Annonse
Maisplanter merker når bladene deres blir berørt. Da sender de ut signaler igjennom røttene som andre planter kan oppfatte. (Illustrasjon: Elhakeem et al, 2018)

Planter vet hvor folksomt det er hos naboen

Dersom du rører bladene til en plante, sladrer den til planten ved siden av.

Publisert

De siste åra har det kommet stadig mer forskning som viser at planter slett ikke bare står der.

Studier har for eksempel vist at planter kan skille mellom røttene til slektninger og fremmede og tilpasse veksten sin deretter. Eksperimenter har til og med vist at planter kan høre lyden av knaskende kålormer og bruke informasjonen til å starte kjemisk forsvar.

Og nå kommer altså enda en studie som antyder at plantene både er oppmerksomme på omgivelsene sine og i stand til å manipulere dem:

Da forskere berørte bladene til en plante, sendte røttene ut kjemiske beskjeder som forandret veksten til den urørte naboplanten.

Vokser ikke på måfå

Trolig handler dette mye om en av plantenes store utfordringer: Trangboddhet.

Ofte må planten konkurrere om levestedet med mange andre, både slektninger og fremmede. Og siden de ikke akkurat kan trekke opp røttene og stikke, må de i stedet tilpasse seg forholdene som best de kan.

Og mye tyder på at plantene ikke vokser i blinde. De er for eksempel klar over hvor tett naboene står, fordi de oppfatter berøringen fra bladene deres. Spørsmålet er hva vekstene gjør med denne informasjonen.

Tidligere undersøkelser har pekt mot at planter kan bruke berøringsinformasjon til å tilpasse veksten. Studier har vist at noen trær slutter å spre kronene sine når bladene ytterst på grenene berører løvet til andre trær.

Og nylig begynte Ali Elhakeem ved Universitetet i Uppsala og kollegaene hans å undre på om plantene har enda mer informasjon å basere veksten på. Får de også beskjeder om hva som skjer med naboene?

Oppfattet berøring av naboen

Elhakeem og medarbeiderne satte opp flere forsøk med små maisplanter. I ett eksperiment dyrket de par av genetisk like planter. Plantene stod i samme potte, men var ikke i berøring.

Så strøk forskerne bladene til den ene planten med en pensel, for å etterligne berøringen fra en annen vekst. Samtidig fulgte de med på adferden til den urørte naboplanten.

Det viste seg at den berørte planten begynte å sende ut signalstoffer gjennom røttene. Og den urørte planten reagerte med å vokse mer, sammenlignet med plantene i par der ingen ble berørte.

I et annet forsøk satte forskerne nye maisplanter ned i vekstløsningen som en annen plante hadde vokst i før. Den tidligere beboeren i vekstløsningen hadde enten blitt berørt eller ikke.

Da viste det seg at det var forskjell på veksten, avhengig av hva den tidligere beboeren hadde opplevd. Dersom den hadde blitt berørt, utviklet den nye planten et mindre rotsystem, men mer vekst i skuddet.

Og i et tredje eksperiment lot forskerne nyspirte maisplanter få velge hvor de ville strekke røttene: Inn i et rør med vekstløsning fra en berørt plante eller et rør med vekstløsning fra en uberørt plante. De fleste spirene valgte vannet fra den uberørte planten.

Vet fortsatt lite

Det kan altså se ut som om plantene både sender ut informasjon om hva de opplever og er i stand til å lytte til slike beskjeder fra andre planter. Kanskje kan de slik få en bedre oversikt over hvordan forholdene er i nærmiljøet og hvilken vekststrategi som vil være den beste.

Men her er det flere spørsmål enn svar. Den nye undersøkelsen kan ikke si noe om hvorfor plantene oppfører seg slik de gjør.

Elhakeem og kollegaene konkluderer med at resultatene viser at plantene lever i kompliserte samfunn der de forholder seg til signaler fra hverandre både over og under bakken.

Og at framtidas planteforskere må være klar over at en tilsynelatende uskyldig berøring av plantene i et forsøk kan påvirke langt flere enn bare den berørte parten.

Referanse:

A. Elhakeem, D. Markovic, A. Broberg, N. P. R. Anten, V. Ninkovic, Aboveground mechanical stimuli affect belowground plant-plant communication, PLOS One, mai 2018.

Powered by Labrador CMS