Nesten tre av fire foreldre i en amerikansk undersøkelse svarer at de pleier å sette seg personlige mål, en fjerdedel av dem i form av nyttårsforsetter.

Halvparten av mødrene, og en tredjedel av fedrene, har satt seg mål om å bli bedre foreldre.

Og det nesten alle foreldrene ville bli – nesten 80 prosent av dem – var mer tålmodige.

Over halvparten av foreldrene ønsket å bruke mindre tid på telefonene sine og ønsket å komme i form for barnas skyld.

Nesten halvparten hadde mål om å lage sunnere måltider og snacks til barna, og rett under 40 prosent hadde mål om å trene med barna.

Bare 21 prosent av foreldrene hadde som mål å bli mer aktive i barnas skoleaktiviteter.

Barna vil ha bedre karakterer

Nesten to tredeler følte at det å sette mål faktisk hadde gjort dem til bedre foreldre. Enda flere mente at det hadde lært barna deres om å jobbe for å nå mål.

Halvparten av foreldrene kunne nemlig fortelle at barna deres, i alderen 11-18 år, også hadde satt seg personlige mål. Hovedmålet for barna var å få bedre karakterer, etterfulgt av å gjøre det bra i en fritidsaktivitet. De eldre tenåringene i alderen 15-18 hadde også mål om å trene og spise bedre, mens barna i alderen 11-14 gjerne satte seg mål om å prøve nye ting.

Litt over 2.000 foreldre svarte på spørsmål fra University of Michigan om personlige mål i august 2023. Utvalget er representativt. Det betyr at det skal være dekkende for amerikanske familier.

– Milepæler som starten på et nytt år eller et nytt skoleår gir familier muligheter for selvrefleksjon og motivasjon til å gjøre forbedringer innen områder som fysisk og følelsesmessig helse, sier Sarah Clark, forsker ved University of Michigan, i en pressemelding.

Premie til barn som når målet

Foreldrene i undersøkelsen støttet barnas forsøk på å nå mål på litt ulike måter. De fleste var svært positive til og støttet opp om at barna hadde mål om forbedring.

Mer enn halvparten hjalp barna i å nå målene enten ved å holde oversikt over fremskrittene eller ved å gi økonomisk støtte. Litt over 40 prosent av foreldrene hadde tilbudt en premie til barna hvis de nådde målet sitt.

Clark anbefaler at foreldre har konkrete strategier for hvordan de skal klare å nå målene sine.

– Vi vet alle hvor vanlig det er at nyttårsforsettene sakte svinner hen i løpet av et år, sier forskeren.

– Hvis familier faktisk ønsker å gjennomføre forsettene sine, så er det helt essensielt å lage spesifikke og realistiske mål, og sette av tiden som trengs for å nå dem.

Gi deg selv et klapp på skulderen

Den amerikanske undersøkelsen overlapper delvis med norske nyttårsforsetter, ifølge Stein Erik Ulvund.

Han er professor emeritus ved Universitetet i Oslo og forfatter av flere bøker, blant annet bokserien «Forstå barnet ditt (0-16)» og boka «Rakkerunger og englebarn».

– Redusere skjermtid, spise sunnere og trene mer er blant de fem viktigste nyttårsforsettene hos nordmenn, sier Ulvund.

Alle foreldre kan bli bedre, ifølge Ulvund, men han er usikker på om det er så lurt å ha det som nyttårsforsett.

– Det blir fort et stressmoment, for de fleste gjør så godt de kan, sier professoren.

– Trolig vil det være lurere å ha som nyttårsforsett at foreldre blir mer bevisst på alt det gode de gjør for barna sine, og at de blir flinkere til å gi seg selv et klapp på skulderen for det som går bra. Å glede seg over alt som går bra er et godt utgangspunkt for å forsøke å forbedre seg på enkelte områder.

Dropp aktiviteter

Ulvund kjenner ikke undersøkelser som viser at mer tålmodighet er noe nordmenn vil prioritere. At dette målet peker seg ut for foreldrene i den amerikanske studien, tror han henger sammen med at mange ikke får kabalen til å gå opp med hensyn til jobb og privatliv.

– Det er nok noe mange norske foreldre kjenner seg igjen i.

Ulvund har et konkret forslag til et nyttårsforsett som både er realistisk å gjennomføre og som vil bøte på problemet: skjær ned på antall aktiviteter.

– Det er viktig å delta i fritidsaktiviteter for store og små, men mange har for mye på programmet. Erstatt noen individuelle aktiviteter for store og små med fellesaktiviteter, for eksempel tur i skog og mark. Du blir mer tålmodig av å leve et langsommere liv, sier han.

Et annet tips kaller han femsekundersregelen.

– Det betyr at du venter i fem sekunder før du gjentar en beskjed. Da vil mye løse seg uten mas.

Legg mobilen i en kurv

Mobiltelefoner er helt klart tidstyver for store og små, sier Ulvund. Han mener det bør være mulig å sette av tid der ingen i familien er på mobilen. For eksempel at alle legger fra seg mobilen i en kurv.

– Det er lurt å diskutere seg fram til en løsning som alle er enige om hvis det skal fungere.

Ulvund er skeptisk til om det er så lurt å gi premier som penger eller gjenstander for gode prestasjoner.

– Det kan være uheldig. Da blir barnets interesse for et fag eller en idrettsgren lett styrt av det barnet kan oppnå materielt. Det kan undergrave barnets indre motivasjon og glede over å prestere på skolen og i idrett.

Det siste rådet er å ikke ha for mange nyttårsforsetter. Det øker risikoen for å gå på en smell.

– La alle få være med på å bestemme hva man skal velge som forsett. Barns alder må selvfølgelig være avgjørende for hvor mye de kan bestemme. Målene må være konkrete og lette å forstå, sier Ulvund.

Bedre å begynne med noe enn å slutte

En svensk studie fra 2020 har et annet råd om hvordan sørge for at du når målene i nyttårsforsettet ditt.

Etter å ha fulgt litt over 1.000 deltakere i ett år, fant forskerne ut at de som ville gjøre noe nytt eller få seg en ny vane, lyktes i større grad enn de som prøvde å slutte med noe.

En av forskerne bak studien, Per Carlbring som er professor i psykologi ved Stockholms universitet, mener det kan holde å omformulere målet. Å erstatte en vane er lettere enn å slette den.

– Hvis målet ditt er å slutte å spise søtsaker for å gå ned i vekt, vil det mest sannsynlig være mer vellykket hvis du sier «jeg vil spise frukt flere ganger om dagen» isteden. Du bytter ut søtsaker med noe sunnere, noe som sannsynligvis betyr at du vil gå ned i vekt og også holde nyttårsforsettet, sa Carlbring i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Skyld på pengene

Og til slutt – skulle du ikke oppnå målene, så finner en britisk studie at det er bedre å skylde på penger enn at du ikke hadde tid.

De som sa de ikke hadde hatt tid til å for eksempel trene eller spise bedre, ble ansett for å ha dårlig selvkontroll, mens de som sa at de ikke hadde råd til det slapp å tape ansikt.

LES OGSÅ:

Fugler flyr ut for å redde livet når fyrverkeriet smeller

Derfor ble advent kalt lusemåneden

Få med deg ny forskning:

MELD DEG PÅ VÅRT NYHETSBREV HER!