Er aspartam farlig? Det spørsmålet har i mange år vært kontroversielt blant forbrukere, forskere og myndigheter, men nylig konkluderte EUs matvarepanel med at stoffet ikke er farlig i de tillatte mengdene. Ikke alle forskere er enige. (Foto: Roger Neumann, VG)
EU mener Aspartam er trygt, men ikke alle forskere er enige
Flere forskere mener vi kan for lite om langtidseffektene.
DitteSvane-Knudsenjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Aspartam ble friskmeldt i desember i fjor da EUs matvarepanel European Food Safety Authority (EFSA) kom ut med en rapport som avviste kreftfaren.
EFSAs Vitenskapelige panel for tilsetningsstoffer og næringsstoffer (ANS-panelet) la fram en omfattende gjennomgang av alle vitenskapelige studier av aspartam som noensinne er gjennomført – både publiserte og ikke-publiserte.
Det er imidlertid ikke alle forskere som er enige, og myndighetenes anbefalinger har også tidligere blitt møtt med kritikk.
Rapporten: Aspartam gir ikke kreft
– Vi har med denne grundige undersøkelsen bekreftet at søtstoffet er sikkert for forbrukerne i de akseptable daglig dosene. Jeg vil understreke at dette er den første komplette sikkerhetsvurderingen av aspartam, hvor vi har gjennomgått og tatt med all relevant litteratur, mer enn 600 studier, mener Alicja Mortensen
Hun er giftforsker og formann for ekspertpanelet som står bak rapporten. Hun arbeider til daglig som seniorforsker ved Danmark Tekniske Universitet (DTU).
EFSA avviser mistanker om at aspartam kan medføre skader på genene, føre til kreft, skade hjernen eller nervesystemet. Mortensen håper dette kan sette en stopper for kontroversene om aspartam.
– For en forbruker kan det være vanskelig å skille mellom vitenskapelig litteratur og annen litteratur. Det kan føre til forvirring og gjøre folk utrygge, sier Mortensen.
Ønsker flere studier
Enkelte eksperter er imidlertid uenige med myndighetene. Noen forskere mener nemlig at kritiske studier har blitt oversett.
En av disse forskerne er førsteamanuensis Thorhallur Halldorsson fra Islands Universitet, som står bak en oppsiktsvekkende studie fra 2010, av 59 334 gravide kvinner. Studien viste at brus med kunstige søtstoffer økte risikoen for å føde for tidlig.
Vi har bedt Halldorsson kommentere EFSAs nye konklusjoner.
– EFSA viser at det ikke er helseskadelig å drikke light-brus i begrensede mengder, sier Halldorsson.
– Men det betyr ikke at aspartam er sunt, understreker han.
Halldorsson er enig i at aspartam ikke medfører noen helserisiko på kort sikt.
– Det er nesten alle enige i. Uenigheten går på langtidskonsekvensene på mennesker, og om man skal være ekstra forsiktig overfor følsomme grupper som barn og gravide.
Når det gjelder overforbruk av sukker, har man identifisert langtidseffekten. Det har man ikke med søtstoffer. Så man kan ikke utelukke at det vil dukke opp noe i fremtiden, sier Halldorsson.
Han har tidligere kritisert EFSA for å basere anbefalingene sine på studier av lav kvalitet.
Annonse
– Det synes jeg fortsatt. Men den siste gjennomgangen er bedre, vedgår Halldorsson.
Han påpeker imidlertid han at han er uenig i konklusjonene.
– De konkluderer med at det er ufarlig. At aspartam er hundre prosent sikkert. Men det er relativt få studier som har undersøkt storforbrukere over tid. Det virker som rapporten er skrevet for å frikjenne aspartam. Men det er tross alt ikke et helsefremmende stoff.
Min personlige holdning er at den øvre grensen for aspartam virker for høy, sier han.
– Fremstår som industrivennlige
Thorhallur Halldorsson påpeker også at de fleste aspartamstudier er utført av industrien som produserer stoffet.
– Det gjelder fortsatt. EFSA fremstår som veldig industrivennlige når de konsekvent å avviser alle studier som finner tegn på at aspartam kan være helseskadelig, sier han og nevner den italienske forskeren Morando Soffritti.
– Jeg synes Soffritti har gjennomført en rekke veldesignede studier av langtidseffekter på mus. Men resultatene hans blir helt avfeid, sier Halldorsson.
Flere kritiske forskere
Morando Soffritti er leder av det uavhengige italienske forskningsinstituttet Ramazzini Institute, og forsker på kreft.
Han står blant annet bak flere store studier på mus. Aspartam førte til mer kreft, selv i doser som er tett på – eller lavere enn – den tillatte dosen for mennesker. Soffritti er langt mer kritisk enn Halldorsson.
