Jakt åpner mulighetene for de svakere elgene

Mens rovdyrene velger seg ut den svakeste elgen, går jegerne ofte etter den største og sterkeste. Menneskenes jakt kan påvirke genene til elgen.

Publisert
Forskere kartlegger genene til elgen på Vega i Nordland. (Foto: Kari Sivertsen/NINA) (Foto: Foto © Kari Sivertsen/NINA)
Forskere kartlegger genene til elgen på Vega i Nordland. (Foto: Kari Sivertsen/NINA) (Foto: Foto © Kari Sivertsen/NINA)

Tidligere var det rovdyrene som ulv og bjørn som regulerte bestanden av hjortevilt. De velger seg ofte ut unge eller svake individer, fordi de er det letteste byttet. 

Går etter troféer

Mennesket, derimot, er ofte trofémotivert, og går derfor etter de største og flotteste oksene.

– Man kan nesten si at rovdyrenes jakt foredler bestanden – mens vi mennesker kan gjøre det motsatte ved at vi tar ut de sterkeste individene, sier Erling Solberg, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Solberg påpeker at denne måten å presentere det hele på, er svært forenklet, men at poenget er at det er viktig å lære mer om hvordan jakt påvirker elgens gener.

Når vi mennesker er det primære rovdyret for elgen, vil vi også kunne påvirke elgens genetikk og utviklingsmuligheter.

Forskere kartlegger genene til elgen på Vega i Nordland. Her er to tvillinger fotografert i Nord-Trøndelag. (Foto: Christer Moe Rolandsen)
Forskere kartlegger genene til elgen på Vega i Nordland. Her er to tvillinger fotografert i Nord-Trøndelag. (Foto: Christer Moe Rolandsen)

– Vi bør derfor finne ut om det er måter å jakte på, som sørger for at vi ikke tapper elgbestandene for verdifull genetisk variasjon, sier forskeren.

Svømmeglad elg

Siden 2007 har forskere fra både NINA, NTNU og Norges veterinærhøgskole undersøkt den genetiske variasjonen i den norske elgbestanden. Det gjør de for å finne ut hvordan jakt påvirker den genetiske strukturen i en elgbestand. 

Det er i lys av dette at svømmeglade elg på Vega har vært av særlig interesse for forskerne.

– Elgen har tjukk pels og er flink til å svømme. De har også stor vilje til flytte på seg, så dersom de ser noe i horisonten som virker fristende, går de ikke av veien for å legge på svøm, sier Solberg.

Forskerne har nesten hele slektstavlen til elgene på Vega. Her er ei elgku med kalv fotografert i Nord-Trøndelag. (Foto: Ronald Haarberg)
Forskerne har nesten hele slektstavlen til elgene på Vega. Her er ei elgku med kalv fotografert i Nord-Trøndelag. (Foto: Ronald Haarberg)

Distansen på 13 km er likevel avskrekkende nok til at Vega aldri har blitt en spesielt populær svømmedestinasjon for den jevne elg.

Oversikt over elgen på Vega

Etter at de tre første elgene koloniserte Vega i 1985, har bare 20 nye elger innvandret til øya. De er opphavet til dagens bestand på omtrent femti elg.

Siden 1992 har forskerne merket nesten alle elgene som er født på Vega eller som har innvandret.

Fra elg som er merket eller skutt, har de så tatt prøver for genetiske analyser, noe som har gjort dem i stand til å utarbeide et nesten komplett 25 års slektstre for bestanden.

– Dette gir oss et unikt innblikk i den genetiske dynamikken i en elgbestand, siden vi kjenner slektskapet mellom de aller fleste individene på Vega, sier Solberg.

– I tillegg får vi anledning til å forske på hvordan innavl påvirker elgen.

Elg og klimaendringer

Elgen på Vega blir også jaktet på, noe som påvirker den genetiske dynamikken. Gjennom studier av bestanden på Vega håper forskerne med andre ord å kunne si noe om hva som påvirker den genetiske variasjonen i elgbestander generelt.

– Denne kunnskapen gjør oss forhåpentligvis bedre i stand til å forvalte elgbestanden på en måte som bevarer den genetiske variasjonen best mulig, sier Solberg.

– Dette er viktig fordi tap av genetisk variasjon reduserer arters evne til å tilpasse seg – noe som kan være avgjørende for at en art skal kunne takle klimaendringene som pågår.