I løpet av de siste tiåra har stadig mer forskning pekt i retning av at mye sukker kan være skadelig for helsa. Folk flest spiser mer enn de burde, og sukkerholdig leskedrikk er en vesentlig kilde. 

• Les også: Da forskningen viste at sukker var sunt

Et mulig tiltak for å begrense sukkerkonsumet, er å øke prisene på nettopp sukkerdrikker.

I januar 2017 innførte byen Philadelphia i USA en betydelig avgift på brus og andre sukkerholdige drikker. Avgiften gjaldt også lett-drikker med kunstige søtstoffer, men ikke for flaskevann.

Dermed hadde byen rett og slett satt opp et naturlig eksperiment. Ville avgiften få folk til å begrense leskedrikkforbruket?

Yichen Zhong og kollegaene hennes har forsket på akkurat det. Og nylig ble de første resultatene publisert i American Journal of Preventive Medicine.

Mindre brus, mer vann

Zhong og kollegaene har sammenlignet resultatene fra spørreundersøkelser om brusdrikking i desember 2016 med tilsvarende informasjon fra januar og februar 2017, etter at avgiften var innført. Forskerne tok også med resultater fra områder utenfor Philadelphia, der det ikke var noen avgift.

Det viste seg at konsumet av flere typer leskedrikk sank i Philadelphia.

Tallene viste at 40 prosent færre drakk brus daglig i den siste perioden, mens hele 64 prosent færre fikk i seg energidrikker hver dag. Derimot var forbruket av flaskevann 58 prosent høyere etter at avgiften ble innført.

Men det så ikke ut til at avgiften hadde like stor avskrekkende effekt på alle drikker. Det var for eksempel ingen forskjell i inntaket av sukrede fruktdrikker. Kanskje fordi folk anser dette som sunnere, og velger å kjøpe slike drikker til tross for den økte prisen.

Endret ikke lett-vaner

Det var heller ikke noen særlig forskjell i forbruket av lett-drikker.

Det er også mer uklart hvordan kunstige søtningsmidler virker på helsa. Noen studier har for eksempel konkludert med at lettbrus er koblet til større risiko for fedme, mens andre undersøkelser peker mot at kalorifri brus hjelper mot overvekt.

Noen undersøkelser har antydet at stoffene er koblet til endringer i tarmfloraen eller risiko for fedme og hjertesykdom. Men flere studier har fått kritikk, for eksempel fordi de undersøker doser av søtstoff som ligger hinsides noe et menneske vil kunne innta. Det er også ikke uvanlig at resultatene blir mistolket når de presenteres i mediene.

• Les også: Handler lettbrus mest om moral?

Noen forskere er likevel fortsatt skeptiske til bruk av mye kunstige søtstoffer.

Interesse for tiltak mot leskedrikker

På fjorårets Obesity Week, en av verdens største konferanser om fedme, var det interesse nettopp for tiltak for å begrense forbruket av sukkerdrikke.

Avgifter og restriksjoner på usunne matvarer er svært viktig for å kunne forebygge fedme, sa Jøran Hjelmesæth den gangen. Han er professor ved Universitetet i Oslo og leder for Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold.

Derfor er det nok mange som vil følger med på hvordan det går med eksperimentet i Philadelphia.

Hvorvidt avgiftene virkelig kommer til å redusere folks inntak av sukkerholdige drikker på lengre sikt, kan bare framtidige undersøkelser si noe om.

Referanse:

Yichen Zhon g, A. H. Auchincloss, B. K. Lee, G. P. Kanter, The Short-Term Impacts of the Philadelphia Beverage Tax on Beverage Consumption, American Journal of Preventive Medicine, april 2018. Sammendrag.