Den årlige issmeltingen har økt de siste 30 årene.

Ny forskning viser hvor mye is som har forsvunnet fra kloden siden 90-tallet

Det blir 1,3 billioner tonn mindre is årlig.

Britiske forskere har brukt i hovedsak satellitt-data for å studere istapet i verden fra 1994 til 2017. Det inkluderer is ved polene samt 215 000 isbreer.

- Dette er vel den første studien meg bekjent som så grundig har sett på alle iskomponentene på jorden. Det eneste som mangler er permafrost, sier Tore Furevik til forskning.no.

Furevik er direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning og professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen. Han har ikke deltatt i studien.

Dette er tallene for hvor mye is som er borte siden 1994, ifølge studien:

  • Sjøis i Arktis: 7,6 billoner tonn
  • Isbremmer i Antarktis: 6,5 billioner tonn
  • Isbreer i fjellet: 6,1 billioner tonn
  • Innlandsis på Grønland: 3,8 billioner tonn
  • Innlandsis i Antarktis: 2,5 billioner tonn
  • Sjøis i Sørishavet: 0,9 billioner tonn.

Store tall

Til sammen er det 28 billioner tonn mindre is i verden enn det var i 1994.

Det er ikke så lett å se for seg billioner av tonn. En isbit på en billion tonn ville vært 10 000 * 10 000 * 10 000 meter, høyere enn Mount Everest.

Det går også an å regne ut hvor mange tonn istapet ville utgjort i sekundet.

- Hvis du ser på sjøissmeltingen i Arktis de siste 20 årene, er den på mer enn 10 000 tonn i sekundet, sier Furevik.

Det utgjør fire store svømmebasseng med olympiske mål på 50 *25*2 meter - i sekundet.

- Om du ser totalt globalt så er det cirka 15 slike svømmebasseng i sekundet. Så det er vanvittige mengder med vann det er snakk om, sier Furevik.

Varmere ved Antarktishalvøya

Mønsteret av issmelting er forskjellig i nord og sør.

- I nord har du et hav som er omkransa av land, mens i sør har du et kontinent som er omkransa av hav, sier Furevik.

- Geografisk er det veldig ulikt. Det gjør og at oppvarmingen i nord er mye større i enn i sør.

Antarktishalvøya merket med en firkant.

Omtrent hele Antarktis er dekket av tykk innlandsis og denne vil ikke forsvinne før eventuelt om tusenvis av år.

- Men så er det et unntak, og det er Antarktishalvøya vest i Antarktis, den delen som strekker seg opp mot Sør-Amerika, sier Furevik.

- Der har en fått en veldig kraftig oppvarming og endring i isdekket.

Mindre og tynnere is i Arktis

Sjøisen i sør blir nesten borte om sommeren og det er normalt. Sjøisen i Arktis vokser om vinteren og krymper om sommeren.

I Arktis er sommerisen omtrent halvert i utstrekning og isen har blitt mye tynnere, forklarer Furevik.

Sjøis bidrar ikke til havnivåstigning. Men mindre sjøis betyr at mindre stråling fra sola blir reflektert, og isteden varmer opp mørkt hav. Sjøisen påvirker også økosystemer og kan virke inn på havstrømmer og værmønstre, ifølge forskningsartikkelen.

Halvparten fra land

Halvparten av istapet er fra land: fra Grønland, Antarktis og isbreer i fjellet. Dette har hevet havnivået med 3,5 centimeter, følge den nye studien.

Det årlige istapet har samlet sett økt med 57 prosent siden 90-tallet, fra 0,8 til 1,3 billioner tonn i året.

- Det som bekymrer forskere mest er nok det som skjer på Grønland og i vestlige deler av Antarktis, sier Furevik.

- Der har det har vært et veldig tydelig signal i løpet av de siste 20 årene at en har fått en akselerasjon i tap av is. Både at det smelter mer fra overflaten men og at isbreene sklir fortere ut i havet og knekker av og smelter der.

Om akselerasjonen fortsetter, kan havnivåstigningen i fremtiden bli høyere enn tidligere beregnet, sier Furevik.

Bruker satellitter

Furevik sier at studien er grundig og god, og at tallene er i tråd med det som var kjent fra før.

- Det som var mest nytt for meg var hvor stor effekt det har vært av smelting av isbremmen - flytende isbreer, i Antarktis. At det var nesten like stor effekt som isen i Arktis i volum.

I studien er det brukt forskjellige typer satellittdata.

- Her har man etter hvert fått veldig gode måter å måle ismassen på, sier Furevik.

Forskere ser på utbredelsen av isen ved hjelp av bilder, de kan måle massen ved å se på endringer av tyngdefelt, og tykkelsen ved å måle avstanden fra isoveroverflaten til satellitten.

I denne studien er det også brukt modelleringer der det ikke er god nok informasjon fra satellittene.

Referanse:

Thomas Slater, m. fl: «Earth's ice imbalance», The Cryosphere, 25. januar 2021.

Powered by Labrador CMS