I en ny studie i Nature Geoscience har forskere funnet spor på havbunnen som forteller om breens fortid. Det viser seg at den har trukket seg raskere tilbake tidligere.
Dommedagsbre?
Thwaitesbreen kalles også «dommedagsbreen», som var tittel på en artikkel i magasinet Rolling Stone i 2017.
Kallenavnet kommer av at breen vil øke havnivået dersom den skulle kollapse. Hvis breen forsvinner, vil det alene øke havnivået med 65 centimeter. Dette kan destabilisere resten av Vest-Antarktis, noe som kan føre til inntil 3,3 meter med havnivåstigning.
Det vil i så fall forandre verdens kystlinjer.
Istapet fra breen kan akselerere innen noen tiår. Men en eventuell kollaps av isbreen og isen rundt vil ta flere århundrer, presiserte det internasjonale teamet som forsker på Thwaites i en artikkel fra CIRES.
De bruker ikke begrepet «dommedagsbre», da det gir inntrykk av at katastrofen vil skje plutselig og er uunngåelig, noe som ikke stemmer.
Likevel, forskere forsøker å få bedre kunnskap om hvordan breen vil endre seg fremover og hvor mye Thwaits vil bidra til havnivåstigning.
Thwaites befinner seg inni den røde firkanten.(Bilde: Alexrk2, Wikimedia Commons, CC BY-SA 3.0, redigert av Elise Kjørstad)
En joker
Nå står Thwaites for fire prosent av den årlige havnivåstigningen. Bidraget kan komme til å øke fremover.
– Thwaites er en av de store jokerne når det kommer til havnivået fremover, sier Elin Darelius, professor i oseanografi ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret for klimaforskning.
Darelius har selv vært på flere tokt til Antarktis for å studere isen.
Siger sakte mot kysten
Annonse
I Vest-Antarktis ligger mye av grunnfjellet under havnivå. Innlandsisen hviler på det som en gang var havbunn, ifølge en artikkel i The Conversation.
Berggrunnen som Thwaites ligger på, er også under havnivå.
Der isbreen «strømmer» ut i Amundsenhavet, møtes flere hundre meter tykk is og havvann.
Isen på Antarktis er ikke helt fast og stillestående. Den er ganske plastisk, forteller Katrine Husum til forskning.no. Hun er forsker ved Norsk Polarinstitutt.
Som i breer i fjellet siger isen sakte utover fra de høyeste sonene og mot kysten.
– Du har snø som faller på den om vinteren og blir liggende. Om sommeren så smelter noe av det av, sier Husum.
Snø hoper seg opp på breene og blir til mer is. Nede ved kysten brekker isfjell av der breen møter havet. Breen smelter også eller blir smeltet fra undersiden av havvann som har med seg varme.
Noen steder på Antarktis er denne runddansen ute av balanse. Mer is går tapt enn det som fylles på.
Sprekker opp
Forskning de siste årene har avdekket at Thwaites-breen endrer seg på flere måter.
Isbremmen er i ferd med å revne og kollapse.
– Antarktis er et kontinent med veldig tykk iskappe, den flyer ut mot kysten. På et punkt så blir havet så dypt eller isen så tynn at den kan flyte. Da kaller vi det en isbrem, sier Darelius ved Bjerknessenteret.
Store sprekker har oppstått i isbremmen på Thwaites-breen.
På en pressekonferanse i 2021 fortalte forskere i The International Thwaites Glacier Collaboration at det er sannsynlig at bremmen vil kollapse innen fem til ti år.
Det er i så fall ikke første gang det skjer i Antarktis.
Isbremmen foran Thwaitesbreen. Den er i ferd med å sprekke opp. De fargede linjene viser hvor breens grunningslinje befinner seg (og øverst i bilde, isbremmens støtte på et undervannsfjell). Grunningslinjen er der hvor isen går helt ned til berggrunnen, før den smalner og blir til isbrem. Denne linjen flytter seg stadig bakover. Den svarte stiplede linjen viser hvor grunningslinjen var i 2017. Den gule er fra 1992.(Bilde: Alastair Graham/University of South Florida)
Bremsen løsner
I 2002 kollapset en isbrem kalt Larsen B i løpet av tre uker.
Lillebroren, Larsen A, gikk i oppløsning i 1995. Larsen C har og Wilkins har også mistet store flak. Alle lå ved Antarktishalvøya i Vest-Antarktis, der oppvarmingen er sterkest.
Til sammen har 6,5 billioner tonn is gått tapt fra isbremmer i Antarktis siden 90-tallet.
Når en isbrem blir tynnere og brekker opp, påvirker det ikke havnivået, siden de allerede flyter på havet.
– Det er det samme som når du har en isbit i et glass cola. Når isbiten smelter, så spiller ikke det noen rolle. Det blir samme nivå i glasset, sier Elin Darelius.
