Annonse
Illustrasjonsbilde: Isbreer og fjell stikker opp av isen på Marie Byrd Land, sør i Antarktis

Hva gjemmer seg i innsjøene tusener av meter under isen i Antarktis?

Det flytende vannet i hundrevis av innsjøer kan ha vært hermetisk lukket for sollys i lang, lang tid.

Publisert

Selv om det Antarktiske kontinentet er dekket av kilometertykk is, skjuler det seg et landskap med hundrevis av små og store flytende innsjøer der nede.

Den mest kjente er Vostok-sjøen, den største innsjøen forskerne vet om under isdekket. Den ligger mer enn 4000 meter under isen, og er over 250 kilometer lang, og 900 meter dyp.

Slik kan et tverrsnitt av isen over Vostoksjøen se ut. Bilde viser et borehull som tok en prøve av is som «renner» ut av selve innsjøen, som du ser under isen.

En del av disse innsjøene ligger i stummende mørke og i isolasjon fra omverdenen, og kan inneholde miljøer som har vært isolert i lang tid. Rundt 250 innsjøer finnes mellom isen og grunnfjellet i innlandet på Antarktis, ifølge en ny studie i tidsskriftet Science Advances.

Disse innsjøene er også interessante for folk som jobber med muligheten for liv andre steder i solsystemet. Ismånen Europa kan for eksempel ha et flytende hav under isen, og NASA bestemte nylig at en sonde skal reise dit i 2024.

To forskere ved blant annet University of Cambridge har gjort en teoretisk vurdering av hvordan disse innsjøene kan inneholde og støtte liv, selv i et så ekstremt miljø.

En illustrasjon av innsjøer og elver under iskappen over det Antarktiske kontinentet.

Liv under isen?

Noen få innsjøer har blitt undersøkt for mikroorganismer, og selv om det fortsatt er usikkert, virker det som om visse steder kan ha mikroskopisk liv - for eksempel bakterier.

Det ble funnet bakterier i Lake Mercer, som ligger under 1000 meter med is, ifølge Nature, men denne er ikke like isolert som andre innsjøer under isen kan være.

Samtidig er det mulig at det finnes til nå uoppdagede mikroorganismer i Vostoksjøen, men det er svært vanskelig å ta helt rene vannprøver uten at de forurenses av mikroorganismer underveis, ifølge denne studien fra 2016.

I 2017 ble det hevdet at det er funnet flere typer mikroorganismer i Vostoksjøen, ifølge nyhetsnettstedet Livescience.

Det er foreløpig usikkert om det kan finnes mer komplekse former for liv i disse innsjøene.

Men hvordan kan det i det hele tatt finnes flytende vann der nede?

Omrisset av digre Vostok-sjøen sett fra satelitt. Innsjøen er tusenvis av meter under isen, og er 250 kilometer lang.

Trykk og varme

Disse innsjøene bærer vekten av all isen over seg, noe som får et sjikte med is mellom vannet og isen til å smelte. Is smelter under trykk, et fenomen som kalles regelasjon.

Trykket er så kraftig at vannet i innsjøene holder flere minusgrader, uten å fryse igjen.

Samtidig ligger disse innsjøene dypt nede i jordskorpa, og blir varmet opp fra dypere ned i jorda. Vostok-sjøen ligger for eksempel 500 meter under havnivået.

Denne oppvarmingen fra bunnen skaper strømmer i innsjøene, som kan frakte næringsstoffer rundt. Disse næringsstoffene kommer blant annet fra den smeltende isen over, ifølge den nye studien i Science Advances.

Bevegelsene skaper kanskje nok sirkulasjon til å spre næringsstoffer og oksygen gjennom vannet, og kan kanskje holde mikroorganismer i live.

Den nye analysen gir noen pekepinner på hvor man kan lete etter mulig liv i disse innsjøene. Innsjøer som ligger under is som er mindre enn 3100 meter tykk, vil ha et ganske stillestående lag med vann rett under is-grensen, som mikses lite med resten av innsjøen. Derfor anbefaler de at prøver burde tas minst en meter under dette laget.

Det er likevel mye usikkerhet knyttet til hva som skjer i disse innsjøene under isen. I løpet av tiden framover skal det kanskje bores i en av disse isolerte innsjøene under isen, i en innsjø kalt Lake CECs.

Den er oppkalt etter Centro de Estudios Cientificos i Chile, som oppdaget innsjøen.

Referanse:

Couston mfl: Dynamic flows create potentially habitable conditions in Antarctic subglacial lakes. Sci adv. 2021. DOI: 10.1126/sciadv.abc3972 . Sammendrag

Powered by Labrador CMS