Aspartam finnes blant annet i lettbrus og inneholder samme antall kalorier per gram som sukker. Men siden aspartam er om lag 200 ganger søtere enn sukker, trenger man bare veldig små mengder for å oppnå en søt smak. (Foto: Colourbox)
– Alle de studiene som har vist at aspartam er helseskadelig, har blitt klassifisert som utilstrekkelige, mens alle de studiene som frikjenner stoffet, har blitt godkjent. Det synes jeg er merkelig, sier Soffritti.
Annonse
Han og kollegene hans har gjennomført sin egen gjennomgang av studiene. Fastholder anklager
Soffritti og forskerteamet hans konkluderer med at studien firmaet bak aspartam, Searle, utførte på 1970-tallet, og som har vært grunnlaget for godkjenningen av stoffet, ikke viser at det er trygt.
– Disse studiene har vist seg å være utilfredsstillende i mange henseender, blant annet å være begrenset i design, gjennomføring og rapportering, skriver Soffritti.
– Kvinner og barn bør holde seg unna
Soffritti mener at aspartam kan være kreftfremkallende. Han anbefaler at barn og gravide kvinner bør holde seg unna stoffet inntil videre.
– Når det virker kreftfremkallende hos gnagere i flere forskjellige studier, er det grunn til å advare. Det poenget har EFSA avvist, sammen med alle de studiene som har påvist risiko, mener Soffritti.
– Jeg mener at de kritiske studiene blir gjentatt før man kan avvise dem. Men dessverre har dette blitt en ufruktbar, politisk diskusjon som til syvende og sist kan skade forbrukerne, sier han.
Ingen interessekonflikter i panelet
Alicja Mortensen opplyser at EFSAs ekspertpanel har gjennomgått all den vitenskapelige litteraturen som er tilgjengelig. Hun avviser også anklagene om at panelet er industrivennlig.
– Når det gjelder interessekonflikter, må vi opplyse om dette. EFSA bruker uavhengige eksperter og sikrer at det ikke er interessekonflikter i panelet. Og det er de samme strenge kravene som gjelder, uansett om studiene er utført av industrien eller uavhengige forskere, understreker hun.
Mener langtidseffekter er undersøkt
Ifølge Alicja Mortensen har langtidseffektene av aspartam blitt grundig undersøkt. Hun innrømmer imidlertid at den nye risikovurderingen ikke er hugget i stein.
Annonse
Risikovurdering er basert på den kunnskapen som er tilgjengelig. Hvis det kommer nye resultater, kan man gjennomføre en revurdering. EU har satt i gang en revurdering av sikkerheten for alle tidligere godkjente tilsetningsstoffer. Aspartam er ett av dem.
– Det er klart at vi hele tiden får bedre analysemetoder og ny kunnskap om mekanismene bak toksiske effekter. Kunnskapen utvikler seg hele tiden, sier hun.
Fakta:
Når et tilsetningsstoff skal sikkerhetsvurderes, er det alltid et spørsmål om mengden. Derfor fastsettes en akseptabelt daglig inntak (ADI).
Senere fastsetter myndigheter grensen for hvor mye som kan brukes i matvarer for å sikre at ADI ikke overskrides.
ADI for aspartam er 40 milligram daglig per kilo kroppsvekt. En liter lettbrus kan inneholde opp til 600 milligram aspartam.
En person som veier 60 kilo kan altså drikke 4 liter lettbrus eller spise om lag 1 kilo godteri (som kan ha 2000 milligram per kilo) hver dag. Man må imidlertid huske at mange andre dagligvarer også inneholder aspartam.
Fakta:
EFSAs nye rapport bygger på:
Alle de undersøkelsene som kreves av myndighetene i EU som dokumentasjon for at et stoff er ufarlig i de tillatte mengdene (det akseptable daglige inntaket, ADI, for aspartam er 40 milligram per kilo kroppsvekt per dag).
Andre vitenskapelige undersøkelser som er publisert etter at aspartam ble godkjent som tilsetningsstoff i EU (1984)
Fakta:
Den europeiske matvareorganisasjonen, EFSA, er en selvstendig institusjon under EU, som leverer forskningsbaserte risikovurderinger på matvareområdet.
EFSAs mandat gjelder ernæring, dyrehelse og velferd, plantebeskyttelse og plantehelse. På de områdene er det EFSAs oppgave å levere objektiv, uavhengig, forskningsbasert rådgivning og klar kommunikasjon som bygger på de nyeste forskningsresultatene.
Det er EU som finansierer EFSA, men institusjonen arbeider og fungerer uavhengig av EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EUs medlemsstater.
