Barna i en europeisk undersøkelse fikk i seg nærmere 100 gram sukker hver dag. Det tilsvarer 33 sukkerbiter, eller mer enn én liter brus om dagen. Men sukkeret kan også komme fra sunnere matvarer, som frukt og melk.

Dersom maten er tilsatt mye sukker, er det usunt for barna. Studien skiller ikke mellom tilsatt sukker, som det er mye av i saft, brus, kaker og godteri, og mat som naturlig inneholder sukker.

Det totale sukkertallet er likevel høyt, mener en av forskerne bak studien.

– Forbruket av kraftig sukrede matvarer, som godteri og brus, er for høyt blant europeiske barn, sier svenske Christel Larsson, professor i ernæringsvitenskap ved Göteborgs universitet.

Verst i Tyskland

Sverige, Belgia, Tyskland, Estland, Ungarn, Spania, Italia og Kypros deltok i studien under det europeiske Idefics-prosjektet.

I overkant av 9000 barn mellom 2 og 9 år ble undersøkt i 2007 og 2008.

For barna i undersøkelsen utgjør sukkeret i gjennomsnitt en fjerdedel av energien de får fra mat.

Verst står det til i Tyskland, der barna får 30 prosent av energien fra sukker. Sverige ligger midt på treet med 22 prosent.

• Les også: Barna kan bestikkes til å spise sunt

Både i Sverige og i Norge anbefaler helsemyndighetene at tilsatt sukker ikke utgjør mer enn ti prosent av energiinntaket.

Den europeiske studien har ikke tall for andelen tilsatt sukker.

Larsson viser til tall fra Sverige, der andelen tilsatt sukker økte fra 1980-tallet til 2003. Svenske åtteåringer fikk i 2003 minst 12 prosent av energiinntaket sitt fra sukrose, som er en del av det tilsatte sukkeret. Det finnes ikke nyere tall enn dette.

– Brus betyr mest

Norge er ikke med i undersøkelsen. Her var den siste store undersøkelsen av barn UngKost-undersøkelsen i 2000. Den viste at fireåringer fikk 15 prosent av energiinntaket sitt fra tilsatt sukker.

Forbruket av tilsatt sukker hos befolkningen sett under ett har gått ned de siste årene, viser Helsedirektoratets årlige undersøkelser. De anslår at inntaket av sukker har minsket også blant de unge. Det gjelder for eksempel for toåringer fra slutten av 1990-årene fram til 2007.

• Les også: Barn som spiser usunt blir tykkere enn før

Norske barn er sannsynligvis ikke særlig annerledes enn svenske, ifølge Christian A. Drevon, professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Brus er det som betyr mest for sukkerinntaket i Norge. Selv om inntaket av sukkerholdig brus har blitt mindre, er vi fortsatt blant dem som drikker mest brus i verden. Vi spiser dessuten mye godteri, sier han.

Saft er også en sikker sukkerkilde.

Fest i helgene

Barna i Europa spiser mye sukker gjennom hele uka, men sukkerfesten topper seg i helgene.

Likevel får de ikke i seg mer energi totalt i helgene, viser den europeiske undersøkelsen.

– Det tyder på at sukkerinntaket i helgene skjer på bekostning av energi fra annen mat, sier Larsson.

Hun er bekymret for konsekvensene av ubalansen i kostholdet, om sukkeret kommer fra godteri heller enn frukt og juice.

– Den største helsefaren er at man i tidlig alder venner seg til et høyt inntak av sukkerrik kost som gir mye energi, men lite næring. Det kan føre til negative konsekvenser for tannhelsen, og til en økt risiko for overvekt dersom ubalansen mellom energiinntak og fysisk aktivitet vedvarer, sier Larsson.

Venner seg til søtsmaken

Postdoktor Anne Lene Kristiansen ved Universitetet i Oslo deler bekymringen.

– På kort sikt er det et problem dersom barna får i seg sukker i stedet for de vitaminene og mineralene de trenger. Barn som vokser trenger energiriktig kost mer enn voksne gjør, fordi de skal bygge opp kroppen, sier Kristiansen, som forsker på kosthold blant barn.

– Barna tar med seg vaner videre. Drikker du mye brus, kan du få en preferanse for det søte, og velger søtere mat seinere i livet.

Usikker metode

Den europeiske studien er en spørreundersøkelse der foreldrene til barna ble bedt om å oppgi hva barna hadde fått i seg det siste døgnet. Forskerne samlet også inn data om hva barna spiste og drakk på skole og i barnehage.

• Les også: Foreldrene har ansvar for barnas overvekt

Drevon sier at det er umulig å måle sukkerinntaket på en objektiv måte. Derfor er spørreundersøkelser av mange mennesker blant de beste metodene. Men slike undersøkelser er svært usikre fordi folk ofte oppgir å få i seg mindre sukker enn de egentlig gjør.

– De vet det er usunt, og kan sminke virkeligheten, sier Drevon.

Referanse:

Svensson, Å., m.fl.: European children's sugar intake on weekdays versus weekends: the IDEFICS study. European Journal of Clinical Nutrition, 14. mai 2014.