I Norge er de ville reinsdyrene blant dyra som blir påvirket i negativ retning når vi bygger for eksempel veier på tvers av gamle vandringsruter. (Foto: Colourbox)
Ville dyr beveger seg mindre i nærheten av mennesker
Men det er ikke nødvendigvis noen katastrofe, mener forsker. For noen arter gjør vi nemlig livet lettere.
Ved hjelp av GPS har forskere fulgt bevegelsene til 803 dyr fra 57 forskjellige arter over hele verden for å se om vandringsmønsteret blir påvirket av menneskelig aktivitet.
Det er ikke så veldig overraskende at studien slår fast at dyrene legger om ruta si når mennesker gjør inngrep i gamle jaktmarker.
På tvers av både dyrearter og landegrenser vandrer ville pattedyr bare halvparten så langt som det de ville gjort i et friere og åpnere landskap, konkluderer forskerne.
– Resultatene viser hvor dramatisk vi mennesker påvirker økologien til alle arter på kloden, sier seniorforsker John Linnell på nettsidene til Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Overfor forskning.no understreker han imidlertid at mindre bevegelse ikke nødvendigvis bør få alarmklokkene til å klemte.
– Det er sikkert et forstyrrende funn, men vi kan også bruke det til å vise at disse dyrene har vært i stand til å tilpasse seg en menneskemodifiserte verden.
– Vi har endret økologien til dyra, men de er fortsatt der, sier Linnell i en e-post til forskning.no.
Finner lettere mat
Rådyr kan for eksempel dra nytte av at vi endrer landskapet.
– I områder med jordbruk har rådyra tilgang på fôring om vinteren og næringsrike planter i de beste områdene om sommeren, sier professor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo.
Mysterud og Linnell er blant dem som har bidratt med norske dyrevandringer til den verdensomspennende studien.
– Også hjorten nyter godt av tilgang på innmark og enger, sier Mysterud i en e-post til forskning.no.
Oppstykket reinsdyrbestand
Villreinen er det verre med.
– Fragmentering av landskapet og barrierer i form av infrastruktur hindrer mange steder reinens tradisjonelle sesongtrekk, forklarer Linnell.
Mysterud trekker fram den tidligere sammenhengende bestanden av reinsdyr i Langfjella. Den er nå delt opp i flere mindre bestander som er adskilt av veier, og det blir mindre blanding av dyra.
– Tilsvarende prosesser har kommet lenger i mange andre deler av verden, men trenden er lik for reinsdyra i Norge, sier Mysterud.
Ikke bra for sebra
For noen arter kan dette bli dramatisk.
– Sebraen, som vandrer over store avstander i det fri, kan ikke lenger eksistere i nærheten av mennesker, sier Kamran Safi ved Max Planck-instituttet i Tyskland.
– Mindre plass og oppstykking av leveområdene fører til at det blir færre individer, advarer han i en pressemelding.
Referanse:
Tucker, Linnell, Mysterud mfl: Moving in the Anthropocene: Global reductions in terrestrial mammalian movements. Science, januar 2018, doi: 10.1126/science.aam9712. Sammendrag
