Handler lettbrus mest om moral?

Redaktøren har ordet: Ikke drikk lettbrus - og iallefall ikke hver dag, er vanlige helseråd. Men hvorfor? Når du hverken blir tjukk eller syk av å drikke lettbrus.

Published

- Får man hvite flekker i hjernen av å drikke lettbrus? spurte datteren min da hun kom hjem fra skolen. Denne dramatiske helseinformasjonen hadde hun plukket opp i et friminutt.

Som lettbrusdrikker, med et lite avhengighetsforhold til cola light, har jeg lenge forundret meg over de mange drepende medieoppslagene. Lettbrus skal gi kreft, fedme, hjertetrøbbel og dårlige tenner - og søtstoffene er farlige.

Veien har vært svært kort fra enkelte rotteforsøk på amerikanske universiteter til oppslag i norske aviser og ukeblader.

Hvorfor er det slik? Hvorfor trigger lettbrus helsefrykt?

Vi reagerer ikke på de samme søtstoffene som finnes i lettbrus når vi spiser dem i ketchup og syltetøy. Vi reagerer ikke på samme måte på giftstoffene vi vet blir sprøytet på poteter og grønnsaker. Vi spiser uten å blunke bananer som er dyppet i kjemikalier for at de skal holde seg flekkfrie på den lange reisen til butikkene våre.

Det er ganske typisk at forskning som bekrefter resultatene fra tidligere studier, altså det man vet fra før, ikke får samme oppmerksomhet som de som kan vise til nye resultater.

Det er nok noe av forklaringen på at de mange studiene som viser at du ikke får kreft og ikke blir tjukk av lettbrus sjelden eller aldri får omtale i media.

Men kanskje vil vi bli skremt? Kanskje har vi behov for en fiende det er lett å gjøre noe med, det er enkelt å advare mot lettbrus, mens det er vanskeligere for oss å gjøre noe med luftforurensing og oppdrettsfisk pumpet full av penicillin.

Eller kanskje vi ikke helt tror på det? Er lettbrusen for oss i dag det trollene i eventyret var for folk før i tida? Vi liker å høre de farlige fortellingene, men tror ikke egentlig på dem.

Eller handler det om at lettbrus er vanskelig å forstå. Lettbrus er ikke håndfast som en potet eller en oppdrettsfisk, det er vann med ukjente ingredienser som vi ikke helt hva er. Kunstig søtstoff har en unaturlig klang, det kan da ikke være noe bra for oss.

Eller er det bare tradisjonell helsemoral? Jeg heller vel mest til det. At brus er et unødvendig produkt - vi kan jo bare drikke vann. Vi er vokst opp med lørdagsbrus, og det støter vårt norske puritanske hjerte at luksusvaren inntas hverdagslig. Vi skal fortjene godene, gå skitur før vi spiser kvikklunsjen – brus skal ikke være dagligvare.

Men la oss se på de påståtte helsefarene.

Gir ikke kreft

Lettbrus kan forårsake kreft VG

Det er søtningsstoffene i lettbrus som er utsatt for kreftspøkelset, og det er særlig dette oppslaget fra VG i 2005 som fortsatt vandrer på folkemunne og i nettforum.
Søtstoffet aspartam brukes i mange lettbrusmerker, og er det som har fått aller mest negativ oppmerksomhet.

Aspartam finnes i dag en rekke matvarer, fra drops til syltetøy, fra ketchup til tyggegummi, og altså i lettbrus – og det er godkjent av helse- og matmyndigheter i Norge.

Selv i landet der søksmålene står i kø mot bedrifter som selger produkter som gir helseskader, er anbefalingen fra myndighetene at søtstoffene er trygge. Både den amerikanske kreftforeningen og helsemyndighetene har vurdert forskningen og avviser kreftfare og andre helseskader eller –plager av aspartam.

Nylig kom også EFSA, EUs kommisjon for mattrygghet, ut med en forskningsgjennomgang på aspartam. De konkluderer også med at det ikke er helsefarlig.

Stoffet kom på markedet og ble først godkjent av amerikanske matmyndigheter i 1974, deretter i mange andre land.

Men det har blitt koblet til både blodkreft og hjernesvulster. Kanskje det er der ungdommenes frykt for hvite flekker i hjernen kommer fra?

Fordi aspartam så tidlig fikk et kreftrykte, har søtstoffet vært gjennomforsket. Nærmere tusen studier er gjort på stoffet, og de har ikke funnet forbindelse til kreft.

