlund.

– Vi har mye dårlig erfaring med at arter spres til nye steder av oss mennesker. Ørekyten som har inntatt Hardangervidda er ett eksempel.

I Storsjøen forsyner krøkla seg av alt fra fiskeegg til plankton. Slik begynner den å konkurrere med blant annet røye og sik. Røya kan bli sterkt redusert i bestandsstørrelse og i verste fall bli veldig hardt presset i denne innsjøen, frykter studenten ved Høgskolen i Hedmarks campus på Evenstad i Østerdalen, noen mil sør for Storsjøen.

– Nå er det neppe mulig å bli kvitt krøkla fra Storsjøen.

Besøkte ni innsjøer

Mari Hagenlund er nå i gang med en doktorgrad ved Høgskolen i Hedmark.  (Foto: Bård Amundsen)
Mari Hagenlund er nå i gang med en doktorgrad ved Høgskolen i Hedmark. (Foto: Bård Amundsen)

Mari Hagenlund satte seg i masterarbeidet sitt fore å finne ut hvor krøkla i Storsjøen kom fra, etter at den dukket opp i 2008. Hun ville også lete etter andre spor.

I alt ni innsjøer med krøkle i Sør-Norge fikk besøk i jakten på opphavet til fisken i Storsjøen. Hagenlund hentet også krøkle fra Sverige.

Krøkla som masterstudenten fanget, fikk hun hjelp til å DNA-analysere av Kim Præbel ved Universitetet i Tromsø. 

En del av masterarbeidet var å finne ut hvor godt DNA-verktøyet hun brukte i undersøkelsen, fungerte under oppklaring av faunakriminalitet.

Hagenlund kunne slå fast at verktøyet fungerte akkurat som hun håpet.

Fant løsningen under Vingnesbrua

Krøkla i Storsjøen i Nord-Østerdalen er genetisk lik den krøkla som står under Vingnesbrua ved Lillehammer.

Dette er E6-brua som går over Mjøsa.

Det er der noen har hentet opp fisken som er satt ut i Storsjøen, konkluderer Hagenlund i mastergradsoppgaven sin.

Disse ni sjøene i Norge og Sverige dro masterstudenten til, i jakten på det genetiske opphavet til krøkla som noen mest sannsynlig har satt ut i Storsjøen.  (Foto: Fra prosjektet)
Disse ni sjøene i Norge og Sverige dro masterstudenten til, i jakten på det genetiske opphavet til krøkla som noen mest sannsynlig har satt ut i Storsjøen. (Foto: Fra prosjektet)

– Den genetiske variasjonen hos krøkla i Storsjøen avslører at det må ha vært ganske mye småfisk som ble håvet opp fra Mjøsa for åtte år siden. Sannsynligvis et sted mellom 100 og 1000 fisk, sier Hagenlund.

At det ble satt ut så mange enkeltfisker av krøkle i Storsjøen, gjør at fisken har fått en stor nok genetisk variasjon til at den – dessverre – med svært stor sannsynlig vil komme til å klare seg godt i innsjøen hvor den ikke burde ha vært.

Mer ulovlig utsetting

– Ulovlig utsetting av fisk og kreps blir mer og mer vanlig i Norge, forteller Mari Hagenlund.

Studenten håper masteroppgaven hennes kan bidra til at forvaltningen følger opp hva som skjer etter slike utsettinger.

– Kanskje kan prosjektet også være et bidrag til å opplyse folk om hvilke konsekvenser utsetninger som den i Storsjøen får for allerede pressede økosystemer, håper Hagenlund.

Referanser:

Mari Hagenlund: «Using genetic markers to reveal the source and introduction history of the translocated European smelt (Osmerus eperlanus L.) in Lake Storsjøen», Høgskolen i Hedmark, 2013

Mari Hagenlund, Kjartan Østbye, Kjell Langdal, Marius Hassve, Ruben A. Pettersen, Eric Anderson, Finn Gregersen, Kim Præbel: «Fauna crime: elucidating the potential source and introduction history of European smelt (Osmerus eperlanus L.) into Lake Storsjøen, Norway», Conservation Genetics, mai 2015