Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har sluppet et nytt datasett om sjøis i Arktis og Antarktis.
Datasettet bygger på satellitt-observasjoner og strekker seg over 30 år, fra 1991 til 2020. Det er ti år kortere enn det fulle satellittarkivet. Til gjengjeld byr den nye oversikten på mer detaljer, skriver ESA.
Oversikten skal hjelpe klimaforskerne med å få enda bedre forståelse av effektene av klimaendringer i polområdene.
Thomas Lavergne er forsker ved Meteorologisk institutt og har ledet prosjektet gjennom ESAs Climate Change Initiative.
– Klimaforskere bruker eksisterende data. Så kommer de tilbake til oss og sier hva de mangler, for eksempel detaljer langs kysten av Grønland. Nå har vi gjort jobben, vi leverer nye data med høyere oppløsning og flere detaljer, sier Lavergne.
Hva det nye datasettet kan fortelle, er noe forskere skal analysere framover. Lavergne har likevel noen tanker om hva datasettet vil bringe av informasjon.
Thomas Lavergne er forsker ved Meteorologisk institutt(Foto: Magne Velle, MET)
Sjøis og is på land
Det finnes flere typer is på jorden: Isbreer i fjellet, tykk innlandsis på Grønland og i Antarktis, samt sjøis. Sjøis er fryst sjøvann som flyter på havoverflaten.
Når innlandsis smelter, stiger havnivået. Sjøis som smelter, påvirker ikke havnivået, i alle fall ikke direkte.
– Men de store områdene med innlandsis er på en måte er beskyttet av sjøis, sier Lavergne.
– Du har en god del sjøis rundt Grønland, og du har sjøis hele veien rundt Antarktis.
Beskytter mot bølger
Lavergne gir to eksempler på hva datasettet kan gi mer innsikt i.
I Antarktis demper sjøisen store bølger i havet rundt kontinentet, sier Lavergne.
– Om det ikke er sjøis, så kan disse store bølgene komme og ødelegge for landisen.
Hvis bølger får slå inn mot isen på land på Antarktis, kan det akselerere smeltingen, forteller Lavergne.
– Det er viktigere og viktigere å ha god informasjon om sjøisen rundt Antarktis. For eksempel for å vite om det er sjøis helt inn til landisen.
Annonse
Som et lokk
På Grønland er ikke bølger det største problemet.
– Sjøisen der er som et lokk på en kjele med varmt, boblende vann. Hvis du fjerner sjøisen så kommer varmen fra havet ut. Den har med seg masse damp. Da kan det hende det snør eller regner på Grønland.
Bedre informasjon om sjøisen rundt Grønland kan altså gi mer innsikt om nedbør i området.
Bildene illustrerer forskjellen i skarphet mellom det gamle (venstre) og det nye (høyre) datasettet.(Bilder: ESA. ESA CCI Sea-ice project/ Eumetsat OSI SAF)
Bekrefter det man vet fra før
Forskere har allerede god oversikt over storskala forandringer i Arktis og Antarktis.
– De nye dataene gir ikke så mye ekstra informasjon på så store områder som hele Arktis eller hele Antarktis. De er mer for å få bedre informasjon lokalt og regionalt, sier Lavergne.
Dataene bekrefter det som allerede har vært kjent. Sjøisen i Arktis har vært minkende i alle årets måneder, sier Lavergne.
Gjennomsnittlig tykkelse på isen har sunket fra cirka tre meter før 1980 til cirka to meter nå, ifølge Bjerknessenteret.
Sommerisens utstrekning i september har minsket med cirka 40 prosent siden 1979.
Rekordlite sjøis i Antarktis
Sjøisen i Antarktis har ikke minket på samme måte.
Annonse
Sjøisen i sør blir nesten borte om sommeren. Det er normalt, ifølge en tidligere sak på forskning.no.
– I Antarktis har det vært en periode med ganske jevn utvikling. Det gikk ikke konsistent opp eller ned. Men i de siste seks-syv årene har vi sett mye mindre sjøis rundt Antarktis, sier Lavergne.
- Akkurat nå har vi en rekordlav sjøisutbredelse rundt Antarktis målt fra satellittdata, fortsetter han.
Lavergne sier at det er usikkert om den reduserte sjøisutbredelsen er en kortvarig unormal situasjon eller om det er starten på en mer langvarig trend.
– Kloden blir varmere. På sikt er vi ganske sikre på at det vil bli mindre sjøis også rundt Antarktis, men hvor kjapt det går, det vet man ikke.
Bildet viser sjøisutbredelse rundt Antarktis fra 1979 til tidlig juni 2023. Den svarte kurven er for året 2023. Den viser at vi har rekordlav utbredelse til å være tidlig i juni.(Bilde: Hentet fra METs cryp portal: cryo.met.no)
Må jobbe med råmaterialet
Det nye datasettet er basert på satellitter som har flydd rundt jorden og tatt bilder.
– Det er ikke lett for klimaforskerne å bruke disse bildene direkte. Jobben min går derfor på å avlede sjøis-informasjon ut fra satellittbildene, sier Lavergne.
Det er brukt samme type satellitt fra 1991 til 2020.
Satellittene som er brukt, er såkalte passive mikrobølgesatellitter. De måler mikrobølgestråling som kommer fra jorden.
Mikrobølgestråling er stråling som har lengre bølgelengde enn infrarød stråling og lys vi kan se.
– Vi ser ikke mikrobølger, men alt rundt oss sender veldig små mengder mikrobølgesignaler.
Annonse
– Det som er varmere, sender typisk mer mikrobølger enn det som er kaldere. Sjøis sender for eksempel en annen mengde mikrobølger enn havet rundt. Det er sånn vi klarer å skille mellom sjøis og åpent hav i satellittbildene fra disse satellittene.
Det finnes også aktive mikrobølgesatellitter som sender ut mikrobølger og registrerer det som kommer tilbake, forteller Lavergne.
