Den 13. november skrev nabolandet Sverige og 22 andre EU-land under en avtale om å samarbeide om å styrke det europeiske forsvarssamarbeidet. Hvor involvert Norge vil bli i dette samarbeidet, er høyst usikkert. Norsk forsvarsindustri kan være en trussel for samarbeidet. Svensk forsvarsmateriell, som her kampflyet SAAB Gripen, er med.

Europa styrker forsvaret – Norge kan bli stengt ute

EU-landene vil samarbeide om et europeisk forsvar. Men det er høyst usikkert hvilken rolle Norge vil få.

23.11 2017 05:00

Sikkerhetssituasjon i Europa har strammet seg til de siste årene.

Russland har vist seg mer aggressivt enn mange hadde ventet. I 2014 annekterte de Krim-halvøya i nabolandet Ukraina. Deretter ble de med på krig i Øst-Ukraina.

USAs president Donald Trump er en annen usikkerhetsskapene faktor. Europa – og ikke minst Norge – har alltid tenkt på USA som en nær alliert. Men USAs nye president er ikke like tydelig på at han vil hjelpe oss i en krise som forgjengerne hans har vært.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel er en av dem som mener at Europa nå må ta større ansvar for sin egen sikkerhet.

Mye skjer nå

– Det skjer mye i sikkerhets- og forsvarspolitikken i Europa nå, bekrefter Pernille Rieker. Hun er forsker ved Norsk utenrikspolitiske institutt (NUPI).


Pernille Rieker, forsker ved NUPI, mener det er uheldig at Norge ikke får være med i utviklingen av EUs nye forsvarspolitikk. (Foto: NUPI)

Nylig ble 23 medlemsland i EU enige om å opprette det nye organet PESCO. Dette er en forkortelse for permanent strukturert samarbeid om sikkerhet og forsvar. Målet er et tettere samarbeid om forsvarspolitikk i Europa.

Mye handler om å få til en bedre arbeidsdeling mellom mange små og mellomstore land som nå holder på med nesten det samme. Om landene heller deler på flere av oppgavene, kan de sammen bli mer effektive militært.

Ikke minst kan produksjonen av militært materiell bli mer effektiv. Et nytt felles fond for våpenforskning, European Defence Fund, ble etablert i sommer.

Kan bli stort

Rieker varsler at det europeiske forsvarssamarbeidet kan bli stort.

– Dette er viktige initiativer etter en periode med en rekke utfordringer i unionen. Nå viser en del land vilje til igjen å styrke integrasjonen. Og nå er det enkleste å få til dette på det forsvarspolitiske området. Der er det størst enighet om behovet og lettest å få resultater, sier Rieker. 

Hun peker på at forsvarspolitikk åpenbart er det området hvor det nå er lettest for EU å få til resultater. Det kan i seg selv bidra til å sette fart på det militære samarbeidet.

Samtidig peker hun på at samarbeid om forsvar og sikkerhet i Europa er en krevende sport. 

– Det har også vist seg tidligere at det er krevende å integrere dette feltet nettopp fordi det er sensitivt og nært knyttet til nasjonale interesser. Men i en verden preget av ustabilitet og usikkerhet rundt amerikanske sikkerhetsgarantier er behovet for tettere samarbeid større enn noen gang.

Bekymret for Norge

Hvilken rolle får utenforlandet Norge når EU styrker det europeiske forsvarssamarbeidet – og det kanskje skjer på bekostning av NATO-samarbeidet?

Norge er ikke medlem av EU. I utgangspunktet begrenser det hva vi får være med på. At Norge har mye våpenindustri, gjør det antakelig ikke lettere for oss.

Torbjørn Svensgård er administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening. Han er bekymret.


Torbjørn Svensgård, administrerende direktør i Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, er bekymret. (Foto: FSI)

Svensgård peker på fondet for forsvarforskning og utvikling. Et første utkast til en egen forordning for dette fondet er kommet fra EU-kommisjonen. Der er det formuleringer som effektivt stenger norsk industri ute, forteller han.

Kommisjonen forslår å bruke nesten fem milliarder kroner (500 millioner euro) over to år på å støtte europeiske programmer for utvikling av forsvarsmateriell.

Aftenposten skrev i juni at Norge gjerne vil være med på dette.

Men får vi være med?

Norsk industri på sidelinjen

I dag er det høyst usikkert om vi blir invitert inn det gode selskap.

– De to, tre første årene får nok norsk industri være med i forsvarsforskningen i Europa. Det som bekymrer oss er at vi ikke får være med på utviklingen, som kommer til å pågå parallelt, sier lederen for norsk forsvarsindustri.

Bedrifter som eies utenfor EU skal nemlig ikke få være med på dette, ifølge forslaget fra EU- kommisjonen. Et annet krav er at det som skal skje i programmet, må skje innenfor EUs geografiske grenser.

Norske og europeiske forskere kan samarbeide om forsvarsforskning. Men blir det deretter snakk om videre utvikling av for eksempel nye våpen og dette skjer som del av et europeisk programsamarbeid, får ikke norske industripartnere være med.

– Og det er bekymringsfullt. For det som det jobbes med i forskningen, skal senere skal løftes inn i utviklingen. 

Hvis dette blir malen for europeiske samarbeidsprosjekter framover på dette området, er dette en dramatisk situasjon, mener han. 

– Hvis en europeisk industripartner først utvikler et samarbeid med en norsk bedrift og deretter skal delta i et europeisk program, kan ikke den norske industripartneren få være med.

Det vil gjøre oss lite attraktive som partner i europeisk forsvarindustri-samarbeid mener Svensgård.

Klart etil sommeren

Hva EU velger å gjøre blir klart sommeren 2018.

Svensgård vet ikke sikkert hvor alvorlig det blir for norsk forsvarsindustri om EU stenger oss ute.

–  Det vil fortsatt bli mye samarbeid mellom enkeltland, som for eksempel samarbeidet mellom Tyskland og Norge på ubåter og missiler. USA er fortsatt det viktigste markedet for oss. Men Europa blir stadig viktigere.

EU har alltid vært åpne for Norge 

Pernille Rieke ved NUPI er ikke like bekymret på norsk forsvarsindustris vegne som Svensgård.

Hun tror at når dette samarbeidet begynner å ta form, vil EU i større grad være interessert i å få med seg tredjeland.

– Storbritannia er viktig militærmakt i Europa. EU vil derfor helt sikkert ønske å ha med seg britene etter hvert, mener hun.

– Ser du på utviklingen av EUs forsvars- og sikkerhetspolitikk, har EU alltid vært åpne for et samarbeid med Norge. Og den norske politiske ledelsen har alltid vært på tilbudssiden. 

Utfordringen er at Norge ikke får være med i selve utviklingen av EUs forsvarspolitikk, mener NUPI-forskeren.

– Ut fra et sikkerhetspolitiske ståsted, er det som skjer nå i Europa veldig positivt. Det vil styrke den europeiske forsvarsevnen og gjøre både EU og NATO sterkere, sier Rieker. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse