Vi skjønner egentlig ikke hvordan generell anestesi virker. Men det må dreie seg om en eller annen grunnleggende mekanisme. For ny forskning viser at de samme stoffene som slår ut oss mennesker, også bedøver planter. (Foto: ChaNaWiT / Shutterstock / NTB scanpix)
Planter blir paralysert av bedøvelsesmidler for mennesker
Kanskje er det mindre forskjell på planter og mennesker enn vi tror?
Narkose, eller generell anestesi, er egentlig et forunderlig fenomen.
Ta et par helt ulike gasser, fra det svært brennbare løsemidlet eter på den ene siden, til edelgassen xenon – som i prinsippet ikke skal reagere med noen ting – på den andre.
Få et hvilket som helst menneske til å puste inn passelige mengder av et av disse stoffene, og vips! Så mister vedkommende bevisstheten.
Den som har fått et slikt bedøvelsesmiddel er altså helt koblet ut, og oppfatter verken smerte eller andre ubehageligheter.
Men ellers fungerer alt normalt. Så lenge dosen ikke blir for stor, vil hjertet slå, lungene puste og nyrene skille ut urin. Hvordan i all verden fungerer det?
Etter årevis med intens forskning på disse bedøvende gassene, er det forsmedelige svaret:
Vi vet ikke helt.
Men nå kan kanskje de som graver i mysteriet få hjelp fra uventet hold. Fra planteriket.
Forsker Ken Yokawa og kollegaene hans har nemlig vist at både mimosa, ertespirer, venusfluefanger og soldogg lar seg bedøve av akkurat de samme gassene.
Disse plantene har vanligvis evnen til å bevege bladene eller stenglene. Men denne evnen mister de altså når de er påvirket av bedøvelsesmidlene.
Det kan si en del både om planter og mennesker, mener forskerne.
Universell virkning
Det faktum at planteceller responderer på disse stoffene på lignende måte som dyr og mennesker, er fascinerende, skriver Yokawa og kollegaene i Annals of Botany.
Resultatene deres avslørte at noe av effekten på plantene skyltes at midlene hemmet elektriske impulser i plantecellene. Dette er samme type signaler som brukes i nerve- og muskelceller hos dyr og mennesker.
Mimosa pudica folder normalt sammen bladene sine ved berøring, slik du ser i denne videoen. Men denne refleksen ble hemmet i plantene som ble bedøvet.
Yokawa og co mener resultater fra planter kaster lys over hvordan stoffene virker i oss.
Det er professor Johan Ræder ved Avdeling for anestesiologi ved Universitetet i Oslo enig i. Han mener det er en interessant studie.
– Virkningen på planter var ikke helt ukjent, sier han til forskning.no
– Vi forteller nye studenter om et klassisk forsøk med solsikker som snur seg etter sola. Dersom man setter planten under en glassklokke og tilfører etergass, stoppet den å snu seg.
– Planter har ikke nerver eller hjerne, så dette peker jo mot at stoffene har en universell virkning på celler.
Ræder tror mer forskning på planter kan gi oss viktige hint om hva vi skal lete etter hos mennesker.
Trykk opphever bedøvelse
Yokawa og co mener slik forskning etter hvert kanskje kan avgjøre et viktig spørsmål.
Mange forskere mener at bedøvelsesmidlene virker ved å binde seg til spesielle mottagere – reseptorer – på cellene i kroppen. Vi vet at dette for eksempel er tilfellet med noen midler som gis intravenøst, som opioider.
Men andre har argumentert for at stoffene må ha en mer generell effekt på selve membranen rundt cellene.
Yokawa mener det faktum at alle typer liv ser ut til å kunne bedøves, peker mot at det siste stemmer. Det samme gjør et annet underlig fenomen:
Dersom du utsetter en bedøvet organisme for et mye høyere atmosfærisk trykk, fordufter effekten. Det er usannsynlig at trykket påvirker reseptorene, men kanskje mer trolig at det endrer fettstoffene og strukturen i cellemembranen.
Ræder advarer imidlertid mot å trekke for vide slutninger.
Spor, men ingen sikre svar
– Dette kan gi oss et spor å forfølge, men man kan ikke trekke konklusjoner direkte fra planter til mennesker.
Yokawa og kollegaene brukte for eksempel mye større mengder gass på plantene enn vi ville gitt et menneske som skulle opereres.
– Det karakteristiske hos mennesker er jo også at stoffene får oss til å miste bevisstheten. Det skjer jo ikke med planter, sier Ræder.
Likevel kan nok disse resultatene være en påminnelse om at vi mennesker kanskje ikke er så unike som vi ynder å innbille oss.
– Planter og mennesker er bygd opp av de samme grunnleggende komponentene på molekyl- og cellenivå. Det er sammenstillingen av disse og den siste finishen som er veldig forskjellig, sier Ræder.
– Vi er nok likere enn vi skulle tro.
Referanse:
K. Yokawa, T. Kagenishi, A. Pavlovič, S. Gall, M. Weiland, S. Mancuso & F. Baluška, Anaesthetics stop diverse plant organ movements, affect endocytic vesicle recycling and ROS homeostasis, and block action potentials in Venus flytraps, Annals of Botany, desember 2017.