Isbremmer som brekker opp kan likevel ha noe å si for hvor stor havnivåstigningen blir.
Isbremmer støtter og bremser breene. Når de forsvinner, kan is inne på Antarktis begynne å strømme ut raskere.
Annonse
– Om isen som ligger på land beveger seg raskere ut mot havet, da stiger havet, sier Darelius.
Det skjedde etter Larsen B-bremmen kollapset. Isbreer bak begynte å strømme åtte ganger raskere ut mot havet.
Fremstilling av fronten på en bre som møter vann. Isbremmen stikker ut øverst. Grunningslinjen, der isbreen ligger på berggrunnen er markert med svart pil (grounding line).(Bilde: antarcticglaciers.org)
Vann trenger inn under foten av breen
Isbremmen tykner og skråner inn mot isbreen som hviler på berggrunnen under vann.
Det punktet hvor isen har kontakt med berggrunnen kalles grunningslinjen.
Vann som har med seg varme, strømmer inn under isbremmen og tærer på breen underfra.
Forskere har målt temperaturen ved grunningslinjen til Thwaites. De fant ut at vannet her holder et par grader over frysepunktet, mer nok til å tære på isen.
– Da smelter isbremmen raskt fra undersiden og grunningslinjen flytter seg langsomt bakover, sier Darelius.
Det gjør at sonen der breen ligger på fast grunn, stadig flytter seg bakover.
Breen flytter seg bakover flere hundre meter i året. Den har rygget 14 kilometer siden 1992.
Bildet viser topografien til berggrunnen til Antarktis. Rødt og gult er over havnivå, mørkeblått er dypt under havnivå.(Bilde: Bedmap2; Fretwell 2013)
På toppen av en bakke
Noe av det som er skummelt med Thwaites, er at berggrunnen under breen blir dypere inn mot kontinentet.
– Berggrunnen heller inn mot land. Man kan forestille seg at breen står på toppen av en bakke, sier Katrine Husum ved Norsk Polarinstitutt.
Annonse
– Hvis den plutselig slipper og sklir nedover, så er de problematisk fordi istapet kan bli akselerert.
Ettersom varmere vann smelter breen fra undersiden og flytter grunningslinjen bakover, vil tykkere og tykkere is løftes fra underlaget og kunne brekke av. Også is som var på land, havner da i havet. Det forklares i en video fra Thwaites-samarbeidet.
Grunningslinjen ligger nå på omtrent 600 meter under havnivå, sier Darelius. Lenger sør hviler isen på berggrunnen 1200 meter under havnivå.
– Hvis grunningslinjen flyttes bakover i bassenget så kan ting skje ganske fort, da kan mye av isbreen bli til isbrem, sier Darelius.
Har tatt bilder av havbunnen
Det er ulike modeller på hvor fort det kan gå. Prosessene ved grunningslinjen forstår man ikke hundre prosent, sier Husum.
Hun er derfor begeistret for en ny studie i Nature Geoscience, som viser hvordan isbreen har reagert i fortiden.
Forskere har brukt et undervannsfartøy for å ta detaljerte bilder av havbunnen fremfor breen. De har sett på en forhøyning på havbunnen kalt The Bump.
Riller på havbunnen viser hvor breens grunningslinje har befunnet seg tidligere.(Bilde: Ali Graham)
Duppet med tidevannet
Forskerne oppdaget riller på havbunnen som typisk var 20 centimeter høye og lå med sju meters mellomrom.
Forskerne fant ut at mønsteret passet med tidevannet. Rillene ble laget når den tidligere grunningslinjen trakk seg tilbake og samtidig daglig duppet opp og ned med tidevannet.
– For hver gang breen har blitt løftet av tidevannet og gått tilbake, så har det blitt en liten bump på bunnen. De er større når det er springflo. Da kan de se eksakt hvordan grunningslinjen flyttet bakover dag for dag, sier Darelius.
Forskerne så også at breen minst en gang i løpet av 200 år, plutselig trakk seg raskere tilbake. Den rygget med en hastighet på 2,1 kilometer per år over en periode på under seks måneder. Det er dobbelt så raskt som i dag.
– Forsiktig optimistisk
– Det er en utrolig spennende studie med superviktige data som hjelper oss med å forstå disse prosessene. Det viktigste er at de har sett hvor raskt breen kan trekke seg tilbake, sier Husum ved Norsk Polarinstitutt.
Hva tror forskerne om breens fremtid. Er de bekymret?
– Jeg er bekymret, men også håpefull for at vi begrenser våre CO2 utslipp, da er det kanskje en sjanse for at vi kan holde status quo. Jeg er bekymret, men forsiktig optimistisk, sier Husum.