Men enkelte studier med negative resultater har kommet gjennom forsøk på labrotter som har fått ekstremt høye doser av stoffet – nærmest blitt forgiftet, og til og med da er årsak-virkning, altså aspartam- gir-kreft, så svakt påviselig at studiene har blitt sterkt kritisert av andre forskere.

Med så høye doser av et stoff i en rotte kan den få kreft av nesten hva som helst, fra gulrøtter til trykksverte.

Ekstreme doser aspartam ga også forandringer i hjernen på rotter i et forsøk, men de samme dosene gjorde ikke noe med hjernene til små apeunger i andre forsøk, noe som tyder på at aper og mennesker ikke er like sårbare som gnagere overfor aspartamforgiftning.

Dosene med søtstoffet er så store i forsøkene, at oversatt til lettbrusproposjoner ville vi drukne før vi ble forgiftet.

Det andre søtstoffet som brukes mye i lettbrus er Acesulfam K. Det er nyere og mindre kjent enn Aspartam, men har også skapt frykt for kreft. Heller ikke her har forskningen påvist noen forbindelse mellom søtningsstoffet og kreft.

Og begge stoffene forsvinner ut av kroppen med urinen, og avleires ikke i kroppen. Det burde svekke frykten for ukjente langtidsvirkninger.

Tjukk av drikke med 0 kalorier?

Lettbrus kan gjøre deg tung Aftenposten

Lettbrus kan lure deg til å spise mer TV2

Selv om kreftfaren er avblåst, er ikke all fare over. Avisoppslagene handler ofte om at man kan bli tjukk av lettbrus.

Egentlig er det en svært forunderlig påstand: for sunn fornuft tilsier at du ikke kan bli tjukk av drikke som ikke inneholder kalorier.

Men svaret skal ligge i hjernen.

Forklaringen i aviser og ukeblader handler ofte om at kroppen blir lurt. Du får noe søtt, men du får ikke energien som burde kommet med det søte – og da blir du fysen på noe faktisk sukkerholdig eller kaloririkt – for å gjenvinne balansen så å si.

Så det er altså ikke lettbrusen som gjør deg tjukk i og for seg, men det at du spiser mer fordi hjernen din er trigget av de kalorifattige søtstoffene.

Denne type avisoppslag har sin opprinnelse i noen dyrestudier. Forsøk med rotter bekrefter at søtningsstoffer kan få dyrene til å spise mer, og forskerne mener det er fordi den søte maten uten kalorier gir feil signaler til rottehjernen.

Det er altså mulig at hjernene våre kan bli forvirra av å få søtsmak som ikke kommer med høyenergimat.

Men det er litt pussig at denne mekanismen bare slås fast, uten noen diskusjon om den er mulig å stoppe, hvordan vi kan hjelpe hjernen til å skjønne at det ikke kommer mer søtt.

For vi mennesker er jo ikke fullstendige slaver av hjernens impulser. Vi kan styre oss. Denne effekten kan vel egentlig bremses ved hjelp av kunnskap om mekanismen – eller bare viljestyrke?

Vi opplever noe lignende når vi spiser bare en bit sjokolade. En søt bit gir lyst på mer søtt. Men da tar vi noen ganger ikke mer – uansett hva hjernen befaler.

Overvektige drikker lettbrus

En annen forklaring på sammenhengen mellom lettbrus og fedme er mindre deterministisk. Det handler om at lettbrus kan gi god samvittighet – vi drikker tross alt ikke sukkerbrus. Og dermed unner vi oss noe godt litt oftere – og det avleires på midjen.

For de aller fleste studiene klarer ikke å finne sammenhengen mellom lettbrus og fedme. For det vanskelige spørsmålet er: Gir lettbrus overvekt – eller drikker overvektige folk ganske enkelt mer lettbrus? Altså blir lettbrusdrikking ikke en årsak, men er et kjennetegn ved tjukke folk.

Det kan bare være at overvektige tenker på vekta og skifter til lettbrus. Det er en enkel ting å gjøre, du får beholdet godet, slipper kaloriene, men orker ikke de store tiltakene som faktisk monner.

I 2007 gjorde den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet en risikovurdering av drikker med sukker og søtstoffer. På bakgrunn av denne utredningen slo Mattilsynet og Helsedirektoratet fast at: ”å erstatte sukkerholdig drikke med vann og/eller varianter med søtstoff, vil redusere sukkerinntaket betydelig, spesielt blant barn og unge. Det vil på sikt kunne ha stor helseeffekt, særlig for å redusere risikoen for overvekt”.

I motsetning til avisoppslagene, sier altså norske helse- og matmyndigheter at lettbrus kan gi bedre helse, at lettbrus kan redusere overvekt, heller enn å fremme den.

