I adventstiden tenner vi lys og henger opp julestjerner i vinduene. Hvor stammer markeringen av advent fra?
Ordet advent er en forkortelse av utrykket Adventus Domini på latinsom betyr «Herrens komme».
Uttrykket ble brukt i Romerriket om tiden før en betydningsfull person skulle ankomme, ifølge Den norske kirke. Da var det mye som skulle ordnes i forkant.
Også i dag er det gjerne en del forberedelser som skal gjøres før julaften. Gaver kjøpes inn, huset vaskes, og julekaker bakes.
- Advent er en periode da vi venter, en forberedelsesperiode til jul, forteller Herleik Baklid.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge og forsker på kulturhistorie.
- Advent har et kirkelig opphav. Det er en periode da man skulle vente på herrens komme, sier Baklid.
Vi kan følge historien om advent ganske langt tilbake. Det nevnes allerede på 400- og 500-tallet, forteller kulturhistorikeren.
Adventstiden var opprinnelig koblet til faste og bot. Å gjøre bot er å erkjenne sine synder og forsøke å gjenopprette sitt forhold til Gud.
I år 480 ble det vedtatt av kirkelige ledere at en skulle faste hver mandag, onsdag og fredag i adventstiden. Det skulle være en åndelig forberedelse før feiringen av Jesu fødsel, ifølge Store norske leksikon.
Fra 600-tallet ble det skrevet ned tekster til adventsgudstjenester.
«Lusemåneden »
- Om vi går tilbake til norsk middelalder, så var det frivillig faste i førjulstiden, sier Baklid.
Faste i adventstiden ble ikke overholdt i protestantiske områder etter reformasjonen på 1500-tallet, ifølge Store norske leksikon.
Men det kan likevel hende at markeringen av advent i den tidlige kirken har fått betydning for Norge og folketradisjon senere, spekulerer Baklid.
På 1800-tallet og tidligere skulle man nemlig ikke unne seg noe særlig før julekvelden.
- Tradisjonen sa at man skulle gå i de mest fillete klærne man hadde, og man skulle spise den dårligste maten. Enkelte steder ble denne perioden kalt for lusemåneden.
Annonse
Dette skulle markere en tydelig overgang til julehøytiden.
- Poenget var nok kontrasten, sier Baklid.
Arbeid måtte gjøres i tide
Ifølge Store norske leksikon kan en rest av faste-tradisjonen leve videre i dag. Fisk var godtatt som fastekost. I dag spises lutefisk og rakfisk blant annet i førjulstiden.
Bortsett fra at det skulle skapes kontrast mellom førjulstiden og jul, ble nok ikke advent markert noe særlig, sier Baklid.
- Det var en forberedelsesperiode, hvor det foregikk masse med hensyn til matlaging og andre forberedelser til jul.
Grovarbeid skulle være unnagjort før Luciadagen.
- Hvis ikke, så kom kanskje Lussi og brøyt ned pipa og hevnet seg.
Hun var en kontrollvette, forteller Baklid.
- I folketradisjon så er det gjerne slik at dersom man bryter en norm, så kommer et overnaturlig vesen og straffer en. De overnaturlige vesenene er normvoktere.
Juleølet og julevasken skulle være ferdig rett opp under jul. Siste søndag i advent skulle man vaske. Denne dagen ble kalt svartsøndag, ifølge en sak på ung.forskning.no. Navnet kom trolig av at huset var skittent og svart og skulle bli rent.
Adventsstake
Annonse
I dag markeres advent ved å henge opp stjerner i vinduene. Det pyntes med lys ute og inne, kalendere er kjøpt inn, og adventsstaken settes frem.
Disse tradisjonene er ikke så gamle, forteller Baklid. Dagens måte å markere advent på, kom på plass etter andre verdenskrig i Norge.
Vi tenner lys for å markere de fire søndagene i advent.
Ifølge Wikipedia ble adventsstaken eller adventskransen oppfunnet av den tyske presten Johann Hinrich Wichern på midten av 1800-tallet.
Han grunnla en skole og sosialtjeneste. Barna spurte ofte om det var jul ennå, derfor laget han en krans med fire store lys og 20 små. Et lys ble tent hver dag.
Skikken spredde seg etter hvert i Tyskland, og senere til andre land på 1900-tallet.
Kom fra Tyskland
I kirken er lilla botens og fastens farge. Presten bruker lilla farge på stolaen, båndet over skuldrene, i adventstiden og også i fastetiden før påske.
Lysene i adventsstaken er ofte lilla, som den liturgiske fargen i adventstiden. Men det har ikke nødvendigvis alltid vært slik. Lysene har også vært røde.
- Da jeg vokste opp, husker jeg at det var mye rødt i advent. Lilla har kommet etter hvert, sier Baklid.
En annen populær tradisjon er å henge opp stjerner i vinduene. Også denne tradisjonen har røtter tilbake til Tyskland på 1800-tallet.
- Stjernene skal nok symbolisere betlehemsstjerner. Det var en lærer i Tyskland som laget adventsstjerner og puttet lys inn i dem. Siden har dette blitt adoptert, og det har spredd seg.
Annonse
- Som skikk i Norge så er den ikke så veldig gammel. Man snakker om etter andre verdenskrig, kanskje litt før, forteller forskeren.
Mor laget kalender med kake på
Også julekalenderen er det Tyskland som får æren for.
- Det var ei mor som hadde en gutt som var litt utålmodig. Han ville gjerne vite når julaften var, sier Herleik Baklid.
Moren skrev tallene 1 til 24 på papir og satte kaker oppå. Så skulle gutten spise en kake hver dag frem til jul.
Gutten var født i 1881 og het Gerhard Lang. Han glemte tydeligvis ikke kalenderen.
- Han utviklet dette som en forretningside på begynnelsen av 1900-tallet, sier Baklid.
Lang fikk trykket opp kalendere med bilder som ble solgt.
- Her i Norge var det særlig etter andre verdenskrig at kalendere kom i bruk. De første hadde bilder bak lukene.
- Senere har skikken kommet med gavekalendere. Det har utviklet seg og blitt kommersielt.
– Mer vekt på førjulstiden
Er adventstradisjonene i ferd med å endre seg igjen?
Baklid mener at det har skjedd en forskyvning av julen.
Annonse
- Tidligere var det i tiden før julaften veldig mye forberedelser. Deretter var det høytid med pynt fra julaften og utover.
- Nå begynner man med pynting langt tidligere. Noen allerede fra 1. desember.
Baklid nevner også at den nye tradisjonen med julebord bryter veldig med gamle skikker. Tidligere skulle man som nevnt leve nøkternt før jul og slik at kontrasten til julaften ble stor.
Det har blitt mer vekt på førjulstiden, og juletre og julepynt tas ned tidligere etter nyttårsaften, sier Baklid.