Da Donald Trump besøkte Nato-toppmøtet i mai 2017 gikk han til kraftig angrep på europeiske land som ikke betaler det de skal for forsvaret. Selv om forsvarsbudsjettene øker i mange land i Europa, mener han vi betaler altfor lite. Norge er ikke blant de verste i alliansen. Vi har mål om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar i 2024. Men hvordan skal pengene brukes? (Foto: REUTERS/Christian Hartmann/NTB Scanpix)
Hva skal Forsvaret bruke pengene sine på?
Norge, Sverige og Danmark øker nå forsvarsbudsjettene kraftig. Men politikerne aner ikke hvordan pengene skal brukes.
For første gang etter den kalde krigen forbereder de skandinaviske landene seg på nå at den over 70 år lange fredstiden kan ta slutt.
Alle de tre landene øker nå sine forsvarsbudsjetter.
Målsettingen er å komme opp mot 2 prosent av bruttonasjonalproduktet fram mot 2024, slik Nato-leder Jens Stoltenberg ønsker.
Det er ikke bare her i nord vi øker budsjettene. Natos medlemsland økte forsvarsbudsjettene med 4,1 prosent fra 2016 til 2017. Trenden har vært oppadgående siden 2014.
Men USAs president er likevel ikke fornøyd.
– Selv 2 prosent er ikke nok for å takle dagens veldig reelle og grusomme trusler, sa Donald Trump på Natos toppmøte i 2017.
Frykter feilinvesteringer
Når pengene nå plutselig drysser over Forsvaret etter 20 år med synkende budsjetter er det også grunn til bekymring, mener forskerne.
Det er utfordrende å bruke pengene fornuftig når man ikke vet om og hvordan trusselen rammer. Faren er at Forsvaret igjen bygger strukturer som ikke er bærekraftige.
Hvordan skal vi unngå at Forsvaret går i luksusfella?
Dette spørsmålet stilte norske, svenske og danske forsvarsforskere seg da de møttes til konferanse i regi av Institutt for forsvarsstudier (IFS) i Oslo denne uka.
– Feilinvesteringer kan få enorme konsekvenser på lang sikt, sa forsker Per Martin Norheim-Martinsen ved Forsvarets høgskole.
Han mener at selv etter 20 år med synkende budsjetter kjøper Forsvaret fortsatt «skreddersøm», til tross for en uttalt politisk målsetting om å kjøpe mer billig.
– Norske soldater har blitt vant til å ha det beste og vil ikke ta til takke med noe annet.
Russland bekymrer
Tone Skogen, statssekretær i Forsvarsdepartementet, presentere den dystre bakgrunnen for den økte satsingen på Forsvaret.
Russlands militære opptreden de siste årene gir grunn til bekymring, mener hun.
– Norge og våre interesser er under større sikkerhetspolitisk press enn på lenge. Flere foruroligende utviklingstrekk inntreffer samtidig og forsterker hverandre.
Den freden vi har levd med i over 70 år er ingen selvfølge lenger, sa hun.
– I de senere år har russisk aktivitet i nordområdene økt. Vi ser en omfattende tilførsel av nytt og modernisert utstyr. Øvelsene blir stadig mer kompliserte. Russernes evne til å nekte norske og allierte sjø- og luftoperasjoner i nordområdene er blitt styrket. Kritisk norsk infrastruktur, både sivil og militær, er allerede innenfor rekkevidden til russiske missilsystemer med høy presisjon.
Dette er årsaken til at et bredt flertall av norske politikere nå vil satse på Forsvaret for første gang siden den kalde krigen.
Har allerede fått økt kampkraft
Økt satsing på Forsvaret har allerede gitt Norge økt kampkraft, sa Skogen.
Det norske sjøforsvaret har nå flere seilingsdøgn med fregattene og ubåtene. Hæren har økt antall øvingsdøgn og er i ferd med å etablere ett nytt jegerkompani ved garnisonen i Sør-Varanger. Luftforsvaret har fått flere flytimer.
– Jo mer vi vet om hva som foregår i våre nordområder dess mindre er faren for at uheldige situasjoner foregår, som følge av misforståelser, mener statssekretæren.
Politikerne er vage
Vanligvis har politikere konkrete tiltak og vag finansiering. Men når det gjelder de økte forsvarsbudsjettene, er det motsatt. Det mener Espen Skjelland, forskningsdirektør ved Forsvarets forskningsinstitutt.
– De fire største partiene på Stortinget har arbeidet med å skaffe Norge mer penger til forsvar. Men pussig nok er partiene heller vage på hva pengene skal brukes til.
Det samme gjelder politikerne i Sverige og Danmark, kunne den svenske og danske forsvarsforskeren forteller.
Anbefaler ikke å drysse penger utover
Men ingen kan heller vite hvor langt pengene vil strekke. Ingen har regnet ordentlig på dette, mener Skjelland.
FFI har gjort en analyse av hvordan det er mest fornuftig å bruke pengene. De har kommet til at det mest opplagte alternativet, nemlig å fordele budsjettøkningen jevnt over dagens forsvar, er den dårligste.
– Årsaken er ikke at dagens forsvar er dårlig. Men økte budsjetter gjør det mulig å gjøre noe vi ikke har gjort før.
Økte forsvarsbudsjetter er en mulighet for å skaffe mer sikkerhet. Men lar vi være å bygge inn fleksibilitet i planene, risikerer Forsvaret å overinvestere, mener Skjelland.