Ikke så bra for tennene

Det lettbrus faktisk ikke er så bra for, er tennene.

Alle typer brus, med og uten sukker, senker PH-verdien i munnen, gjør emaljen mykere og kan gi skader.

Dette er ikke spesielt for brus, men gjelder for alle typer drikke med kullsyre som er tilsatt smak. For i smaken finnes fosforsyre og sitronsyre. Derfor er ikke vann med smak og kullsyre noe bedre for tennene enn lettbrus.

Også sure drikker som juice, vin, te og kaffe har dårlig effekt på tannemaljen.

Men det hele handler om drikkevaner.

Henger du fast i flaska og tekoppen og drikker små slurker hele dagen, så får spyttet ditt ikke tid til å nøytralisere syren i munnen, og emaljen kan få skade.

Drikker du sure drikker med gode pauser eller bare noen ganger om dagen, vil spyttet klare å gjøre jobben.

Skader verken hjerte eller nyrer

Også andre mulige negative helseeffekter har vært undersøkt i forhold til stoffene i lettbrus. Heller ikke her har forskerne funnet helseskader. Lettbrus gir ikke hjertetrøbbel, nyrevansker, psykiske problemer – og de påvirker ikke humøret, hukommelsen eller adferden din.

Likevel fortsetter mange å se på lettbrus med skepsis. Helserådgivere anbefaler vann i stedet og brus bare til helgebruk.

Umoralsk med lettbrus

For en stund siden snakket jeg med Runar Døving fra Markedshøyskolen om lettbrus. Han mente at skepsisen til lettbrus handler om redsel mot alt som er unaturlig, at e-stoffene gjør folk usikre.

De fleste e-stoffene er naturlige ingredienser, for eksempel kommer svartfargen i cola fra karamell (og den er også undersøkt, funnet problematisk i unaturlig store doser, men friskmeldt ved normale inntak).

Men e-stoffene har kunstige navn, og da blir vi bekymret.

Døving mente det er mye underliggende moral i ernæringsråd, og at det slår ut på lettbrusen. Når en kvinne får barn, blir hun oftest ansvarlig for familiens ernæring, og da mente Døving at hun vil plukke opp normene hun er vokst opp med. For en ting er hva du selv utsetter deg for, en annen ting er hva du gir til barna dine.

Lettbrus er et kommersielt produkt som kommer fra store selskaper, og da blir oppslagene også store, mener Døving. Forestillinger som bekrefter antagelser og frykt blir slått stort opp.

Brus som ikke er usunn

Det må liksom være noe galt med brus som ikke er usunn. Det er et produkt som ikke passer inn, som nå har blitt verken fetende eller farlig. Det passer ikke inn, og da oppstår mytene lett.

En annen forsker jeg snakket med var skeptisk til kunstige søtstoffer i brus fordi vi ikke trenger disse stoffene. De har bare en funksjon, og det er å gjøre brusen søt. Han mente vi må kvitte oss med illusjonen om at drikke må smake søtt. Han så rett og slett ikke poenget i lettbrus.

Nå er søtsmak noe vi mennesker liker, om ikke trenger. Så spørsmålet om hvorfor vi skal venne oss av med søtsmak om den verken er farlig eller usunn, står fortsatt ubesvart. Vi liker jo bær og frukt som er søte, men jeg har ennå ikke hørt noen si at denne søtsmaken er problematisk.

Dette er egentlig ikke et forsvar for lettbrus i og for seg. Selv om jeg altså drikker cola light. Men det er mer en undring over forskningsformidling.

I Norge selges det mye mat på poser. Krydderet er bestrålt, står det på noen av pakkene, er ikke det skremmende nok til avisoppslag? Posene inneholder en rekke ingredienser som er uforståelige for folk flest. Hvorfor vandrer ikke historiene om kjøttkakesausen på folkemunne? Disse stoffene blir forsket på også, hvorfor skriver ingen om de resultatene?

Salget av lettbrus har økt enormt og idag selges det mer lettbrus enn sukkerbrus. Saus har vi alltid spist, selv om den nå ofte kommer i pose. Men brus har vi ikke alltid drukket så ofte. Et nytt fenomen får mer oppmerksomhet enn et gammelt.
Og noen av oss drikker altså lettbrus hver dag.

Så er vi lettbrusdrikkere bedre informerte enn de fleste? Lar vi oss ikke narre av skremselsoppslagene? Er vi mindre lettskremte? Eller følger vi bedre med på helseinformasjon rundt lettbrus? Det kan hende.

Men antagelig drikker vi lettbrusen rett og slett fordi den er ….. god.