– Hannryper som har overlevd flere sesonger kan man finne igjen innenfor en kilometer av det samme stedet hvor de hekket i fjor, sier Mikkel Kvasnes til forskning.no.
Han har forsket på hvordan lirypa fordeler seg på norske fjell, og er doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Hedmark. Kvasnes jobber som miljøvernrådgiver i Lillehammer kommune.
Ryper er blant det mest ettertraktede jaktviltet i den norske naturen. Rundt 45 000 jegere i hele landet trekker ut i naturen for å forhåpentligvis få med seg noen ryper hjem til kjøkkenet.
I Norge bor det to forskjellige arter: Lirype og fjellrype, og Kvasnes har først og fremst forsket på lirype fra områder i Hedmark, Trøndelag og Oppland.
Slår seg ned om våren
Rypekyllingene blir klekket om sommeren, rundt slutten av juni. Både hannen og hunnen er involvert i oppveksten, og det viktigste på denne tiden er å skaffe nok mat til de sultne og voksende ungene.
– Ut på høsten er ungene store nok til å starte sine egne liv, sier Kvasnes.
Da flyr ungene ut for å finne vinterbeite. Dette er for eksempel fjellbjørkeskog hvor rypene kan finne mat gjennom vinteren.
Når våren kommer igjen, skal disse ungfuglene finne seg et sted å slå seg ned, finne en make og bringe slekten videre.
Men akkurat hva er det du ser etter hvis du er en rype på jakt etter bosted?
– Tradisjonelt har man trodd at ressurser har bestemt hvor rypa skal slå seg ned, sier Kvasnes.
Dette kan være riktig type lyng, bra mattilgang og gode steder å gjemme seg fra rovdyr.
Forskerne har blant annet undersøkt hvordan rypene er fordelt i flere forskjellige områder med varierende levekår, og hvor mange kyllinger som har blitt klekket der hvert år.
– Vi så store forskjeller i tetthet mellom de forskjellige områdene, sier Kvasnes.
Noen områder hadde mange fugler per kvadratkilometer, mens noen hadde få. Man kan tenke seg at ryper som lever i områder med mindre ressurser og dårligere kår, også vil få færre kyllinger.
– Men det var ingen sammenheng mellom tetthet og hvor mange kyllinger som rypene fikk.
Annonse
Rypeparene fikk nesten like mange kyllinger, uavhengig om de bodde i et områder med få eller mange ryper. Antall kyllinger per par endret seg fra år til år, men ikke fra terreng til terreng.
Så hvis en rype får like mange unger uavhengig av om terrenget er dårlig eller ikke, hva er det rypen kikker etter når den velger hjemsted?
– Det kan også kanskje være vanskelig for rypene å faktisk se om et terreng er bra eller dårlig, siden bakken er ofte dekket av snø i tiden hvor de leter etter et sted å slå seg ned.
Fjellbjørkeskog i Sør-Trøndelag. Her liker rypa seg. Foto: Erlend Haarberg/Samfoto)
Sosiale dyr?
– Da er det kanskje lettere å få øye på andre ryper?
Kvasnes og kollegene hans tror det kan koke ned til at rypen ser andre ryper. Hvis en ungfugl ser at det bor flere voksne fugler i et område, kan det bety at det er gode forutsetninger for å overleve akkurat der.
– Spesielt hannrypene er veldig stedbundet, og vil returnere til de samme stedene år etter år.
Forskerne så også en annen effekt: Områder med flere fugl per kvadratkilometer økte mer fra år til år enn områder med lite rype per kvadratkilometer. Det var ingen jevn økning, og rypene klumpet seg i visse områder hvor det var mange fugler fra før.
Hvis det er slik at det sosiale er såpass viktig for rypenes vurdering, tror forskerne at steggen spiller en viktig rolle. Når hannrypa, eller steggen, skal tiltrekke seg en make, lager den en veldig høy og rask kvekkende lyd.
– Steggen gjør veldig mye ut av seg og blir lagt merke til av andre ryper.
En Youtube-bruker har fanget hannrype-sangen i denne videoen:
Foreløpig er dette bare en teori som ikke har blitt testet enda, men Kvasnes har noen ideer til eksperimenter som kan teste ut teorien.
– For eksempel kan man spille av opptak med stegge-sang for å se om det tiltrekker seg andre ryper.
– Et mer kontroversielt forslag ville være å skyte ut alle steggene i et terreng, og så undersøke om færre ryper slår seg ned på akkurat dette stedet.
Mye mer ryper på 1980-tallet
Det har vært en stor nedgang i rypebestanden i Norge i løpet av de siste tiårene. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble felt rundt 150 000 ryper under jaktsesongen 2013/2014, mens det ble felt rundt 450 000 ryper i 2004/2005.
Fugletettheten kan kanskje påvirke hva som får fuglene til å slå seg ned ett sted framfor ett annet.
– Tettheten var mye større på 1980-tallet i de områdene vi har undersøkt.
– Hvis det er veldig mange fugler om matfatet i samme området, er det kanskje ikke så gjevt å slå seg ned der, sier Mikkel Kvasnes.
Annonse
Hvis teorien om sosiale ryper faktisk stemmer, tror Kvasnes at grunneiere kan bruke kunnskapen til å tiltrekke flere ryper til sin eiendom.
– Hvis man prøver å bare skyte unge ryper under jakta, og sparer de eldre steggene, kan det kanskje tiltrekke seg flere ungfugler året etter.
– Dette vil ikke føre til at det blir flere ryper i fjellet, men fordelingen i områdene vil kanskje endre seg, sier Kvasnes.
