Smågnagerårene forsvinner

Vinterdødeligheten for smågnagere har økt markant i store deler av Europa, og de store gnagertoppårene har avtatt.

Fjellmarkmusene sliter med å overleve vinteren i store deler av Europa. (Foto: Nigel Yoccoz)
Fjellmarkmusene sliter med å overleve vinteren i store deler av Europa. (Foto: Nigel Yoccoz)

Smågnagerbestandene opplever med jevne mellomrom år med drastisk økning.

Noen somre kryr det med lemen, markmus eller andre smågnagere i naturen.

Ny forskning tyder på at dette sykliske forløpet er i ferd med å avta. En forskergruppe har tatt for seg smågnagerne i flere europeiske land i et forsøk på å for første gang dokumentere det geografiske omfanget av fenomenet.

Overlever ikke vinteren

I tidsskriftet Science presenterer de funnene sine som klart viser at smågnagerårene har endret seg over store deler av Europa.

– Toppårene kommer for så vidt med samme regularitet som før, gjerne hvert 3-5 år, men toppene er langt mindre. Det er rett og slett færre dyr, forklarer Rolf Anker Ims ved Institutt for Arktisk og Marin Biologi ved Universitetet i Tromsø.

Han er en av forskerne som har jobbet med prosjektet.

– Nedgangen skyldes at et større antall dyr enn tidligere stryker med i løpet av vinteren, men vi vet ikke hvorfor dette skjer.

– Gåten er jo at det skjer over store deler av Europa, i svært forskjellige økosystemer - her snakker vi alt fra nordskandinaviske fjellområder til søreuropeiske stepper, sier Ims.

På våre hjemlige trakter tror man at dødeligheten om vinteren kan henge sammen med mildværsperioder som skaper harde islag over bakken.

– Dette er små dyr vi snakker om. De er avhengige av gode ernæringsforhold og klarer ikke å sulte en dag før de dør. Men om de sulter i hjel eller fryser i hjel, det vet vi ennå ikke, sier Ims.

Nøkkelarter

Grunnene til at dette skjer over hele Europa er sammensatte og kompliserte, men forskerne tror svaret ligger i de miljøendringene som pågår nå.

– Vi har nettopp fått bekreftet at disse toppårene er i ferd med å flate ut. Neste steg på veien er jo å finne ut hvorfor.

Smågnagere er nøkkelarter i mange økosystem, både som beitedyr på planter og byttedyr for rovdyr, så en tilbakegang i smågnagerår kan forventes å ha store effekter på andre arter i økosystemeter.

– Dette gjelder spesielt for rovdyr som er avhengig av en høy tetthet av smågnagere på våren for å formere seg. Dette inkluderer en rekke ugle- og dagrovfuglarter, samt små mårdyr som røyskatt og snømus. For fjellreven er jo dette en kritisk utvikling, mener Ims.

For en del områder lengre sør i Europa, er ikke nyheten bare sørgelig. Smågnagerne kan utgjøre betydelig skade på jordbruksmark, og store smågnageår bringer også med seg en del sykdommer som kan spres til mennesker.

Referanse:

Cornulier m.fl.: Europe-Wide Dampening of Population Cycles in Keystone Herbivores, Science 5 April 2013: Vol. 340 no. 6128 pp. 63-66, doi: 10.1126/science.1228992.

Powered by Labrador CMS